Mens det normalt ikke mangler på malende beskrivelser av Israels påståtte urettferdige behandling av stakkars «palestinere» er det lite å lese i de samme medier om hva jødene må finne seg i – i sitt eget land, fordi de er demokratisk og tolerante, og lot en mengde Palestina-arabere bli i landet sitt. Man forstår umiddelbart at de for Palestina-araberne upopulære tiltakene som for eksempel sikkerhetsgjerdet, eller den grundige kontrollen ved grenseovergangene, har sine gode grunner.
Israel har ved det statsminister Netanyahu kaller en «balansert, ansvarlig politikk«, og en mengde sikkerhetsoperasjoner og –tiltak, fått til en relativt rolig og trygg tilværelse. I alle fall om man måler med samme målestokk som man måler naboen Syria med, eller Midtøsten generelt, med alle dens blodige konflikter og stammefeider. I Israel får jødene drive med det de er best på: det er et blomstrende kulturliv, og økonomi og næringsliv går så det suser, jødene vinner priser og deltar der det skjer noe positivt. Spesielt innen medisin og kjemi, IT-teknologi og jordbruk er israelerne langt fremme.
Så våpen og sprengstoffer er det vanskelig å få tak i inne i Israel, for dem som vil skade landet eller dets borgere.
PA-araberne har imidlertid funnet et nytt våpen for å terrorisere jødene, – steiner. Vi vet fra tidligere hendelser at steiner slett ikke er «ufarlige» kastevåpen, men et svært dødelig våpen. Lille Adele Bilton (3) lå lenge og svevde mellom liv og død etter at terrorister hadde kastet stein på bilen hun var passasjer i. Asher Palmer ble drept da en stein ble kastet mot bilen han kjørte i.
Nå pågår det steinkasting i Abu Tor, et boligområde i Jerusalem. Gjentatte ganger har sivile blitt angrepet av rasende unge arabere mellom 18 og 22. I det siste angrepet søndag, hadde ungdommene med seg en kasse med steiner, og rigget seg til ved et fortau, og begynte å kaste stein på hus og biler i området. Guttene var dyktige til å kaste, det var tydelig for dem som så dem, at de hadde øvd på å kaste.
Øyenvitner sier veien var full av steiner på et lite øyeblikk. Ruth Pross, en av de fastboende, forteller at barna ble svært skremt av hendelsen og skrek. Noen trodde araberne hadde brutt seg inn et sted på grunn av skrikingen, men det viste seg å være bare redsel. Og steinkastingen tok ikke slutt før det var tomt for steiner.
Det ble ikke registrert noen personskade i dette tilfellet.
Politiet ble tilkalt, og ankom etter åtte minutter. De innbragte noen av ungdommene, men greide ikke å finne noe på dem som knyttet dem til steinkastingen, og guttene ble løslatt.
Pross forteller at det var et lignende angrep dagen før, og de som bor på stedet, ser at dette bare øker. De anser angrepene for å være terrorisme, ettersom det nå ikke dreier seg om én og en, men velorganiserte smågrupper med steinkastere som åpenbart kan sine ting.
Men innbyggerne har likevel ingen planer om å forlate stedet. «Vi kom ikke hit for å leve i fred. Vi visste hva vi gikk til,» sier Pross. Men hun kommer med en klar oppfordring til politiet om å få disse folkene bak lås og slå og tvinge dem til å følge loven, – «de vet øyensynlig veldig godt hvordan VI skal gjøre nettopp det,» sier hun ironisk.
Arutz Sheva har hatt mange reportasjer om steinkasting i Jerusalem, Samaria og Judea og andre steder i Israel.
I juli ble en tenåring på 15 og en mann på 40 skadet under et steinangrep på en buss i Jerusalem. Arabiske terrorister kastet steiner på bussen mens den var på vei fra et annet boligområde, Neve Yaakov, mot Jerusalem.
Uken før kastet arabere svære steiner på en buss som var på vei ved Damaskus-porten i bymuren som går rundt gamlebyen i Jerusalem. Fire personer ble lettere skadet. De ble behandlet på stedet av Magen David Adom. Ett av ofrene var en liten baby.
Ved et annet tilfelle i juli, kastet arabere steiner mot et college i Jerusalem. En jente på ti år ble truffet i hodet. Hun ble lettere skadet og bragt til sykehus.
Mennesker har blitt drept eller skadet, også flere babyer.
