Frykten for at urolighetene i Syria skal spre seg til Israel er til å ta og føle på. Syria og Israel har en flere tiår lang våpenhvile, og FN har ansvaret for at den demilitariserte sonen mellom de to land holdes våpenfri. FNs generalsekretær Ban Ki-moon sa i går at en spredning av borgerkrigen i Syria og volden på Golanhøydene utfordrer denne våpenhvilen med Israel.
«Israel er ikke part i den interne konflikten i Syria. Men Israel vil forsvare seg dersom vi blir angrepet, og vi forbeholder oss retten til å handle dersom vår nasjonale sikkerhet blir truet,» sa Netanyahu.
Uttalelsen kom på en felles pressekonferanse i Warszawa med den polske statsministeren Donald Tusk. Begge land er bekymret for det «fryktelige blodbadet» som foregår i Syria.
Bakgrunnen for bekymringen for Israels vedkommende er blant annet den rolle FNs fredsbevarende styrker har i området. I går skulle Østerrike etter planen starte uttrekning av sine styrker.
Ban har bedt Sikkerhetsrådet å øke bemanningen i FN-styrken som vokter området fra 900 til den maksimale styrken som er vedtatt, 1.250 soldater, av frykt for «at den militære aktiviteten i området skal eskalere spenningen mellom Israel og den syriske arabiske republikken.» Han har også tatt til orde for at de styrkene som er der, skal få bedre muligheter for selvforsvar, ifølge Reuters.
«Tilstedeværelsen av den syriske hær og ikke-autorisert mililtært utstyr i separasjonsområdet er et alvorlig brudd på avtalen i 1974 om å holde seg fra hverandre mellom de israelske og de syriske styrkene», sa Ban i en rapport. Han sa også at israelsk gjengjeldelse over våpenhvilelinjene er et alvorlig brudd på avtalen.
Styrken er kjent som UNDOF. Mandatet den har, er å overvåke det området som er vedtatt for å skille Syria fra Israel, etter at Israel tok området fra Syria i krigen i 1967. Det er en smal stripe land, 70 km lang, som går fra Hermon-fjellet på grensen til Libanon, til elven Yarmuk, Israels grense mot Jordan. Teknisk sett er det fremdeles krigstilstand mellom de to landene Israel og Syria, men de har våpenhvile, en tilstand som har vart siden 31. mai 1974.
Sikkerhetsrådet med sine 15 medlemmer skal ha et møte sent i denne måneden for å fornye UNDOFs mandat med nye seks måneder.
De siste ukene har to av soldatene i FN-styrken blitt såret. Syriske opprørere overtok en grensepost, men ble drevet tilbake av regjeringsstyrker, skriver Jerusalem Post. Det har også forekommet kidnapping av FN-soldater. Disse har blitt løslatt igjen, men disse hendelsene har fått noen av medlemslandene til å revurdere sin deltagelse i styrken. Japan og Kroatia har allerede trukket ut tropper som følge av uroen.
Rundt 170 soldater fra Fiji er planlagt å skulle erstatte de kroatiske soldatene, ifølge FN. Fiji skal ifølge kilder i diplomatiet ha tilbudt seg å sende enda flere, og Filippinene, som allerede har trukke tilbake så mange som 340 soldater, er i tenkeboksen etter at Ban var i Manila og tok opp saken. Også India er representert med 200 soldater.
Russland har tilbudt seg å erstatte de østerrikske troppene, men avtalen mellom Israel og Syria tillater ikke faste medlemmer av Sikkerhetsrådet å delta. En talsmann fra FN sier det har kommet tilbud nok til å dekke opp etterspørselen.
Rundt 70 soldater fra Østerrike skulle reise hjem i går, og FN opplyser at de har samtaler med Østerrike om en tidsplan for tilbaketrekning av de resterende soldatene. Østerrike vil ha ut alle de 380 soldatene som er i styrken. Ban skal ha bedt dem om å bli til slutten av måneden.
Les også
FN trekker seg i nord
Tar seg til rette?
Hele våpenhvileavtalen her… (Israels UD)
