Av Lars-Toralf Storstrand

Den nylige Oscar-tildelingen til propagandafilmen «No Other Land» om en påstått «palestina»-arabisk landsby kalt Masafer Yattai nærheten av Hebron, til tross for at det er fotografisk dokumentert at denne «landsbyen» er av nyere dato.  Dette illustrerer nok en gang Israel / «Palestina»-konflikten via filmindustrien brukes for å forme et narrativ som ensidig fordømmer Israel og undergraver konfliktens kompleksitet.

Filmen fremstilles underlig nok som en objektiv dokumentar, men opererer i realiteten som et politisk ladet verktøy som selektivt utelater vesentlige historiske og geopolitiske aspekter.  Dette er et klassisk eksempel på propagandamodellen vi kjenner som «falskhetsbrannslangen» – hvor mengder av desinformasjon spres raskt og bredt for å dominere offentlig diskurs.

Denne typen filmproduksjoner (som burde vært kalt «narrumentar» [mitt nyord, en kombinasjon av «narreri», «narrativ» og «dokumentar» i stedet for mockumentary som ikke synes dekkende.]) er et virkemiddel for å påvirke verdensopinionen og forme narrativer som gagner bestemte politiske interesser.

Ved å presentere et forenklet og ensidig bilde av konflikten, bidrar slike «narrumentarer» til polarisering som forsterker eksisterende fordommer. I et globalt medielandskap der informasjon spres raskere enn noensinne, er det kritisk at seere og nyhetsformidlere vurderer kildene med et analytisk blikk og er bevisste på hvordan desinformasjon brukes strategisk og taktisk for å påvirke folkemeningen.

Særlig problematisk er NRKs tilnærming til filmen og problemstillingen, der den statlige allmennkringkasteren ukritisk videreformidler innholdet uten en kritisk vurdering av dets ensidighet eller potensielle konsekvenser.

NRK har et ansvar for objektiv og balansert nyhetsformidling, men har i stedet valgt å fremheve en film som forsterker eksisterende fordommer og misoppfatninger om konflikten. Dette føyer seg inn i en lengre tradisjon der NRKs dekning har bidratt til å styrke anti-israelske holdninger i Norge, enten det er bevisst eller ubevisst. Når en nasjonal kringkaster, finansiert av norske skattebetalere, ensidig tar stilling i en av de mest komplekse internasjonale konfliktene, er det all grunn til bekymring.

NRKs rolle i denne sammenhengen bør analyseres i lys av deres (bredere) dekning av Midtøsten-konflikten. Det er en påfallende ubalanse i hvordan ulike aktører fremstilles, der Israels handlinger ofte blir framstilt som aggressivt ekspansjonistiske, mens palestina-arabiske grupperinger får en mer nyansert og ofte offerorientert fremstilling.

Dette mønsteret skaper en skjevhet i den offentlige forståelsen av konflikten og bidrar til en holdningsendring som på sikt kan styrke antisemittiske forestillinger i samfunnet.

I sin omtale av filmen har NRK verken stilt spørsmål ved filmens ensidige fremstilling eller kontekstualisert hvordan lignende narrativer historisk sett har blitt brukt for å forsterke antisemittiske holdninger.

Forskning viser at demonisering av Israel ofte fungerer som en inngangsport til bredere antisemittiske konspirasjonsteorier. Når NRK unnlater å inkludere perspektiver som tar høyde for Israels sikkerhetsutfordringer og legitime forsvarsbehov, bidrar de aktivt til å opprettholde et skjevnarrativ som forvrenger historiske realiteter.

En av de mest effektive metodene innen desinformasjon er å gjenta en påstand til den blir akseptert som en ubestridelig sannhet. Dette har vært et kjennetegn ved propaganda gjennom historien, og det er spesielt tydelig i dekningen av Israel/Palestina-konflikten. Ved å kontinuerlig presentere Israel som aggressor, mens palestina-arabiske grupperinger fremstilles som forsvarsløse ofre, bidrar man til at det skapes en overforenklet forståelse av konflikten som utelater de mer komplekse og nyanserte realitetene.

Det globale medielandskapet er i økende grad blitt en arena for informasjonskrig, hvor virkeligheten manipuleres for å fremme bestemte ideologiske agendaer. Dokumenterte tilfeller av statlig styrt propaganda, som beskrevet av forskere som Eli Cohen og Elizabeth Boyd i deres artikkel om KGBs anti-israelske propagandaoperasjoner (som snart blir publisert på norsk av SMA, i SMA-info bladet), og viser hvordan slike propagandakampanjer bevisst søker å endre opinionen gjennom kulturelle og akademiske kanaler. Filmen som fikk den gjæve Oscar-prisen, kan dermed sees i en større sammenheng, der narrativet den fremmer ikke bare tjener til å kritisere Israel, men også til å skape en bredere opinion mot vestlige demokratiske verdier.

Oscar-akademiets beslutning om å premiere en film med en så ensidig fremstilling av konflikten understreker hvordan kulturelle plattformer kan brukes til å legitimere desinformasjon og polarisering. I et medielandskap der troverdigheten til nyhetsformidlere stadig utfordres, bør denne typen beslutninger møtes med kritisk refleksjon.

Prisutdelingen legitimerer ikke bare filmen, men pusher dens budskap ut på en større plattform, noe som ytterligere forsterker narrativet for verdensopinionen.

NRK, som en av Norges viktigste nyhetskanaler, har et særlig ansvar for å sikre balansert og faktabasert dekning. Når mediehus ukritisk videreformidler ensidige narrativer, skader det ikke bare den offentlige diskursen, men bidrar til å normalisere fordommer og feilinformasjon. Det er vesentlig at norske medier tar ansvaret på alvor og unngår å bli en kanal for propaganda som tjener eksterne politiske interesser.

For å motvirke slike tendenser bør det utvikles mekanismer for å kvalitetssikre dekningen av komplekse internasjonale konflikter. Det bør etableres tydeligere retningslinjer for balansert journalistikk, og redaksjoner bør i større grad inkludere røster fra ulike sider av konflikten. En mer informert og kritisk befolkning er avgjørende for et velfungerende pragmatisk demokrati, og mediene har en nøkkelrolle i å sikre at offentligheten får tilgang til nyanserte og objektive fremstillinger av verdens mest betente konflikter.

Det er avgjørende at norske medier, og spesielt NRK, tar sitt samfunnsoppdrag på alvor ved å sikre en mer balansert dekning av Israel / «Palestina»-konflikten. Nordmenn fortjener en nyhetsformidling basert på fakta, ikke en reproduksjon av ensidig propaganda. Dersom denne tendensen ikke endres, risikerer vi at norske medieforbrukere utsettes for en manipulering av virkeligheten som ikke bare påvirker deres syn på Midtøsten-konflikten, men også deres forståelse av hvordan propaganda fungerer i et utvidet politisk perspektiv.