Vi er godt informert med og godt vant til krigføring av arabisk type. Hver eneste dag, året rundt, sitter gode nordmenn og ser på nyheter. Enten det er NRK, TV2, BBC, CNN eller for den del al-Jazeera, så har vi så å si hver eneste dag to eller flere innslag som viser en sprengt bilbombe, en voldelig demonstrasjon, eller vi som holder oss med andre medier enn de politisk korrekte rødgrønne ser også daglig terrorhandlinger fra den arabiske og muslimske verden. Det går i halshugging, brenning, selvmordsbombing, bilbomber, og raketter. Ingen blodsutgytelse for ringe. Det slo oss en dag hvor stor kontrasten er til for eksempel æreskodeksen selv blant vikinger, kosakker og mongoler, i alle fall om man skal tro mytene. En mann var en mann, og et ord et ord.
Israel har som kjent (dog helt ukjent i de politisk korrekte rødgrønne kretser) vært utsatt for et heftig rakettregn i sør, i de områdene som ligger nærmest Gaza. Mer enn 12.000 livsfarlige raketter fra de Hamas-kontrollerte områdene har man måttet tåle. De rødgrønne bryr seg ikke om fakta – deres politiske budskap er så meget viktigere. Ikke hvis ikke Israel må forsvare seg, da skriker de opp. Det er av denne grunn vanskelig å ta dem seriøst. Så om man skulle få følelsen av at de opptrer narraktig, så er det helt utilsiktet fra vår side.
Ikke desto mindre er Israel en stat man må regne med. Der hvor man før kunne jage jødene rundt i Europa eller Russland, eller herse med i de arabiske land, er det nå forbundet med stor risiko å terrorisere jødene i deres eget land. Dyktig ingeniørkunst og intelligente og smarte løsninger, samt tapre soldater, har gjort at Israel nå sitter med mer areal enn da staten ble grunnlagt, til tross for tre store kriger.
Det er ikke så vanskelig å spå at dersom det skulle bli en ny storkrig mot Israel, vil araberne få tap som de virkelig kjenner. Sannsynligvis av det mer alvorlige slaget, adskillig hardere og adskillig blodigere enn tidligere kriger. Litt av årsaken er den konsekvente fordømmelsen av Israel fra verdenssamfunnet hver eneste gang Israel må forsvare seg. Israel vet at verdenssamfunnet ikke vil hjelpe dem. Ord er bare ord, man vil ikke løfte en finger til fordel for jødene. Det er kun fordømmelse å hente.
Vi kommer på bare ett eneste unntak hvor verden ikke fordømte Israel da de var innblandet i krigshandlinger, nemlig da Saddam Hussein angrep landet under Kuwait-krigen i 1991, og Israel bestemte å overlate gjengjeldelsen til de allierte styrkene. Av dette kunne man trekke den slutning at det er enkelt for Israel å vinne verdens sympati – nemlig ved å la være å forsvare seg.
I nord har Israel en lang historie med angrep iscenesatt av Hizbollah. Nå er det borgerkrig i Syria, av det brutale slaget. Til nå er langt over 90.000 mennesker drept. Hizbollah er med, her er det anledning til blodsutgytelse, og det gjør de til gagns. Uskyldige sivile syrere blir slaktet ned, det begås krigsforbrytelser i mengder, og denne terroristorganisasjonen (som EU ikke en gang vil karakterisere som sådan) lagrer opp titusener av raketter i boligområder. Rakettene er beregnet for senere bruk mot israelske sivile.
Under et møte mellom den israelske statsminister Benjamin Netanyahu og Den internasjonale Røde Kors-komité (ICRC) i dag sa statsministeren ifra om dette fiendebildet. «Israel har en lovbestemt og moralsk rett» til å angripe enhver nasjon som måtte skyte mot landets sivile.
Netanyahu viste til at arabiske terrorister både i nord og i sør bruker sivile som menneskelige skjold, noe som er en forbrytelse mot menneskeheten.
«Israel vil fortsatt rette seg etter internasjonal lovgivning, men vil ikke sitte passiv dersom terrorister utfører to krigsforbrytelser samtidig – de angriper israelske byer mens de gjemmer seg bak sivile i Libanon eller Gaza.»
«Det er vår fulle rett, både juridisk og moralsk, å angripe dem så presist som mulig, som skyter tilfeldig mot våre sivile.»
«Ansvaret for de av våre angrep som feiler, og som måtte ramme sivile i Gaza eller Libanon, ligger hos Hizbollah og Hamas,» fortsatte han.