Hver eneste dag fra morgen til kveld hamrer norske medier løs på Israel med uhyrlige beskyldninger og krever at landet gir opp forsøket på å slå ut terror-organisasjonen Hamas som gikk til krig mot landet og massakrerte 1200 mennesker i oktober i fjor. Det hjelper ikke om israelske myndigheter forsøker å forklare at Hamas forskanser seg i alt som finnes av sykehus, skoler, barnehager og FN-institusjoner, – slik informasjon vil i beste fall bli gjemt bort på steder hvor få leser den.
Når NRK, sammen med Redd Barna i nyhetssendinger 4. april forteller at barn er direkte mål for israelske angrep, er vi sikre på at NRK vet at dette er løgn. Men slike løgner er svært effektive når det gjelder å skape stemninger i folket. Gunvor Knag Fylkesnes fra Redd Barna formidler påstander om at Israel retter angrep mot barn på Gazastripen og bomber dem vilkårlig. Slike udokumenterte påstander som får stå uimotsagt kan bare ha til hensikt å bidra til forsterket jødehatet i Norge. Det kan ikke være tvil om slik sammenheng. Dette er så åpenbart at vi føler oss sikre på at det er hensikten.
Det gis ingen anledning til å tilbakevise slike påstander. Dokumentert informasjon om at fødeavdelingen ved Shifa-sykehuset i Gaza var omgjort til våpen- og ammunisjonslager for en bataljon Hamas-krigere som hadde tatt opphold på sykehuset, ble ikke formidlet av NRK. Der fikk vi høre at det var Israel som hadde ødelagt sykehuset. En organisasjon som ‘Leger uten grenser’ får angripe Israel uimotsagt i norske medier. Ingen fra den andre siden i konflikten får uttale seg.
Virkningen av denne formen for dødelig journalistikk er at et stort antall nordmenn villedes til å tro at det er Israel som begår folkemord og etnisk rensing og ikke Hamas. Denne effekten kan ikke være annet enn tilsiktet ettersom det nå har pågått i et halvt år uten stans. Det finnes nesten ingen i Israel som følger med i norske medier. Vi er derfor sikre på at det er nordmenn som er målgruppen for den spesielle formen for propaganda og desinformasjon som vi opplever i norske medier med norske jøder som ofre.
Utenriksministeren har lenge engasjert seg i konflikten uten å bidra med noe som kunne ha ført til en løsning. Han krever at Israel skal stanse oppryddingen av tunellene på Gazastripen og innlede forhandlinger med terroristene om en «tostatsløsning.» Han fordømmer at Israel har utryddet mange hundre terrorister og ødelagt deres våpenlagre ved Shifa-sykehuset, og mener dette er i strid med «en grunnleggende forpliktelse i humanitærretten.» Å skulle belønne terrorister med en statsdannelse når de massakrerer jøder, er en absurd tanke.
Barth Eide mener det er uakseptabelt at syv hjelpearbeidere ble drept i en tragisk feilbombing av en bilkolonne. Tror han da at Israel regner det som akseptabelt? Ignorerer han forsikringen fra Israel om at denne tragedien var utilsiktet, eller er han bare sur fordi Israel nektet ham å besøke landet? Han mener også at «angrepet som rammet Irans ambassadeområde i Damaskus, er en farlig opptrapping.» Hva da med Irans verbale og militære opptrapping av konflikten både direkte og gjennom stedfortredere? Er det greit for ham at regimet i Teheran vil utrydde jødene?
Det er påfallende at han som utenriksminister og øverste sjef for landets diplomatiske virksomhet ikke regner bruk av diplomatiske stasjoner som baseområder for planlegging og utøvelse av væpnet terror mot et medlemsland i FN som en «farlig opptrapping.» Er ikke utenriksministeren kjent med at Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem, Artikkel 41, 3. ledd, sier at «Stasjonens område må ikke benyttes på en måte som er uforenlig med stasjonens funksjoner etter denne konvensjon eller etter andre folkerettsregler eller etter spesielle avtaler som måtte være i kraft mellom senderstaten og mottakerstaten.» Eller er det ikke så nøye når det gjelder Iran som, selv om landet er tilsluttet både denne traktaten og FN-pakten, truer med å utslette Israel og som bruker sine ambassader i naboland til formålet?
Det er ingen tilfeldighet at Norge internasjonalt oppfattes som et av de mest antisemittiske land. Norske myndigheter og medier har det siste halve året medvirket aktivt til å skape denne oppfatningen. Det betyr ikke at det norske folk i sin alminnelighet vil gjøre seg skyldige i overgrep mot jøder, selv om vi tror at sympatien med Hamas’ ugjerninger har økt hos noen betydelig det siste året som følge av den intense agitasjonen i mediene. Utenriksministeren er også opprørt over at man i Israel vil stenge ned virksomheten i landet til den arabiske TV-kanalen Al-Jazeera. Hans begrunnelse er at «verdenssamfunnet er helt avhengig av mediene for å få troverdig informasjon om situasjonen. Å forby et nyhetsmedium som Al Jazeera er et direkte angrep på pressefriheten.» Mener han at løgnen er legitim så lenge den bare rammer den jødiske staten?
Vi frykter at den utviklingen vi har sett det siste halve året vil forsterke seg. Intensiteten og ensidigheten i medienes og myndighetenes omtale av krigen og Israel tilsier det. Norske jøder som må bære byrden ved dette bør ta inn over seg at denne situasjonen ikke vil forandre seg i overskuelig fremtid. Det er tragisk, men at det er her i landet vi nærmer oss etnisk rensing, kan ikke forties.
