Et ordtak sier «verden vil bedras». Sjelden har det vært sannere enn nå.
Problemet er ikke at man mangler korrekt informasjon, eller at man mangler intelligens eller utdannelse. Tvert imot, ingen mennesker har vel hatt informasjon lettere tilgjengelig enn oss som lever nå. Likevel skjer dette. UNESCO, FNs organisasjon for utdannelse, vitenskap og kultur, vedtok i dag at Patriarkenes hule i Hebron er muslimsk. Det samme med Rakels grav i Betlehem.
Nå er ikke historieforfalskning noe nytt. SMAs web har en egen kategori for dette. Men hver gang det skjer, er det et nytt trinn mot degenerering av menneskeheten. Et samfunn som ikke bryr seg med hva som faktisk har skjedd i historien, men tilpasser hendelser til makthavere, er ikke mye verdt, moralsk sett.
Med 26 stemmer for, og 25 som ikke sa sin mening, hadde det arabiske og muslimske flertallet lett match mot de seks stemmene som modig sto opp mot dette falskneriet. Tør vi ymte at de 25 kanskje ikke våget å stå opp mot muslimene?
De eneste statene som kom ut av denne avstemmingen med æren i behold, var USA, Storbritannia, Tyskland, Nederland, Tsjekkia og Estland.
Avstemmingen fordømte også Israels arkeologiske utgravninger i gamlebyen i Jerusalem, spesielt dem som finner sted nær Tempelhøyden.
Den «beklager dypt» i tillegg «den senere tids undertrykkelse i Øst-Jerusalem, og okkupasjonsmakten (sic) Israels manglende avslutning av de pågående utgravninger og arbeid i Øst-Jerusalem, spesielt i og rundt Gamlebyen.»
Også «rask gjenoppbygging av skoler, universiteter, kulturskatter, kulturelle institusjoner, mediasentre og bønnesteder som ble ødelagt i Israels konsekutive kriger i Gaza.»
Noen fordømmelse av de «uhyggelige, pågående og konsekutive» jihadistanrepene mot israelske borgere som har pågått i månedsvis nå, – drap begått med steiner, skytevåpen, kniver, økser og biler, eller rakettangrepene som stadig skjer, ble derimot ikke nevnt. Likeledes var det ikke ett ord om arabiske muslimske lederes oppfordringer til drap på jøder. At Israel nå tillater bygningsmaterialer innført til Gaza, mens korrupsjonen og ineffektivitet hindrer all fart i bygningsarbeidene, likeså. Ei heller ble det nevnt at noen av donorene ikke gir penger de har lovet Hamas-regimet.
Av andre utsagn i situasjonen som er nå, må utvilsomt FNs generalsekretær Ban Ki-moons uttalelse score høyt på «hvordan vi kan bedra oss selv»-skalaen. Han sa nemlig følgende: «Den eneste måten å stanse volden er ved en reell og tydelig progresjon mot en politisk løsning som omfatter en slutt på okkupasjonen.»
Israel har allerede forsøkt dette. En mer «reell og tydelig progresjon mot en politisk løsning som omfatter en slutt på okkupasjonen» av Gaza da staten Israel uten fredsavtale, og uten noen som helst betingelser eller vederlag overga hele Gaza til araberne i 2005, finnes knapt. Hva fikk Israel for dette? Jo, et styre i området som har som formålsparagraf å utslette Israel, og mer enn 11.000 raketter og missiler.
Men dette har Ban Ki-moon enten glemt, eller velger å se bort fra. Av hvilken årsak tro? Kanskje den samme som fikk de 25 statene over til avholde seg fra å stemme? Kanskje dette rett og slett er frykt, en frykt som det er skrevet spaltemeter etter spaltemeter om etter de usedvanlig voldelige og grusomme angrepene verden har sett, nettopp fra denne dødskulten som nå har «fått» noen av jødenes helligste steder til odel og eie.
Enda godt det ikke er stedets egentlige eier som har gitt muslimene rettigheter, og at alt dette bare er et sinnssykt skuespill for dem som ønsker å la seg bedra.
La oss stemme i med Friedrich von Schiller: Hva er flertall? Flertallet er noe tøv. Forstanden har alltid vært bare hos de få.
Eller la oss lakonisk konstatere at flertallet dypest sett har rett i bare én ting: at de er flest.
IsraelNationalNews
Times of Israel
IsraelNationalNews
Ynet
Ynet
