Shabbat shalom alle sammen.
Medier og myndigheter er for tiden meget bekymret for hvordan det skal gå med en av våre privatpraktiserende islamister, Arfan Bhatti, som angivelig skal være arrestert i sitt hjemland, Pakistan, hvor han skal være anklaget for ”alvorlig kriminalitet.” Vi regner med at Utenriksdepartementet arbeider med saken på en langt mer effektiv måte enn de har brukt for å få løslatt de norske guttene Moland og French i Kongo.
Langt heldigere var Bhattis islamistkollega, Mohammad Usman Rana, som i stedet for å besøke sitt vennligsinnede hjemland, la sin rundreise i Midtøsten innom selve fiendelandet Israel. Til tross for at han oppfylte alle kriteriene for PSTs bekymring med unge islamister som for tiden farter omkring i Midtøsten, og måtte gjennomgå en helt normal passkontroll ved innreise, tilstøtte det ham ikke annet overgrep enn at han fikk for lite plass under sitt opphold hos fienden. Det ble ingen arrestasjon, ingen anklage og tortur slik hans kollega opplevde i Pakistan. Vi må kunne anta at det først og fremst var denne forskjellsbehandlingen som fikk Dr. Rana til å anklage Israel for apartheid og andre fæle ting.
”Etter bare tre timer som pilegrim i det hellige land forsto jeg hvorfor så få muslimer våger å reise til Jerusalem,” forteller han i sin reiseskildring i Aftenposten. Vi på vår side skjønner at den trangboddheten han opplevde blant jøder som ikke bukket og skrapte og ikke intervjuet ham i fjernsynet, må ha virket irriterende på en mann som er vant med å kunne utbre sitt ego over store arealer. Derfor råder vi ham til å legge sin neste pilegrimsreise til mer vennlige omgivelser i sitt minst like hellige hjemland, Pakistan, hvor ingen plassmangel hindrer ham i å dyrke sin tro.
Ellers merker vi oss at politiet omsider har besluttet å reise straffesak mot Arbeiderpartiets lokalpolitiker, Khaled Haji Ahmed, fra Djibouti som har tatt mot til seg og snakket sant til en avveksling. Det var altså ikke bare om jødene han løy, men også om seg selv og sin identitet.
Slik er det alltid med antisemittene. Først skader de jødene, så blir de omfavnet av sine egne, men til slutt blir de kastet til ulvene fordi det ikke er plass til mange gjøkunger i det samme reiret.
Vi i SMA-redaksjonen ønsker dere alle en fredelig helg.
*****
Kan det bo hebreere i Hebron?
På selve Holocaust-dagen den 9. april, valgte NRKs ledelse å dobbeltkommunisere til sitt publikum på en slik måte at de antakelig tror de har gitt et ”balansert” bilde av jødene. På NRK2 sendte de Elsa Kvammes glitrende gode film om jøden Samuel Steinmanns opplevelser under Den annen verdenskrig. Han var en av de ganske få norske jødene som overlevde Holocaust og som etter krigen tross mange unødvendige hindre fra de norske myndighetenes side, faktisk greide å komme seg hjem igjen slik at han nå kan fortelle hva han opplevde. Hadde det ikke vært for ham og de øvrige 33 som vendte tilbake i live, ville vi sannsynligvis ikke ha fått høre om de norske jødenes skjebne, og det ville ikke ha blitt sagt ”Unnskyld!” av statsministeren 70 år etter.
Samme kveld presenterte NRK-Brennpunkt sitt egenproduserte program fra hebreernes eldgamle hovedstad, Hebron, – en oppvisning i antisemittisk propaganda som selv til NRK å være fortoner seg som en ny rekord i ensidig og ondskapsfullt konstruert desinformasjon. Programmet er produsert av Åse Marit Befring og ble presentert av Håkon Haugsbø. Vi føler oss temmelig sikre på at om ikke Samuel Steinmann ennå hadde vært i live, ville dette ha blitt NRKs eneste bidrag til minnet om Europas og Norges folkemord på den jødiske befolkning.
Programmet var konstruert som en beskrivelse av det internasjonale observatørkorpset TIPHs virksomhet i Hebron hvor et av gjennomgangstemaene var en beklagelse over at disse observatørenes oppgave kun er å rapportere til partene om sine observasjoner, men de ”får ikke” gripe inn i konfliktsituasjoner som oppstår. De er godt informert om hvor det oppstår konflikter og skal til nå ha skrevet 20.000 rapporter som etter krav fra partene ikke er offentlig tilgjengelige.
Det er tankevekkende at NRK sendte begge disse programmene samme kveld, for disse to programmene har noe til felles. Det er et faktum at de norske jødene ble sendt til døden fordi de menneskene som utførte udåden gjennom lang tid var blitt bearbeidet av en offentlig propaganda som umenneskeliggjorde de jødiske ofrene. På en måte som spredte uhygge, opplevde vi i dette NRK-programmet nettopp en slik umenneskeliggjøring av jødene i Hebron som vi ikke fikk møte, men som ble svært hatefullt omtalt. Den konklusjonen programmet masserte inn i seernes sinn var akkurat den samme nå som forrige gang: Jøder er et hinder for fred og jødereine byer er en forutsetning for fred.
Det er over 3100 år siden Hebron ble jødenes hovedstad i Israel under kong David. Byen hadde en jødisk befolkning helt frem til 1929 da araberne gikk til angrep, massakrerte 67 jøder, skadet et hundretall og jaget bort resten. Under den jordanske okkupasjonen i 1948 som varte i 19 år ble den jødiske befolkning etnisk utrensket i hele Judea og Samaria. Da Israel frigjorde disse områdene i 1967, var det en selvfølge for hebreerne å vende tilbake til hus og hjem og fortsette sine liv i den gamle byen som de stammet fra. Tross massakren, forfølgelsen og utrenskningene, valgte jødene å leve sammen med araberne i sin nest helligste by Hebron.
De fleste av jødens gamle hus og hjem er fortsatt bebodd av arabiske husokkupanter fra 1929 og 1948. Det er et vedvarende krav fra arabernes side at deres nabolag må være fritt for jøder. Dette rasistiske kravet har oppnådd støtte fra Vesten til tross for at det er sterkt i strid med folkerettens bestemmelser om beskyttelse av sivilbefolkningen i krig. I dag fremstilles den arabiske deportasjonen og tvangsforflytningen av den jødiske befolkningen i bl.a. Hebron som akseptert, mens jødenes tilbakevending til sine frigjorte hjem betraktes som ”ulovlig okkupasjon,” noe som ble kraftig understreket i NRKs program både av programleder og vår utenriksminister.
Med et slikt utgangspunkt kan man ikke vente annet enn at NRK etablerer seg som kilde til utbredelsen av antisemittiske holdninger i folket. Programmet som varte en hel time, dreiet seg utelukkende om å rettferdiggjøre det Palestina-arabiske overgrepet mot den jødiske minoriteten i byen. Ingen av de jødiske innbyggerne i byen fikk anledning til å uttale seg. NRK hadde til og med oppsøkt organisasjoner som finansieres av utenlandske regjeringer for å tale negativt om Israel og jødene, og unnlot å fortelle at de jødene vi så vidt så, ikke bor i Hebron og ikke representer befolkningen der, – noe vi oppfatter som en forsettlig forfalskning av stemningen i byen fra programledelsens side.
NRK unnslo seg heller ikke å utnytte et grundig indoktrinert barn som med tegn og tale mer enn tydelig fikk fortalt hva hun hadde lært, – kanskje fra norskfinansiert barne-tv som formidler slikt jødehat til palestinske barn. Både NRKs og TIPHs roller i dette propagandaspillet var rett og slett kvalmende. At sikkerhetsarrangementene i byen, den såkalte Hebron-protokollen, er en fremforhandlet del av den fredsprosessen som ble innledet med de såkalte Oslo-avtalene, ble ikke forklart. Hvordan kunne den jødiske minoriteten på 800 mennesker blant 150.000 arabere være ulovlig når det vitterlig foreligger en signert avtale om vilkårene for deres sikkerhet i byen? Var det noen som glemte å fortelle dette til NRK? Det er forståelig at partene måtte komme til en sikkerhetsordning etter at den sinnsforvirrede Goldstein hadde massakrert 29 arabere, men gir det NRK anledning til å erklære hele det jødiske samfunnet for ulovlig og delaktig? Det ble heller ikke fortalt at de problemene TIPH hadde opplevd i Hebron skyltes angrep på dem, og endog drap på to av dem, fra arabisk side.
NRKs løgn om at ortodokse jøder i Hebron benytter Sabbaten til å kaste stein og søppel på sine arabiske naboer er det vel bare NRK som kunne få til. Det er forbudt for jøder å bære noe som helst på Sabbaten, – ikke en gang bønneboken som må legges i synagogen kvelden før. Dit må de gå i flokk og følge med soldater som vakt for ikke å bli angrepet og drept. I NRK-Brennpunkt fikk vi inntrykk av at det forholdt seg omvendt. Slik forberedes Norges befolkning på neste utryddelse av jødene, noe som lille Aisha tydelig viste hun hadde lært da hun dro hånden over strupen to ganger.
