Med fare for å gjenta oss selv i det uendelige: så var vi i gang igjen.
Men ikke bare vi, – alle som bevitner det som skjer i Midtøsten, ser det samme mønsteret: Israel blir angrepet – Israel må til slutt forsvare seg – Mediene angriper Israel og kommer med urettmessige beskyldninger og påstander. Noen ganger blir de dementert av mediene selv, andre ganger kommer andre instanser inn, noen ganger blir det ikke dementert. I det uendelige. Til det kjedsommelige. Hans Rustad i document.no har en artikkel som setter søkelyset på noe av det viktigste.
Ta Jørgen Lohne i Aftenposten, som slett ikke er blant de verste. Han har tre sider fra Gaza/Israel. Med bildet av en palestinsk gutt i bombede ruiner som frontbilde, og sitatet: Det israelske folk vil ha fred, akkurat som oss! Så hvorfor må dette skje?
Det er ikke noe i Lohnes artikkel som gir svar. Israels motiver fremstår som uklare. Israel overreagerer, er referenget i samtlige norske aviser. Ikke med ett ord nevner Lohne ordet deterrence, avskrekking, til tross for at det er en gjenganger israelske og internasjonale medier.
Lohne åpner med at raketter for første gang rammet i nærheten av Tel Aviv torsdag. Men han får seg ikke til å skrive i klartekst at dette er en rød linje for Israel. Israel kan ikke tillate at Hamas og Islamsk Jihad kan true landets store bysentra. Det vil være å begi seg inn på en utvikling der det er Gaza som beleirer Israel og ikke omvendt.
Men dette vil ikke norske aviser skrive om. Det gjør at USA og Barack Obama fremstår som urettferdig partiske. Forklaringen er selvsagt jødisk makt i USA. Kåre Willoch er blant de som har antydet dette.
Vi så det under Gaza-krigen. Vi så det under «Gaza-flotiljen». Vi ser det nå. Israel har i skrivende stund bombet over 1000 mål i Gaza, og drept kun et nittitalls mennesker. Dette vitner om ekstremt nøyaktig bombing, gitt at flesteparten av de drepte er terrorister. Sist ut var fire nøkkelpersoner i terrorgruppen Islamsk Jihad, under et målrettet angrep mot en sivil mediebyging. IDF har advart både sivile i Gaza, og tilreisende journalister, om å holde seg unna terrorister. Disse er mål i den krigen de selv har startet.
Israelerne flest stiller seg bak regjeringens forsvarshandling mot terroren på Gaza nå. I et land preget av store politiske motsetninger, under en valgkamp, sier noe om gyldigheten av den ofte brukte påstanden at Netanyahu angriper Gaza som et ledd i sin egen valgkamp, for å vinne valget.
Medienes behandling av konflikten sier noe om deres innstilling til jøder: så lenge jøder er ofre er det greit. Holocaust er greit, for det handler om utryddelse av uskyldige, forsvarsløse mennesker. Men når jødene nå ikke lenger er forsvarsløse, er det slutt på sympatien. Man blir aggressiv, man antar at jødenes beveggrunner er onde, man vrir selv nøytrale eller også positive nyheter om jødene til å bli negativt.
Vi har ingen vitenskapelig studie som beviser dette. Nedenstående er klipp fra noen av de største medienes forsider, som illustrasjon på den negative oppfatningen mediene vil at vi skal ha av konflikten, som altså er en forsvarskrig mot muslimske terrorister.
