Midtøsten-politikk som bekymrer

Shabbat shalom alle sammen.
Julen er over for denne gang, klagene på Israel har stilnet litt for en stund, og massakrene i Syria ser ut til å ha mistet noe av nyhetens interesse.  Enkelte optimister setter sitt håp til at det kanskje kan bli fred mellom Tyrkia og Kurdistan, men her gjør nok tyrkerne optimismen til skamme når det viser seg at det er med livstidsfangen, PKK-lederen Abdullah Öcalan de har ”forhandlet,” samtidig som Sakine Cansiz som grunnla organisasjonen sammen med Öcalan i 1978, ble likvidert i Paris.  Det er forunderlig å observere den ønsketenkningen som stadig kommer til uttrykk i norske medier når det gjelder fredsviljen i den islamske verden.  Men NTB gir seg ikke: Når de norske biskopene for øyeblikket er mest opptatt av å forsvare sine embeter mot ukens frontalangrep fra regjeringens livssynspolitiske utvalg, er det flust opp av katolske biskoper som kan stille opp for NTB.  Anonymiserte løgner fra NTB blir det visst ikke slutt på med det første.  De selger godt i Norge.
Det er imidlertid ikke bare jødene og de kristne som for tiden er under beleiring.  Også rettroende muslimer får nå gjennomgå, og det av selveste Audun Lysbakken fra SV.  Når ortodokse muslimer en gang iblant snakker ærlig og sant om sin tro, blir Lysbakken forferdet og kaller det barbarisk og reaksjonært og vil helst avlyse møtene deres slik at vi andre ikke skal få vite hva de tenker om oss.  Men hvorfor tenker han ikke som biskop Kvarme som vil gi moskéene rett til å praktisere sharia og imøteser dannelse av moské på hver skole, bare man passer på å kalle det noe annet?
Vi ønsker dere en fin og vinterlig helg.
Fra oss i SMA-redaksjonen.

**********

Midtøsten-politikk som bekymrer
I desember dukket det i norske medier opp en anonym pressemelding fra NTB som fortalte at Høyre og Fremskrittspartiet varsler at en ny borgerlig regjering vil bety en tydelig omlegging av norsk Midtøsten-politikk. Det må bli slutt på forskjellsbehandling av Israel, og bistanden til palestinerne skal gjennomgås, het det i pressemeldingen som i tråd med NTBs praksis i slike spørsmål manglet kildehenvisning.
Helt konkret skulle denne omleggingen gå ut på at Høyre og Frp skulle la Stortinget be regjeringen ta initiativ til en forvaltningsrevisjon av den norske bistanden til de palestinske selvstyremyndighetene.  Stortinget skulle be regjeringen stanse all bistand til Palestina som direkte eller indirekte støtter undervisning med et antiisraelsk eller antisemittisk budskap, og Stortinget skulle be regjeringen om aktivt å motarbeide forskjellsbehandling av Israel i internasjonale fora og organisasjoner, fikk vi høre.
Vi er blitt så vant med at NTB er uetterrettelig og i mange tilfeller bent frem lyver i slike spørsmål, at vi la gladmeldingen til side i påvente av et dementi, i hvert fall fra Høyre.  Den kom i denne uken i form av et intervju MIFF hadde gjort med representantene Morten Høglund og Peter Gitmark fra henholdsvis Frp og Høyre.
Vi har lenge observert at Frps ledelse har inntatt ansvarlige holdninger til disse spørsmålene som godt kunne stemme overens med det optimistiske oppslaget, men vi fikk det ikke helt til å stemme med vårt inntrykk av Erna Solberg, som for tiden er mer opptatt av å skape reformer og menneskerettigheter i Pakistan, om det skulle være mulig.  Vi innser imidlertid at om hun også skulle tenke på å reformere Midtøsten, vil hun bli nødt til å skjele til den sterke innflytelsen Kåre Willoch ennå utøver på yngre og mindre erfarne representanter partiet har plassert i Utenriks- og konstitusjonskomiteen.  Willoch selv, med sin bakgrunn som økonom, har aldri vært noen utpreget utenrikspolitiker, men det er vel kjent at han har en personlig sterkt profilert oppfatning av jødene og deres hjemland, Israel.  I Høyre anses det dessuten upassende å ha meninger som ideologisk avviker fra den eldre garde, og når ikke lenger Jo Benkow eller C.J. Hambro er til stede med sin modererende atmosfære, kan Willochs radikalisme lett få en smitteeffekt blant de ubefestede.
Det som fremkom i MIFFs intervju, bekreftet våre bange anelser. Det viste seg at Høyre og Gitmark var misfornøyd med framstillingen av saken, “som jeg umiddelbart mente at det ikke var dekning for”, skriver han. Gitmark har påpekt dette overfor NTB, som endret saken på sine nettsider. Videre bekrefter partiets medlem av utenrikskomiteen at det ikke foreligger noen “substansiell endring” i Høyres tilnærming til Israel, slik disse artiklene kunne antyde, heter det i intervjuet.
Gitmark sier videre at Høyre anerkjenner Israels behov for sikkerhet og retten til forsvar, og, om de ønsker, til å sette opp en separasjonsbarriere innenfor de internasjonalt anerkjente grensene – som er grensene slik de så ut før Seksdagerskrigen i 1967. Dagens barriere går langt inn på okkupert palestinsk territorium og medfører utilbørlige hindringer for palestinsk utvikling og velferd, skriver han, før han legger til: Dagens israelske bosetningspolitikk er et av de aller største hindrene for en løsning på konflikten.
Dermed kan vi slå fast at så langt det er opp til Peter Gitmark, vil konklusjonen være den samme som MIFF trakk når det gjelder generalsekretær Olav Fykse Tveit i Kirkenes Verdensråd: Den rettferd og fred han ser for seg er en fred uten en jødisk stat.  Det er åpenbart ingen i dagens Høyre som kjenner historien til denne del av verden.  Ingen av dem har studert rettskildene. Ingen har lest FN-pakten og ingen vet hva Sikkerhetsrådets resolusjon 242 dreier seg om.  De bare gjentar Willochs mantra om ”grensene fra 1967” uten å være klar over at i 1967 var Israel det eneste land i verden som ikke hadde grenser.
I et demokrati må vi forvente at kunnskap og forstand er ulikt fordelt. Men det bekymrer oss virkelig at mennesker i ledende stillinger og endog våre lovgivere og mulige fremtidige statsråder i verste fall kan komme i skade for å sette nasjoners liv og eksistens på spill bare fordi de mangler allmenne kunnskaper.  Vi fristes til å lage en vri på en annen norsk lovgiver: Med kunnskap skal verden bygges, – ikke med uvett ødes.

Støtt SMA

Liker du det du leser?

Senter mot antisemittisme får ingen offentlig støtte slik Israel fiender får. Vårt arbeid er dugnad. Sammen kan vi tvinge sannheten om Israel og jødene frem i det offentlige rom. På denne måten kan det økende hatet forebygges.

Du kan støtte oss på en enkel måte ved å opprette faste trekk (under), eller du kan abonnere på SMA-info. Dette koster 500 i året. Se menyen øverst.

Du kan også velge å gi oss engangsbeløp. Eller du kan støtte SMA ved å annonsere i bladet eller på web. Se menyen øverst.

Vipps: 84727
Bankkonto: 6242 10 60644