Krigen mot Israel som terror-organisasjonen Hamas startet 7. oktober i fjor, pågår ikke bare i og omkring Israel hvor Hamas fremdeles bombarderer israelske sivilsamfunn med raketter og skuddsalver.  En vesentlig del av den – propagandakrigen og hetsen mot jøder – føres med stor intensitet i norske gater og medier, stort sett bare med arabiske medier som kilde.  Statsfinansierte medier med NRK i spissen leder an i en bestrebelse på å innpode bestemte oppfatninger i befolkningen som ikke nødvendigvis er i overensstemmelse med observerbare fakta.  Den norske medie- og organisasjonsverden er blitt krigførende og vi spør hva som er målet for innsatsen?

Et tema som har dukket opp i den norske striden, er hvorvidt jøder har rett til selvbestemmelse.  Kravet om å ulovliggjøre en slik tanke ble særlig aksentuert under en offentlig demonstrasjon i Oslo i anledning den internasjonale kvinnedagen 8. mars.  Da ble en gruppe jødiske kvinner og deres støttepartnere med bøllete virkemidler fysisk hindret fra å delta i demonstrasjonstoget i Oslo.  Arrangøren forsøker å rettferdiggjøre hendelsen ved å hevde at de kvinnene som ville markere avsky for de bestialske angrepene på israelske kvinner og barn den 7, oktober, ikke hadde rettet seg etter arrangørens anvisninger.

Da forholdet ble belyst i programmet Debatten, 12. mars, kom det frem et helt annet inntrykk: De jødiske kvinnene ble hindret i å delta fordi de er jøder som blant annet støtter de israelske ofrene i krigen.  Programmet avslørte at utestengelsen skjedde på en usedvanlig udemokratisk og bøllete måte, som imidlertid hverken representantene for kommunistpartiet Rødt eller «Antirasistisk senter», hadde mot til å ta avstand fra.  De var særlig opptatt av å få stemplet Israel som en apartheidstat skyldig i folkemord og rasisme, og dets jødiske befolkning som «sionister,» et konstruert skjellsord som islamister har belastet jødene med, særlig siden den famøse FN-konferansen i Durban i 2001 hvor den vestlige venstresiden sammen med den islamske verden stemplet nasjonal selvbestemmelsesrett for det jødiske folk som en form for rasisme.

At disse menneskene velger å snu begrepene om apartheid, rasisme, folkemord og sionisme på hodet, overrasker oss ikke.  Det er det som er grunnlaget for deres eksistens.  Vi er mer bekymret over at medier som NRK ikke er i stand til å forstå at de selv medvirker til å skape antisemittiske holdninger blant folk som konsekvens av den måten de aktuelle temaene blir behandlet på i nyhets-, aktualitets- og debattprogrammer.  Ukritisk å sidestille sannhet og løgn, gir løgnen legitimitet.

NRKs presentasjon av bøllete angrep på jøder som må leve bak politisperringer, utestengning av jøder fra kvinnedagsmarkering sammen med fravær av avstandtaken fra skrikende demonstranter som bidrar til kravet om jødeutryddelse ved å kreve «ingen sionister i våre gater,» er ikke uttrykk for godt journalistisk håndverk.  Vi tror at NRK har mer enn tilstrekkelig mediefaglig innsikt til å forstå at den «balanserte» måten det norske jødehatet ble presentert på i programmet Debatten 15. mars, bidrar til å rettferdiggjøre antisemittismen som et legitimt innslag i en demokratisk debatt.  Det er den ikke og det bør NRK forstå at den ikke er.  Programmet ga bøllete antisemitter enda en anledning til å utbre seg og angripe.  De anklaget jødene for å benytte israelske symboler, mens de selv var godt innpakket i Israel-fiendtlige symboler.  Dette er ikke greit, NRK.

Redaktør i Minerva, Nils August Andresen, ga en kortfattet forklaring på hva ordet sionisme egentlig betegner.  Sion har alltid vært et synonymt navn på jødenes land Israel.  Sionismen er et gammelt navn på det jødiske folks håp om å oppnå selvbestemmelse i sitt eget fedreland som de ble massakrert og fordrevet fra av romerske arméer for snart 1900 år siden.  Jødene ga aldri avkall på fedrelandet, men etter århundrene med slaveri og undertrykkelse i utlendighet, var det først sent på 1800-tallet de var sterke nok til å organisere seg for hjemreisen tilbake til sitt eget land som i mellomtiden var blitt sterkt forfallent og vanskjøttet.  I dag er det gjenoppbygget og velstelt som regionens eneste levende demokrati.

Det jødiske folk var blant de første nasjonene i nyere historie som reiste kravet om nasjonal selvbestemmelsesrett etter nærmere 2000 års landsforvisning og undertrykkelse.  Det norske folk gjorde det samme i 1814 etter 400-årsnatten.  Jødenes ønske om å få vende tilbake til kjernen i sitt eget fedreland – Sion – ga dem tilnavnet «sionister.»  Sion er som sagt et synonymt navn for Israel slik som det er nevnt i Bibelen.  Å fremstille dette i dag som illegitimt, avslører ikke bare utbredt kunnskapsmangel: Det avslører ondskapsfull antisemittisme.  Det jødiske folks rett til å gjenopprette sin nasjonalstat i sitt historiske fedreland ble av de allierte sikret gjennom vedtak i San Remo i 1920, av Folkeforbundet i 1923, og videreført i FN-paktens Artikkel 80.

Nasjonenes selvbestemmelsesrett er i århundret etter gitt en fast forankring i en rekke av folkerettens dokumenter, så som Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966 som Norge gjorde til norsk lov i 1976.  Den slår i Artikkel 1 fast: «Alle folk innehar retten til selvbestemmelse.  I kraft av den retten bestemmer de fritt sin politiske status og utøver fritt sin økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling.   …»  Retten til selvbestemmelse forutsetter ikke at ethvert folk må oppfylle den gjennom en statsdannelse.  Vi har et nærliggende norsk eksempel på dette i det samiske folk som åpnet Sametinget så sent som i 1989.

Den uforstandige behandlingen norske myndigheter, aksjonister og medier i dag gir det jødiske folks nasjonalstat og den jødiske minoriteten i Norge, er en skamplett på landet som avslører en alvorlig svikt i deres humanitære og internasjonale realitetsforståelse.  Dette gir seg utslag i evnen til å ta vare på utsatte minoriteter i Norge.  Opptrinnet i Oslo 8. mars viser tydelig hvordan offisielle utsagn og holdninger på myndighetsnivå og i mediene skaper atferd på gatenivå.  Hele den offisielle norske fortellingen om konflikter i Midtøsten er falsk, og det har slike konsekvenser.  Det jødiske folk hadde akkurat like stor rett til å få tilbake herredømmet over sitt historiske fedreland som det norske.

Fysisk utestengning av noen få fredelige jødiske kvinner fra kvinnedagsmarkering, blant annet ved den tidligere dømte Stig Berntsen fra Rødt, under rop fra Liv Müller Smith-Sivertsen fra Rød Ungdom og hennes meningsfeller: «Ingen sionister i våre gater,» er et klart budskap fra denne kanten om deres syn på Hamas sin bruk av seksuell vold i krigføring mot jødene, og ikke minst at Norge ønskes sionistrent!

Senter mot antisemittisme er svært bekymret for utviklingen av antisemittismen i Norge.  Norske jøder opplever i dag trakassering og trusler, og er utsatt for usanne anklager slik som vi så i programmet Debatten, 12. mars, mens mange av våre politikere forholder seg helt tause.  Vi vet hva tausheten førte til før og under Holocaust.  Vi håper noen modige politikere tar ansvar før det igjen blir for sent.