Oversett for SMA av Lars-Toralf Storstrand

 

Pressemelding  Press Release – Israel and International Law (thinc-israel.org)

 Haag-initiativet for internasjonalt samarbeid

Fiji oppfordrer Den Internasjonale Domstolen til å anerkjenne det jødiske folks rettigheter.

26.februar 2024 anmodet Republikken Fiji den Internasjonale Domstolen (ICJ) om ikke å utstede noen rådgivende anbefaling om «de juridiske konsekvensene av Israels forlengede okkupasjon, bosetninger på og annektering av palestinsk territorium okkupert siden 1967.»

Disse anmodningene ble presentert siste dag under den seks dager lange høringen i ICJ i Fredspalasset i Den Haag.  Fiji argumenterte for at generalforsamlingens ønske om å be domstolen utstede en «rådgivende anbefaling» er «ensidig.»

FNs  generalforsamling har anmodet domstolen om komme med en rådgivende anbefaling om de juridiske implikasjonene av Israels «retningslinjer og praksis» i Øst-Jerusalem, på Vestbredden og i Gaza.

Fiji minner om at den israelsk-palestinske konflikten har to sider.  Fiji protesterer mot å bruke FN-systemet til å straffeforfølge bare den ene av partene. Domstolen, argumenterer Fiji, kan ikke bare se bort fra Israels rettigheter, ei heller det palestinske folkets ansvar.

Slik Fiji ser det er både palestinere og Israel bundet til å følge Oslo-avtalene, som krever forhandlinger om alle sluttstatus-spørsmål, deriblant Jerusalem, bosetningene, sikkerheten og grensespørsmålene. Israel og PLO har også sagt seg enige om å ikke ta ensidige skritt for å unngå forhandlinger.

De juridiske teamet bak Haag-initiativet for Internasjonal Samarbeid (thinc.) har både gitt råd til – og assistert – Fiji.

Domstolen er ventet å komme med sin avgjørelse innen få måneder.

UNGAs-anmodning om en rådgivende meningsytring

I desember 2022 vedtok en gruppe på 87 av FNs medlemsland Resolusjon 77/247 i FNs generalforsamling, der ICJ ble bedt om å komme med en rådgivende uttalelse om følgende spørsmål:

(a) Hva er de juridiske konsekvensene av Israels vedvarende krenkelse av det palestinske folks rett til selvbestemmelse, Israels langvarige okkupasjon, bosetning og annektering av palestinsk territorium som har vært under okkupasjon siden 1967, og tiltak herunder som tar sikte på å endre den hellige stad Jerusalems demografiske sammensetning, karakter og status, og av Israels innføring av medfølgende diskriminerende lovgivning og tiltak?

(b) Hvordan påvirker Israels retningslinjer og praksis som er omtalt i punkt 18(a) ovenfor, okkupasjonens juridiske status, og hvilke rettslige konsekvenser får denne statusen for samtlige stater og FN?

I 2023 sendte 52 medlemsland pluss Palestina og tre internasjonale organisasjoner (Den arabiske liga, Organisasjonen for islamsk samarbeid og Den afrikanske union) inn skriftlige uttalelser og observasjoner til domstolen.

Mange av dem argumenterte at domstolen burde utstede en meningsytring som slår fast at okkupasjonen er ulovlig. De krevde en «umiddelbar», «betingelsesløs» og «total» slutt på okkupasjonen – hvilket vil si en umiddelbar og betingelsesløs tilbaketrekning av alle israelske militære og sivile fra hele Vestbredden, Øst-Jerusalem og Gaza.

Domstolen hørte muntlige innlegg fra 19. til 26. februar 2024.

Arabiske og islamske stater benekter Israels rett til å eksistere.

Palestina, Den arabiske liga og Organisasjonen for islamsk samarbeid har følgende hovedargumenter:

1. Hele territoriet i Palestina-mandatet tilhører palestinerne – dvs. alt land mellom Middelhavet og Jordan-elven.
2. Re-etableringen av det jødiske hjemland var i strid med det palestinske folkets rett til selvbestemmelse.
3. Den jødiske staten Israel er en rasistisk og illegitim statsdannelse.
4. Israels okkupasjon av Øst-Jerusalem, Vestbredden og Gaza er ulovlig. Israel må avslutte okkupasjonen «fullstendig, uten betingelser og øyeblikkelig.»
5. Ihht folkeretten, må det også kreves at andre stater bidrar til at Israel avslutter sin okkupasjon øyeblikkelig. De må derfor innføre boikott og sanksjoner.

Flere stater avviser dette misbruket av ICJs mekanisme for rådgivende anbefalinger.

Selv om de fleste statene argumenterte for at domstolens meningsytring skulle fordømme Israel, var det flere stater som protesterte mot at domstolen overhode skulle ta stilling i disse spørsmålene.  Storbritannia, Ungarn, Zambia og Fiji argumenterte for at domstolen burde utøve sitt juridiske skjønn ved å avstå fra å komme med noen som helst uttalelse.  USA argumenterte dessuten for at domstolen skulle forholde seg upartisk.

Oppsummering av Fijis argumenter.

Fiji anerkjenner denne domdstolen som det høyeste juridiske organ i FN-systemet med mandat til å søke løsninger på mellomstatlige konflikter og til å støtte andre FN-organer i deres aktiviteter.

I utøvelsen av dette mandatet må domstolen fremme FN-charterets formål og prinsipper.  I henhold til artikkel 1 i FN-charteret er et av FNs hovedformål «å utvikle vennskapelige forbindelser mellom nasjonene basert på respekt for prinsippet om folkeslagenes like rettigheter og retten til selvbestemmelse».

Ifølge Fiji er eneste måten til å oppnå en virkelig bærekraftig fred på mellom Israel og det palestinske folket den samme som mellom alle andre naboer – via gjensidig respekt.

Som det fremgår av Fijis skriftlige uttalelse, mener Fiji det er avgjørende viktig å opprettholde og å arbeide innenfor det juridiske rammeverket partene allerede er blitt enige om, og som Sikkerhetsrådet har godkjent til å løse konflikten mellom Israel og Palestina.  Dette rammeverket er grunnlagt i den forståelsen at jøder og arabere må sameksistere på et lite stykke land.  Enighet om en felles løsning kan bare komme i stand gjennom direkte forhandlinger mellom de to partene.

For å besvare de stilte spørsmålene måtte domstolen ha foretatt en uavhengig rettslig vurdering av både juss og fakta i så godt som alle aspekter av Israel-Palestina-konflikten, og ta hensyn til all relevant kontekst.  Det er ingen enkel oppgave. Dommer Higgins anførte i sin dissens i Wall Advisory Opinion fra 2004: «Jussen, historien og politikken i Israel-Palestina-konflikten er uhyre kompleks».  Enn videre er «[k]onteksten vanligvis viktig når det gjelder juridiske avgjørelser».

Slik Fiji ser det  er domstolen uheldigvis blitt forelagt et ensidig narrativ under disse forhandlingene. Det tar ikke hensyn til konfliktens kompleksitet og gir et feilaktig bilde av den juridiske, historiske og politiske konteksten.

I sin skriftlige redegjørelsen ga Fiji flere begrunnelser for at domstolen bør utøve sitt rettslige skjønn ved ikke å avgi noen rådgivende uttalelse om spørsmålene de er forelagt av FNs generalforsamling:

• For det første er anmodningen en juridisk manøver som omgår det eksisterende internasjonalt sanksjonerte og juridisk bindende rammeverket for løsning av Israel-Palestina-konflikten;
• Dernest vil det å avgi en uttalelse i denne saken «føre til en omgåelse av prinsippet om at en stat ikke er forpliktet til å la sine mellomværende bli gjenstand for rettslige avgjørelser uten deres samtykke».
• For det tredje: på grunn av den ensidig partiske formuleringen av spørsmålene i Resolusjon 77/247, har ikke domstolen fått den nøyaktige og pålitelige informasjonen den ville ha trengt for å kunne ta stilling til disse spørsmålene.