Det er ikke lett å være Israel-hater, og samtidig prøve å være logisk. Det krever sin mann.
Mediene i lille Norge kjører sitt underlige løp, der de bestialske drapene på tre unge jødiske gutter kom helt i skyggen for det store, forferdelige, ekstremt grusomme, uten sidestykke spesielt grusomme drapet på en arabisk palestiner.
Drapet på den unge, og så vidt vi vet uskyldige, arabergutten er forferdelig. At det blant jøder finnes grusomme og onde mennesker, er klart. Ethvert folk har slike. Det vet vi nordmenn, med våre herostratisk berømte Quisling, Rinnan og Anders Behring Breivik, for å nevne noen. Ingen går fri.
Men hvorfor drapet på den ene arabiske gutten ble hausset opp til å bli langt mer omtalt enn de tre andre, og fremstilt som langt mer ondskapsfullt, er mer enn en gåte. Vanlig multiplikasjon gir forholdet en til tre, – selv om tapet av et menneskeliv ikke kan måles, og sorgen de arabiske foreldrene føler er sikkert ikke mindre enn den de tre jødiske foreldreparene føler.
Men det er noe med logikken som ikke rimer, i tillegg. For det argumentet man vanligvis bruker når Palestina-arabere dreper, enten det skjer ved at de blåser seg i filler ved å sprenge en bombe, eller de kaster stein eller brannbomber mot sivile, er jo nettopp hatet. De har en grunn til å hate, heter det – når det gjelder araberne.
Javisst. Og de som drepte den arabiske gutten, de hadde ikke grunn til å hate?
Det er ikke ment som en unnskyldning. Vi støtter ingen av drapene, og unnskylder ingen av drapene. Vi spør bare hvorfor man innrømmer «palestinerne» en slags «rett» til å «hevne» seg på Israel, samtidig som de samme ikke innrømmer israelere som vitterlig også i dette konkrete tilfellet hadde en grunn til å hate, den samme «retten.» Ingen har «rett» til å hate. Men om noen hadde, da var vel det brutale drapet på tre uskyldige Bibelstudenter et slikt tilfelle, om noe?
Det hele bunner selvsagt i denne antisemittiske «kammertonen» som gjør at man rett og slett ikke ser det innlysende. Man klarer ikke på noen måte å behandle jøder på samme måte som andre mennesker. Jøder har å finne seg i å bli drept. Jøder liker vi best som ofre. Da kan vi felle en tåre og få den gode følelsen av å ha empati.
Sånn er ikke verden lengre. Etter århundrer i diaspora er jødene sikre kun ett sted. Økende jødehat i hele verden driver jøder mer og mer til Israel. Helt fra dag én skjønte de ferske israelerne at de hadde to muligheter: enten forsvare seg, eller bli totalt utslettet. Naboene har tre ganger samlet gått i krig mot landet for å avslutte landets eksistens, uten synderlig hell. Tallmessig helt underlegne har israelernes mot, deres chutzpah, bragt dem overlevelse. Og, vil noen hevde, Israels Gud. Denne eldgamle hersker som vil ordne opp med alle jødenes fiender, én etter en.
At araberne i Gaza, anført av den terroristbanden de valgte seg som ledere, nå kjører et massivt rakettangrep mot jødene, er ikke uventet. Enhver liten gnist til det hatet som ligger her, har i årevis utløst angrep. Israel har siden de ga fra seg den lille landstripen til araberne, måttet tåle tusenvis av slike rakettangrep. Bare gode varslingsrutiner og ekstremt godt utbygget beskyttelse gjør at ikke flere menneskeliv har gått tapt. Noe som – nær sagt selvfølgelig – brukes som argument for at Israel ikke må forsvare seg ved å angripe terroristenes våpenlagre og utskytningsramper.
Det skal sies at det ikke var de blodige og grusomme drapene på de tre unge jødiske studentene som utløste rakettangrepene, akkurat. Sånn i tilfelle noen mener angrepene er moralsk grunnet (de har jo ingen andre midler, stakkars..)
Eller som Sidsel Wold, NRKs utskremte medarbeider i Israel, ordlegger seg:
– Her er det veldig skjevt, det er en sterk militærmakt, og så er et folk uten makt. Forholdet mellom de to partene er veldig skjevt, og det er også mange religiøse følelser inne i bildet, og da blir det mye bråk når man dekker denne konflikten.
Ja, det er skjevt, Sidsel. Seks millioner israelere mot anslagsvis 200 millioner arabere fordelt på 21 stater, pluss Iran med sine 75 millioner, og andre som sympatiserer med dem i denne for israelerne viktige saken. For det er det som er det reelle bildet. Iran, for å nevne dem, forsyner terrorbander i området med våpen, til dels svært sofistikerte langdistanseraketter og andre avanserte våpentyper. Både Hamas og Hizbollah er i stor grad forsynt av Iran, som selv utgjør en eksistensiell trussel for Israel, ettersom det sittende muslimske styret har truet med å utrydde landet bare de får laget en kjernefysisk bombe.
Men la oss låne skylappene til Wold noen øyeblikk. Sett at det nå bare var araberne i de palestinske områdene, og kanskje bare i Gaza til og med, som var noen trussel mot Israel.
Da er situasjonen den at det hagler inn raketter mot sør-Israel. Akkurat nå plinger det en alarm på telefonen min. En app fra Israel på min mobil varsler når det går «rød alarm» i Israel, hvilket betyr at du har femten sekunder på deg til å komme i sikkerhet, om du er heldig. Det tar femten sekunder fra Israel oppdager raketten, til den lander og sprenges, dersom Israel i mellomtiden ikke har greid å skyte den ned.
Det siste er heller ikke ufarlig, det er to raketter som eksploderer i luften, og alle metalldelene faller ned et sted. I arabiske områder skjer det stadig at folk dør på grunn av uvanen araberne har med å skyte i luften med skarpt i bryllup og begravelser. At det derfor dør to i stedet for én, er en bieffekt.
I det siste har alarmen gått hundrevis av ganger.
Sidsel Wold klager over at folk ikke liker henne. Hun klager på en Facebook-gruppe som krever henne fjernet fra NRK. Vi har ikke vært inne i gruppen og lest, men av skjermdumpen i Dagbladet fremgår det ikke umiddelbart annet enn akkurat det. Ikke at det er en «hat-gruppe» som hun selv hevder.
Vi skulle gjerne selv sett Sidsel Wold fjernet. Strengt tatt har hun ingen ting hos nyhetsformidlere å gjøre. Hun er ikke i stand til selv å se sin ubalanserte holdning. Dette handler ikke om at hun «gjør så godt hun kan,» eller fordi «det er så sterke følelser involvert.» For vår del handler det om troverdighet. Det er ikke troverdig å rapportere fra en krig mot terroristbander, uten å en gang forsøk å gi et bilde av den frykt og den trussel sivile, helt uskyldige israelere, både jødiske og arabiske, må leve med, og har levd med i mange år.
Vi ønsker Israel lykke til med å drive Hamas tilbake, og gjøre det som er nødvendig for å skaffe israelske borgere en trygg og fredelig hverdag. Vi er svært overbevist om at Israel har en uendelig mye høyere moral i krig enn deres motstandere, og høyst sannsynlig mye høyere moral enn samtlige av landets mest høylytte kritikere. En artikkel i New York Times finner det bevist at Israel både ringte og leverte flyveblader før bombing av et terror-rede. I tillegg utførte en drone såkalt «banking» på taket; man slipper en støyende, men ufarlig bombe for å advare.
I stedet for å følge oppfordringen om å evakuere, samlet araberne enda flere mennesker. Med den følge at syv mennesker ble drept i bombingen.
Gad vite hva Sidsel Wold, Mads Gilbert & co vil melde hjem?

Skjermdump via Miff.
Les gjerne:
Raketter treffer åpent område sør for Haifa i det dypeste angrepet til nå (Times of Israel)