– Her er ingen diskriminering
«Kom hit, så vil du se palestinere sammen med jøder.» Det er Mohamed Barhum som sier dette. Bahrum er arabisk toppsjef ved det israelske firmaet Sodastream på de omstridte områdene, også kalt Vestbredden.
«Her er ingen diskriminering,» sier han til mirror.co.uk. «Freden starter herfra – jeg tror på dette. Fred starter med selvstyre, ikke fra politikken.»
Dette fremgår av en video og en artikkel som er publisert på det britiske nyhets-nettstedet.
Forrige måned skapte Hollywood-skuespilleren Scarlett Johansson overskrifter da hun mistet sin rolle som Oxfam-ambassadør etter at hun bestemte å stille opp for det israelske Sodastream.
Firmaet med sine brusende produkter har utsalg i Brighton, Sussex og har en omsetning på £32 millioner, godt over 300 millioner kroner. I Norge er det kjeden Staples som omsetter produktene. Det gikk rykter om boikott, men Staples har meldt at de ikke har planer om å avslutte distribusjonen av politiske grunner. Sodastream har fått tøff kritikk for at de har lagt sin hovedproduksjon i den omdiskuterte bosettingen Ma’ale Adumim, skriver Mirror.
Det er prisverdig av avisen å bruke nettopp dette ordet, og ikke «ulovlig», som norske medier antagelig ville ha gjort uten å nøle.
Noe av kritikken var påstander om utnyttelse av palestinske arbeidere, at de ikke fikk sine grunnleggende rettigheter, og at de ble holdt nede i fattigdom.
Men Mohamed Barhum, sammen med de andre palestinske og israelske arabiske ansatte mirror.co.uk har snakket med ved et besøk på fabrikken – later ikke til å være enige i anklagene.
– Vi fikk gå fritt omkring i fabrikken, skriver avisen, – som har ansatt rundt 500 palestinere og 250 israelske arabere av en total arbeidsstyrke på 1.300.
Gjennomsnittsarbeideren får rundt £1000 i måneden – tre ganger så mye som palestinske arbeidere får andre steder på Vestbredden.
Nasser (29) forteller han har jobbet på fabrikken i to år. Han hadde 12 timers skift, og i dette en pause på 90 minutter. Og sjefene trekker ikke fra tiden de bruker til muslimske bønner.
En annen arbeider virker kritisk til de palestinske gruppene som driver med BDS (boikott, avhendelse og sanksjoner), og som jobber for en verdensomspennende boikott av varer som blir laget i de israelske bosettingene.
«Vi er her fredelig og vi har ingen problemer,» sier Mohammed Youseff på 22 år. «Alle klager over bosettinger både her og andre steder. Men Sodastream er annerledes.
«Vi blir godt betalt her. Mer enn tre ganger av hva andre palestinere tjener. Noen får kjøpt seg hus og skaper seg en fremtid for familiene sine. Jeg vil ikke at dette skal slutte.»
En av de ledende i firmaet, Yossi Azarzar og hans rådgiver Maurice Silber fortalte med synlig stolthet hvordan firmaet har forpliktet seg til likebehandling.
«Israelske og palestinske arbeidere får samme lønn for samme arbeid. Vi arbeider sammen, vi spiser sammen, og vi ber sammen.»
«Jeg tror alle ville følt seg behandlet likt her,» sier Silber, «om de er jøde, palestiner eller israelsk araber, russer eller etioper.»
«Som du kan se er det ikke bare israelske jøder som kan gå og bli sjefer og avansere i selskapet. Alle kan.»
Beslutningen om å plassere Sodastreams hovedproduksjon i den kontroversielle bosttingen ble tatt av firmaets tidligere eier i 90-årene.
Azarzar sier plasseringen egentlig har blitt et lite «helvete.» Han insisterer på at dersom fabrikken skulle komme på innsiden av en eventuell palestinsk stat, vil de være glade for å betale skatt til en ny nasjon.
Han sier: «Alle er imot okkupasjonen, men bare fordi Sodastream opererer her betyr ikke at vi bryter menneskerettighetene. Hvem vet, kanskje Sodastream kunne bli grunnlaget for den palestinske økonomien.»