Hanukka er en jødisk helligdagsperiode på 8 dager fra den 25. i Kislev til den 2. i måneden Tevet. I år begynner Hanukka den 16. desember (i kveld). Disse helligdagene ble innstiftet av ypperstepresten, makkabeeren Yehuda og hans menn etter at de befridde Tempelplassen i Jerusalem fra i 164 eller 165 f.Kr.
Selve navnet Hanukka kommer fra det hebraiske ordet lahanoch som betyr å innvie. Alteret i Tempelet ble gjeninnviet av makkabeerne etter at de hadde renset og helliggjort Tempelplassen. I følge Makkabeerboken 4: 36-60, befridde Yehuda Hamakkabi (makkabeeren) Jerusalem etter at han hadde vunnet kampen mot Lisias. Yehuda renset Tempelet for de greske avgudene og laget nytt seremoniutstyr, da alt var stjålet eller vanhelliget. Den 25. dagen i måneden Kislev var den første dagen Tempelet på ny ble brukt etter at Antiochus vanhelliget det. Jødene feiret deretter tempelåpningen i 8 dager med fest og bønn.
Under Hanukka tenner man lys i 8 dager i en lysestake som på hebraisk heter hanukia. Den har plass til 8 lys pluss ett til som brukes til å tenne de 8 lysene. Det heter shamash, tjener. Den første dagen tenner man ett lys og tjeneren. Deretter tennes hver dag ett nytt lys helt til 8 pluss tjeneren er tent på den siste dagen i Hanukka.
Selve gjerningen (Mitzva) er å tenne lys ved solnedgang og sette det i vinduskarmen slik at folk kan se det og minnes Tempelets historie.
Jødene er forpliktet til å tenne lys i sine hjem, kvinner som menn. Den første kvelden fremsier man 3 bønner: She hechyanu hvor man takker Gud som gjorde det mulig for oss å oppleve dette på nytt. Den andre er Al hahdlaka hvor man velsigner og takker G-d for selve lystenningen. Den tredje heter Al hanes hvor man velsigner og takker G-d for det store miraklet som skjedde ved befrielsen av Tempelet.
Det var i Frankrike på 1300-tallet at en ukjent poet skrev den berømte Hanukka-sangen ”Maoz tsor Yeshuati” (Min borg, min frelses klippe). Denne sangen er en hyllest og takk til Gud for hendelsen. Den synges rett etter at man har tent lysene.
Snurrebass (dreidel) er barnas (og også voksnes) favorittleketøy under Hanukka. Snurrebassene er pyntet med jødiske symboler og følgende vers: ”Nes gadol haya på” (Et stort mirakel skjedde her). I diasporaen skrev man på snurrebassene: ”Et stort mirakel skjedde der”.
Som sagt begynner kvelden med å tenne lys, synge og dreie snurrebassene. Så kommer den søte delen: den heter sufganiyot, jødiske berlinerboller. Bollene er stekt i olje for å minnes oljemirakelet (se nedenfor). Levivot, eller latkes på jiddisch, er laget av poteter, revet på et råkostjern og stekt i olje. Disse er populære både blant jøder som kommer fra den arabiskkontrollerte del av verden (sefaradim), og blant jøder som kommer fra Europa (askenazim).
Den 8. dagen i Hanukka leser man fra 4. Mosebok 7:84 ”Det var gavene fra Israels høvdinger den gang alteret ble salvet og vigslet: tolv sølvfat, tolv sølvskåler og tolv gullskåler.” Siste kvelden, den åttende Hanukka-dagen, blir spesielt feiret av skolebarn i synagogen.
Hvorfor 8 dager?
Svaret finner vi i Makkabeernes bok 2:1:9: ”Nå minner vi dere om å feire den løvhyttefesten som holdes i måneden Kislev.” Et annet argument finner vi i Talmud, Sabbatsbok kap. 21: Fra hvor kommer Hanukka? spurte våre lærde rabbinere. Fra den 25. Kislev skal vi glede oss i 8 dager for at Hashmonayim, makkabeerne, kjempet og vant krigen mot grekerne som vanhelliget Templet. makkabeerne gjenfant der kun en liten oljekrukke som var stemplet med yppersteprestens segl. Den oljen var egentlig bare nok for en dag, men den ga likevel lys i 8 dager. Denne fortellingen setter fokus på selve oljemiraklet, og mindre på seieren over fiendene. Jødedommens klare budskap er at man aldri skal glede seg når fiender taper.
Det er forbudt å bruke Hanukka-lys til annet enn deres hellige formål. Dette er for å minnes at lyset i selve Tempelet kun ble brukt til et bestemt hellig formål.
Ovenstående er kopiert fra en post på Facebook.
