Dagen i dag, den 17.3.2011, er en fastedag som kalles Ta’anit Ester, til minne om de tre dagene Ester fastet før hun gikk inn til kongen for å be for sitt folk. Jødenes helligdag Purim feires neste uke. Den 14. i måneden Adar som i år blir fra om kvelden den 20. mars og i et helt døgn. Den 21. mars kalles «Shushan Purim» etter hovedstaden i det persiske riket, Shushan, der utryddelsen av jødene etter planen skulle starte. Det var Haman, rådgiver for Persias kong Achashverosh, som hadde planlagt å utrydde jødene den dagen. Han hadde selv valgt tidspunktet. Ordet Purim kommer fra det hebraiske ordet pur som betyr lodd. Historien som er om lag 2500 år gammel, er beskrevet i Esters bok. Hamans konspirasjon for å utrydde jødene ved å komme med falske påstander likner på hendelser fra nyere tider.
Det står noe i Bibelen som vi kjenner igjen:
«Her er et folk som bor spredt for seg selv blant alle andre folk i alle ditt rikes landskaper. Deres lover er forskjellige fra alle andre folks. De holder seg ikke etter kongens lover, og det høver ikke for kongen å tåle dem.» (Ester 3:8).
Jødene ble den gang reddet i siste liten og dronning Ester ble hedret ved å få sin egen bok i Bibelen.
Under Purim er det påbudt å høre hele Esters bok opplest. Det er tradisjon å rope eller lage annet bråk hver gang navnet Haman nevnes under lesingen av boken i synagogen. Man gir pengegaver til de fattige, lommepenger til barna og matgaver til venner og bekjente denne dagen.
Dette er jødenes gledesdag. Man kler seg som til karneval for å understreke miraklet som skjedde med jødene. Man skal spise, drikke og være glad denne dagen. Ifølge Talmud og senere tolkninger av tradisjonen, var denne dagen den eneste hvor jødene fikk lov til å drikke alkohol og glede seg, helt til de ikke lenger visste forskjellen mellom «forbannet være Haman» og «lovpriset være Mordechai.»
G-d i Esters bok
[pullquote]Hele historien er altfor full av hendelser som isolert sett kunne ha vært tilfeldige. Guddommeligheten blir åpenbar når det blir så mange slike hendelser samtidig at det ikke finnes noen annen god forklaring på det enn at G-d står bak.[/pullquote]Esters bok er enestående ved at den er den eneste boken i Bibelen som ikke nevner G-d direkte. Talmud spør hvordan en av de viktigste hendelsene i jødenes historie kan være beskrevet uten å nevne G-d? Svaret ligger både i navnet Ester som kommer fra det hebraiske ord astir, jeg skal skjule, jeg skal dekke meg, og i selve mirakelet som skjedde med jødene. I motsetning til hendelsen ved Rødehavet, eller ved Sinais fjell eller med Josva da stein falt ned fra himmelen og miraklene ble bevist ved en guddommelig kraft, er Esters historie en tilsynelatende menneskelig hendelse som synes å skje på helt naturlig vis. Men bak det ytre ser man likevel at det er G-ds hånd som rår.
Man kan si at det er helt tilfeldig at to av kongens voktere ønsket å forgifte ham. Det var helt tilfeldig at Mordechai var akkurat der da de snakket om sin ugjerning og han hørte dem. Det var helt tilfeldig at kongen besluttet å ta livet av dronning Vashti. Det var helt tilfeldig at kongen blant alle jentene valgte en jødisk jente som helt tilfeldig var Mordechais niese.
Det var helt tilfeldig at Mordechai klarte å komme seg inn i palasset og informere om ugjerningen. Det var helt tilfeldig at kongen ikke sov der så Ester hadde anledning til å høre på Mordechais historie. Det var helt tilfeldig at Mordechai ble trodd. Det var helt tilfeldig at kongen og Haman kom til Esters fest. Og så videre og videre.
Hele historien er altfor full av hendelser som isolert sett kunne ha vært tilfeldige. Guddommeligheten blir åpenbar når det blir så mange slike hendelser samtidig at det ikke finnes noen annen god forklaring på det enn at G-d står bak.
Hovedlærdommen i Esters bok er å innse at G-d ikke alltid er synlig, men at han faktisk er å finne bak mye som tilsynelatende er tilfeldige hendelser. Derfor er G-ds navn ikke nevnt i boken, for at man skal lære å se G-d også der hvor han ikke er direkte nevnt eller pekt på.
