Det ensidige bildet som tegnes av Israel i mediene trenger korrektiv og kritikk. Nyheter som nedenstående får neppe store oppslag i Norge. Bildet man ønsker å tegne, er av en supersterk militærstat som totalt overkjører sine naboer, og et land med en aggressiv okkupasjonspolitikk. Ved også å gjøre seg til mikrofonstativ for Israelhatende venstreekstremister klarer man å få frem et bilde av et lite, men intelligent folk av religiøse fanatikere som i sin tro på å være Guds folk helt har mistet sansen for medfølelse og mellommenneskelig varme. Mildt sagt.
Dette er langt fra sannheten.
Syv flyktninger fra borgerkrigen i Syria ligger nå på sykehus i den israelske byen Safed. Her får de medisinsk behandling, og de har fått en tolk inn, så de kan kommunisere med de hebraisktalende behandlerne på sykehuset. De syv mennene, som er i 20- og 30-årene ble bragt inn lørdag etter sammenstøt mellom syriske regjeringsstyrker og opprørere. En av dem var kritisk skadd da han ble innlagt, men sies nå å være i alvorlig, men stabil tilstand. De andre har moderate skader på lemmer og ellers på kroppen, fortelles det. Myndighetene vil ikke gi mer opplysninger om omstendighetene rundt mennene eller hvor kampene skal ha foregått, annet enn at det var nær grensen. Heller ikke hvordan eller hvorfor de ble bragt til israelsk sykehus blir det gitt noe opplysninger om.
Teknisk sett er Syria fortsatt i krig med Israel. Syria har ingen fredsavtale med Israel, som Jordan og Egypt har, men en våpenhvile. Mellom de to land går et belte, en demilitarisert sone, som overvåkes av UNDOF, United Nations Disengagement Observer Force. Sonen har to grenser, «Alpha» mot Israel, og «Bravo» mot Syria. Bildet viser en del av dette området, sett fra israelsk side. Bildet ble tatt torsdag denne uke.
Dette er første gang etter at oppstanden i Syria begynte i 2011 at syriske flyktninger har fått komme over grensen til Israel. Borgerkrigen har til nå tatt minst 70.000, noen sier oppimot 90.000 menneskeliv.
De lokale myndighetene i drusersamfunnene på Golan-høydene har nå sendt et brev til forsvarsminister Ehud Barak og til general Benny Gantz, der de ber om at de syriske mennene får lov å bli i Israel etter at de har fått medisinsk behandling. Advokat Fuad Safdi i druserlandsbyen Majdal Shams sier han har skrevet appellen for at mennene ikke skal leveres tilbake til Syria etter behandling. «I brevet ber vi om å få besøke dem og ta oss av dem,» sier Safdi til en israelsk avis. «Det viktigste for oss et at Israel beholder dem her, eller ordner med at de kan komme seg til et annet land som kan ta dem inn som flyktninger.»
«Det er min plikt som israelsk advokat av syrisk opprinnelse,» sa han. «Jeg forventer at israelske myndigheter handler i tråd med det jødiske folks verdier i denne saken. Israel må utvise stor forsiktighet når det gjelder hjemsendelse av mennesker som høyst sannsynlig blir dømt til døden.» Det er ikke kjent hvorvidt de syv sloss for Assad og regjeringen i Syria, eller om de er opprørere. Mange syrere har kjempet for Assad, men senere byttet side og slåss for opprørere mot regjeringshæren.
Statsminister Netanyahu bekrefter kampene nær grensen lørdag, og sier Israel fortsatt vil beskytte sine grenser og hindre folk i å krysse dem og komme inn i Israel. Han gjør det imidlertid klart at det finnes unntak i særlige tilfeller, uten å definere noe nærmere hva som skal til. «Ethvert tilfelle blir vurdert ut fra omstendighetene,» sier han.
De fire drusiske landsbyene på Golanhøydene tilhørte Syria før krigen mot Israel i 1967, og så mye som 90% av de drusiske innbyggerne i disse har ifølge Wikipedia avslått tilbudet om israelsk statsborgerskap.
Da vi tilfeldigvis var i nabolandsbyen Mas’ada torsdag før de syv ble innlagt på israelsk sykehus, var det streik blant store deler av befolkningen. Årsaken var, fikk vi høre, at man markerte denne motstandsviljen mot å bli israelsk.
Men det var en fredelig markering. Kaféeieren vi snakket med, holdt for sin del åpent, og i hovedgaten i den lille, slitte landsbyen, var det flere andre spisesteder som var åpne, selv om Lonely Planets yndlingsrestaurant var lukket, og det var også flere butikker som hadde skiftet ut omtrent hele sitt varesortiment for å selge kjipe og glorete Valentine’s day-artikler, siden det var 14. februar. Om det ikke vrimlet av kunder, hadde vi selskap både av jøder og andre drusere mens vi var der. Alle ble vel tatt imot og betjent på beste vis. Informasjonen om hvorfor de streiket, kom med et smil.
Mange druserne ser altså på seg selv som syrere, og Syria holder grensen åpen for dem, og de har adgang til universiteter og lignende om de ønsker. Israel anser dem som permanente innbyggere i landet, og etter 1981 fikk de rett til israelsk pass. Selv de som ikke ønsker dette, har full tilgang til undervisning og helseforsikring i Israel, og de kan også bosette seg hvor de vil i landet. De som ikke har israelsk pass, får komme tilbake som om de hadde dette. De får et såkalt «Laissez-passer» – et reisedokument som tjener som en slags nødpass. Druserne i disse landsbyene blir ikke innrullert i hæren.
Druserlandsbyen Ein Kinya 14. februar 2013. Foto: Willy Gjøsund
