National Union of Students (NUS) i Storbritannia har talt.
Den kjempestore studentorganisasjonen er en føderasjon av mer enn 600 studentorganisasjoner i landet, og har nå valgt sin leder. Mali Bouattia ble valgt med mer enn femti stemmer mer enn sin konkurrent.
Valget av leder skaper debatt. Bouattia er nemlig en nokså kjent aktivist. I 2014 ledet hun et studentopprør for å stanse en beslutning om å fordømme ISIS. Den muslimske terrorgruppen burde være kjent for de fleste. Hennes argument for å slåss mot fordømmelsen var at den i hennes øyne var “en rettferdiggjørelse for krig, og åpenbart islamofobisk.”
Daniel Cooper, som sto bak forslaget om fordømmelse, kalte protesten en “forvirring”, og sa “dette sier mye om tilstanden i studentbevegelsen akkurat nå.”
Men til tross for hennes åpenbare kjærlighet til terroristene, fikk hun 372 stemmer, mot nestemanns 328 stemmer. Vi snakker her om samme mekanisme som i FN når de stemmer mot at jødenes stat skal få forsvare seg: man får flertall for pur ondskap fordi flertallet er onde. Noen annen forklaring finnes ikke på et slikt resultat. All annen ordbruk er bortforklaring av fakta.
Hun har også vært beskyldt for åpen antisemittisme. For fem år siden var hun medforfatter av en artikkel som beskrev universitetet i Birmingham som “noe i nærheten av en sionistisk utpost i britisk høyere utdannelse.” Hun skal også ha sagt at det var en “utfordring” at institusjonen hadde den “største jødiske andelen” i landet. Kritikken går på at slike holdninger splitter og er usolidarisk når man har en slik rolle. På det tidspunktet kommentaren falt, var Bouattia leder for NUS’ svarte studenter.
Bouattia benekter selv enhver befatning med antisemittisme. Noe annet ville overrasket.
The Union of Jewish Students (UJS) kom med en uttalelse før valget der de uttrykte “stor fornærmelse” over at en lederkandidat i NUS ser på jøder som en “utfordring”. NUS valgte å ikke kommentere uttalelsen grunnet “den korte tiden til valget.”
Det har vært mye debatt i Storbritannia om antisemittisme i studentorganisasjonene, særlig de som har tilknytning til Labour, det britiske arbeiderpartiet. En av disse valgte blant annet å støtte den såkalte Israel Apartheid Week. Dette er en klart antisemittisk bevegelse som har som “formål” å få folk til å være på vakt for Israels “pågående bosetter-koloniseringsprosjekt og apartheid-politikk over det palestinske folket.”
En student ved Oriel College trakk seg på grunn av at han hadde fått kjennskap til antisemittiske holdninger, og i kjølvannet av denne hendelsen, kom det frem at flere personer som hadde vært i komiteer i organisasjonen, hadde sunget “raketter over Tel Aviv”, og at de spesifikt hadde uttrykt støtte til Hamas rakettangrep på måfå inn i den sivile jødiske befolkningen i Israel. Flere hadde også brukt ordet “zio” – et ord man vanligvis finner på nynazistiske nettsider, om jødiske studenter. Ett av komitemedlemmene hadde sagt i en offentlig debatt at Hamas “har rett til å drepe sivile jøder”, og at “alle jøder er legitime mål.”
I september 2014 skal Bouattia åpent ha legitimert terrorisme og fordømt bruk av fredelig taktikk mot Israel i stedet for voldelig “motstand.” Hun kritiserte det hun kalte “mainstream sionist-ledete medier” fordi de kalte slike aksjoner for “terrorisme.” Hennes respons på dette nå er at hun har blitt “misforstått.”
Sionistføderasjonen i Storbritannia er bekymret for hva valget av en slik leder kan føre til for jødiske studenter.
NUS
Independent
Arutz Sheva
