Til tross for en rekordstor økning i anmeldelser om hatkriminalitet og ideologisk basert vold i den svenske byen Malmö, har ikke en eneste person blitt tiltalt i slike forhold på over to år, ifølge en ny rapport.
Avisen Sydsvenskan meldte 7. januar at det svenske rettssystemet ikke har tiltalt én eneste person for hatkriminalitet i 2010 og 2011. Dette til tross for at et rekordstort antall slike hendelser ble anmeldt i disse årene.
Totalt resulterte 16 av forholdene i tiltale, ingen av dem for antisemittisme.
Det lever omtrent 700 jøder i Malmö, midt blant titusener av innvandrere fra muslimske land. Lederen for det jødiske samfunnet sier de opplever et par titalls angrep hvert år.
Ifølge jødene selv, kommer de fleste angrepene fra muslimer, selv om Malmös ordfører Ilmar Reepalu har benektet dette.
Han anbefalte jøder som ønsket å være trygge i Malmö, å avvise sionisme, som han anså som et uakseptabelt fenomen, sammen med antisemittisme. Reepalu har også sagt at det jødiske samfunnet har blitt «infiltrert» av antimuslimske agenter.
Hannah Rosenthal, USAs tidligere spesialutsending for å overvåke og bekjempe antisemittisme, anklaget i fjor Reepalu for ikke å gjøre nok for å slåss mot antisemittisme.
Ifølge Sydsvenskan ble det anmeldt totalt 4.590 tilfeller av hatkriminalitet i hele Sverige i 2012.
Hatkriminalitet er ikke straffbart i Sverige. Men man anser det som en skjerpende omstendighet som kan føre til strengere straff, skriver Times of Israel.
Langt de fleste hendelsene Sydsvenskan har oversikt over, har skjedd enten på åpen gate eller i nærheten av hjemmet.
DÅRLIG POLITIARBEID
Malmö Tingretts sjef, Eva Wendel Rosberg, sier om saken at det er «bemerkelsesverdig at det er så få dommer, og at så mange saker stanser hos politiet.»
Påtalemyndigheten sier det begås alvorlige «feil og mangler» i etterforskningen rundt hatkriminalitet. Så mye at det går ut over muligheten til å reise tiltale. Påtalemyndigheten har i en del år hatt fokus spesielt på denne type forbrytelser. Men til tross for stor innsats, blant annet innen utdannelse på feltet, har det ikke ført til noen flere tiltaler.
Politiets rutiner rundt selve registreringen er også for dårlig, pekes det på. Resultatet er tilfeldig og er «en dårlig indikator på om forbrytelsen er hatrelatert eller ikke», sier en representant for myndigheten. Alle disse manglene vanskeliggjør og forlenger påtalemyndighetens arbeid.
DATATEKNISKE HINDRINGER
Også de tekniske mulighetene for en effektiv behandling av denne type forbrytelser, er sparsomme. Når politiet merker en bestemt anmeldelse som hatkriminalitet, lar ikke denne seg overføre til påtalemyndighetens datasystem. Der blir kun forbrytelsens art, for eksempel om det er mishandling, registrert. Motivet er det ikke noe ledig felt for. Dette beklages sterkt av påtalemyndigheten.
I år skal det være en konferanse for landets representanter for påtalemyndigheten, som jobber spesielt med hatkriminalitet. Her skal de diskutere aktuelle problemstillinger som hvilke krav som skal stilles for at domstolen skal dømme for hatkriminalitet og bruke regelen om skjerping av straff, og hvilke utredninger som trengs og krav til bevis som skal stilles.
AVVISES AV DOMSTOLENE
Malmö har to representanter for påtalemyndigheten som arbeider med slike saker. De sier til Sydsvenskan at de iblant blir overrasket over at domstolen tar bort punktet som går på hat, selv om det åpenbart er hatmotiv bak handlingen. Det de selv mener er hatkriminalitet, kalles av domstolen gjerne for bråk i vaskeriet.
Andre forhold blir vanskelig å pådømme på grunn av lovens ordlyd. For eksempel må hets mot en folkegruppe høres av tilstrekkelig mange for at det skal kunne falle inn under denne kategorien i loven.
I tillegg blir en mengde forhold vanskelig å bevise. I de alvorligste tilfellene er oftest gjerningsmannen ukjent.
