Antisemittene i Belgia gjemmer seg ikke lengre

Høyreekstremister i Belgia gjør "quenelle"-tegnet, en klar henvisning til Hitler-hilsenen
Høyreekstremister i Belgia gjør «quenelle»-tegnet, en klar henvisning til Hitler-hilsenen

Under denne tittelen skriver Eli Mandelbaum om forholdene i EU-hovedstatden Brüssel i Belgia. Og det er ikke småtterier han beskriver.
«Vi må henge jakkene fra oss utenfor klasserommet, og jeg finner ofte bilder av Hitler eller Mussolini i lommene mine. Eller døende jøder.» Det er Jeremie de Bock, en jødisk skolegutt, som blir bedt om å beskrive atmosfæren i byen, 70 år etter Holocaust.
«De slipper gass i nesen min fra lighterne sine for å få meg til å tie stille, eller for å få meg til å reagere eller for å slåss, eller de sier jeg skal tie stille i timen fordi det er gassledninger der,» forteller han. «Alt sammen har de alltid gjort rett foran lærere som egentlig ikke brydde seg.»
Den økende støtten i Europa for en palestinsk stat, sammen med det sterke økningen i antisemittiske hendelser over hele det europeiske kontinentet, blir til et alarmerende bilde. Det folk skjuler ved å kalle det «anti-israelsk aktivitet», kaller forskere Den nye antisemittismen.
Artikkelforfatteren intervjuer flere unge elever og studenter, og de bruker en terminologi som klart viser at medienes fremstilling har lykkes i å gi folk en ravende gal oppfatning. «Jeg mener israelske jøder gjør litt det samme noen ganger, som da de bodde i Europa tidligere og under krigen,» hevder en belgisk skoleelev. «Nå bygger de murer og putter andre folk inn der de selv har vært.»
«De burer folk inne i ghettoen i Palestina, selv om de har vært i ghettoer selv, og jeg tror de skulle tenkt litt på det å bruke den posisjonen de har, og de skulle ikke gjort sånn mot andre mennesker, fordi det er ikke mange folk som har opplevd sånt som dem.»
En annen elev sier han ikke ser på jødene på samme måte som arabere eller kaukasiere. «Alle mennesker har rett til å leve etter sin egen religion, men når du lever i et samfunn må du respektere andres grenser. Din personlige frihet går bare så langt som andres personlige frihet, og jeg synes ikke det er noe de respekterer akkurat nå.»
En forbipasserende ble spurt om han mente det var antisemittisme i Belgia i dag. «Det vi ser i dag, er et hierarki i rasismen,» mente han. «Jeg er totalt imot rasisme, men det er et hieraki hvor antisemittisme er på toppen, og rasisme mot svarte mennesker er helt på bunnen. Dette demonstrerer Israels status i den verden vi lever i.»
Hele det jødiske samfunnet blir påvirket av holdningene. «Her er en atmosfære av frykt,» sier rabbi Menachem Margolin, som er generaldirektør i Den europeiske jødiske forening (EJA). «De dødelige skuddene i det jødiske museet i Brüssel i fjor viser klart hvor virkelig faren er.»
«Vi blir beskyttet av myndighetene. De tar ingen risiko,» sier han. «De vet at vi er et truet gruppe, og myndighetene gjør alt som er i deres makt for å beskytte oss. Men atmosfæren er imot oss, ikke minst også fordi det som skjer i Midtøsten definitivt har en virkning på oss.»
Men presidenten for jødene i Brüssel mener man ikke må overdrive. «De fleste belgiere er ikke antisemitter.»
Rabbi Margolin tror ikke utvandring til Israel er løsningen. Han tror tvert om at de som flytter, svekker det jødiske samfunnet i Europa, og at det derfor ikke hjelper til med å løse det problemet de europeiske jødene har.
Han sier med andre ord at jødene i Europa har et problem. Vil de lytte til hans anbefaling og risikere å bli plaget, kanskje angrepet, og det samme for familien, for å styrke det jødiske samfunnet i Europa?
Rabbien mener de som flytter, skader dem som blir, fordi han mener løsningen for å få bukt med antisemittismen i Europa er å bygge opp et sterkt jødisk samfunn, og kjempe mot den, og bli mye mer tydelig som minoritet.
God tanke, men fungerte den i 30-årene? Fungerte den under krigen?
Han bruker relativt sterke ord. «Når alt kommer til alt, skyter de israelske myndigheter seg selv i foten når de oppfordrer jøder til å emigrere til Israel.» Han mener jødene i Europa har en gjerning å gjøre som lobbyister for Israel. Uten disse, ville Israel hatt mye verre kår i Europa, er hans teori.
En undersøkelse som ble gjort for et halvt år siden, viser at hver fjerde person på kloden har holdninger som kan tolkes som antisemittisme.
Ynet
Time



Støtt SMA-Norge

Liker du det du leser?

Senter mot antisemittisme får ingen offentlig støtte slik Israel fiender får. Vårt arbeid er dugnad. Sammen kan vi tvinge sannheten om Israel og jødene frem i det offentlige rom. På denne måten kan det økende hatet forebygges.

Du kan støtte oss på en enkel måte ved å opprette faste trekk (under), eller du kan abonnere på SMA-info. Dette koster 500 i året. Se menyen øverst.

Du kan også velge å gi oss engangsbeløp. Eller du kan støtte SMA ved å annonsere i bladet eller på web. Se menyen øverst.

Vipps: 84727
Bankkonto: 6242 10 60644

Fast trekk: Du kan nå enkelt sette opp fast trekk med bankkort: