Hvorvidt en stat kan være ond eller god, kan nok både statsvitere og filosofer, samt en og annen oppvakt politiker svare nokså kjapt på. Men mennesker kan definitivt inneha slike egenskaper.
I en artikkel i iFinnmark.no kommer stortingspolitiker Kåre Simensen (AP) med noen utsagn som en høyere grad av selvinnsikt og generelle kunnskaper kunne forhindret. At han selv blir kvalm, er så sin sak. Men at han trekker Gud inn i sine problemer, er noe annet.
– Tror Gud er utrolig skuffet og skamfull, sier Kåre Simensen etter å ha sett en NRK-dokumentar.
Vi skal ikke uttale oss om Skaperens følelser for sin “øyensten” og det folk han ifølge seg selv elsker for deres fedres skyld, for det var ikke AP-politikeren som var det egentlige poenget her. Men man har jo lov å tenke noe om det, sånn inni seg.
Poenget derimot er at det i kommentarfeltet under artikkelen dukket opp noen meningsmotstandere av politikeren, og noen andre, som hyllet ham for uttalelsene. En skriver “Bra, Kåre Simensen!”, en annen mener Gud må ha gjort en “kjempebommert,” når han ser “kor umenneskeleg dette folket oppfører seg!”
Foranledningen var at Israel forsvarer seg mot rakettangrep fra islamister. Det bør vi alle vite nå, etter disse årene som har gått siden Israel gjenoppsto i 1948. Israel må ikke forsvare seg! Og gjør de det, må de ikke, for all del, vinne kriger! Jødene må tape!
Det dukker opp en Svein Tore Pedersen. Alt i debatten ligger åpent på nett, så SMA åpenbarer ikke noe som er sagt i lukkede fora. Dette kan enhver lese ved å klikke på linken over. Man kan lure på både det ene og det andre når man leser kommentarene. Han åpner med å rose Simensen på nordnorsk for at han er mann nok til å skrive slikt.
Logikk er ikke hans sterke side, ei heller historiekunnskap. For ham er det leit å se verdens urettferdighet: “Hele verden kritiserer Hamas, men knapt noen med makt tør å kritisere Israel…” Her kunne det virke som om noen trenger både høreapparat og sterke briller, i overført betydning.
Problemet slik det fremstår for dem som ser NRK og TV2, leser Aftenposten og Vårt Land, er jo det motsatte: ingen tør kritisere Hamas. I alle fall ikke nok til å innrømme regionens eneste demokrati retten til å forsvare seg mot muhammedansk terror, slik andre siviliserte land får – og gjør.
Man kunne jo for den saks skyld laget seg en analogi: vi skriver 1944. Vi har vært okkupert av Nazi-Tyskland i fire år, og hatet i den norske befolkning mot okkupanten er ikke lite. Verden sliter med nazistene, og driver en intens kamp for å få avsluttet galskapen koste hva det koste vil. Så skriver noen i avisen de forløsende ordene: “Hele verden kritiserer nazistene, men knapt noen med makt tør å kritisere Storbritannia…” Det klinger noe dårlig. Like dårlig som satsen over.
Etter hvert kommer hjertespråket: “Israel er ond.”
Et menneske kan være ondt, – en stat har ikke slike egenskaper. Staten søker å styrke sine interesser. Hvis noen prøver å ødelegge en stat (som Hamas gjør med Israel) har staten rett OG plikt til å beskytte sine borgere, om nødvendig med våpenmakt. Gjør Israels bruk av denne retten staten til ond?

Han får følge av en Janne Pettersen. Heller ikke her briljeres det med kunnskaper om emnet man diskuterer med fynd og innlevelse. Okkupasjonen av Vestbredden er i hennes øyne “ulovlig”. “Israelittene” “fortsetter” å “frata de landområder”, “nekte palestinerne vann, strøm” flere andre ting, og kontrollen er “meningsløs.” Med mere.

Vi tar derfor for oss dagens nyheter for å forklare denne læreren (?) i videregående skole hvorfor Israels “kontroller” slett ikke er “meningsløse”, men svært meningsfylte. Fra å være en økende voldsspiral, som hun tror, er virkeligheten en annen: Israel stanser vold. Ved bruk av sin styrke og militærmakt innser fienden at overmakten er for stor, og gir seg, i alle fall inntil videre. Å forsøke å tukte Israel nå, er å begå selvmord. Det skjønner enhver.
Hamas fortsetter ufortrødent. Til de blir stoppet. De vil ikke forhandle. Kun ett språk skjønner de: bruk av makt og styrke.
Tunnelen fra Gaza som vi omtalte i går, var en helt reell, virkelig, og livsfarlig trussel mot sivile samfunn i Israel. IDF kaller tunnelene “angrepstunneller” med rette. Her planlegges de grusomste overgrep mot sivile. Enhver som følger med, kan levende forestille seg hva som kan skje, og kjenner man Muhammeds liv og eksempel, er halshugging, seksuelle overgrep mot barn og voksne, menn og kvinner, gutter og jenter, herjing og ødeleggelser, bare slik deres “profet” levde og forkynte. Enhver som følger med, kan også med egne øyne se på film og TV at det er slik det er. I Midtøsten, i Köln, i Paris, i Göteborg.
Israel planlegger et gjerde mot Gaza. En barriere, teknisk som fysisk, over og under bakken, som vil gjøre det umulig for deres fiender å grave seg under dem for å forvolde død og forskrekkelse. Talsmenn for områdene i nærheten av Gaza sier til Jerusalem Post at ferdigstillelse av denne barrieren vil koste så mye som 3 milliarder shekel (over 6 milliarder norske kroner.) Den gode nyheten er at prosjektet vil være ferdig om to år.
IDF tror at Hamas neppe vil fortsette å bruke millioner på å grave slike tunneler, og engasjere tusenvis av mennesker for å arbeide med dem, dersom de innser at Israel likevel vil oppdage dem og tilintetgjøre dem. Hamas på sin side sier at tunnelene bare er “en dråpe i havet” av alt de gjør som kommer til å ramme Israel.
Det er ikke mulig å ta innspill som AP-politikerens eller hans våpendrageres alvorlig. Men meninger som dette, og en nærmest total mangel på kunnskap kombinert med et enormt engasjement, er helt vanlig. Engasjementet er ofte nærmest proporsjonalt med uvitenheten. Jo mindre man kan om emnet, jo mer skråsikker er man – og alltid til fordel for jødenes svorne fiender.