Jødehatet i Europa blomstrer i beste velgående. Bare helt nylig har vi skrevet om svært kritikkverdige forhold i Frankrike (i går), Nederland 18.03, Sverige 10.03, Norge 3.03, Ungarn 17.02, og Belgia 13.02.
Elever på Vasa Real som for snaue to uker siden ble møtt av hatefull antisemittisk grafitti på skolens vegger, har vist en gledelig støtte til sine jødiske skolekamerater etter hendelsen.
Allerede dagen etter det forferdelige synet tok de positive elevene grep, som det kalles. Inngangspartiet, som hadde blitt sprayet ned med hakekors og nazistiske symboler, var nå dekket av papirhjerter og merkelapper med gode ord. Tiltaket var i regi av av Liberala Ungdomsförbundet.
Mellom alle de fine hjertene og blomstene var det plakater med tekster som «Kjærligheten overvinner hatet» og «Kjærlighet kommer i alle farger og fasonger».
Dette er selvfølgelig prisverdig. Men det som skjedde, reiser også en annen, og langt mer kompleks, problemstilling.
Til tross for engasjementet blant klassekamerater, lærere og foreldre, samt medlemmer i antirasistiske organisasjoner som bare vil det beste, så føler det jødiske samfunnet i byen seg slett ikke trygge lenger. De føler seg truet, ikke bare fra mennesker med nazistiske tilbøyeligheter, men «fra høyresiden, venstresiden og islamister.» Det jødiske samfunnet føler ikke at politiet beskytter dem slik de burde, skriver «Jüdische Allgemeine», et Berlin-basert nettsted drevet av Sentralrådet for jøder i Tyskland. De jødene de har intervjuet tror ikke på tilfeldigheter lenger.
Under markering av Kvinnedagen ble jøder i Malmö angrepet med kniv.
«Vi har lover. Det er på høy tid at politiet og rettssamfunnet påser at de også blir fulgt,» sier Lena Posner-Körösi. «Politikerne vet godt om dette, hvor truet jødene er – fra høyre, fra venstre, og fra islamister. Vår sikkerhet krever stadig mer ressurser, men vi venter likevel stadig på de politiske beslutningene,» sier hun til nettstedet.
Tilbake til Stockholm. En markering ble også holdt. Arrangøren var Studenter mot Rasism. Skoleledelsen og foreldrene protesterte imidlertid mot denne motdemonstrasjonen, av sikkerhetshensyn.
Det er slik at den grupperingen i samfunnet som oftest – og selvfølgelig med rette – angriper nazismen, selv står for rasisme når det kommer til jøder.
Selverklærte antirasister opptrer antisemittisk. Noen ganger med politiets hjelp. Dette er en problemstilling vi lenge har vært klar over og har påpekt ved mange anledninger.
Vi så det da jøder ble bortvist fra en markering av Krystallnatten i 2004. SOS Rasisme nektet alle paroler som gikk på «Israel-Palestina»-spørsmålet. Til og med Israels flagg og Davidsstjerner ble forbudt i toget, under foregivende av at man ikke ønsket en kobling til konflikten. Palestinaskjerfet, det kanskje sterkeste symbolet på Israel-motstand, ble derimot brukt, og tillatt av samme organisasjon. NIS (nå SMA) skrev et offentlig brev til SOS Rasisme der saken ble forklart.
Markeringen er av denne grunn ikke lenger et uttrykk for respekt og minne om den grufulle hendelsen, men har blitt et forum for krefter som står imot jødenes eneste stat, og samarbeider og støtter organisasjoner som vil utrydde staten Israel.
Vi så det da en kvinne i ledelsen for SOS Rasisme angrep og tok Israel-flagget fra en fredelig demonstrant i en pro-Israel-demonstrasjon i regi av Miff i Trondheim i februar 2011.
I 2012 ble en sogneprest fra Osterøy utenfor Bergen nektet å gå med en plakat med teksten «Nei til jødehatet» under en tilsvarende markering i Bergen. Bak beslutningen sto AUF, Kvinneaktivistene, Muslimske Studenter i Bergen, Nye SOS Rasisme, Rødt, SU, Tjen Folket, Unge Høyre og Unge Venstre samt hovedarrangøren Norsk Folkehjelps Solidaritetsungdom.
I 2013 presterte dialogpresten Odd Kristian Reme, invitert av nettopp SOS Rasisme, å tale på 75-årsmarkeringen av Krystallnatten – med palestinaskjerf. En klar politisk markering mot jødenes eneste trygge havn.
Per Gudmundson i SvD skriver om demonstrasjonen på lederplass, og påviser det faktum at den slett ikke var noen spontan protest, men en politisk markering.
Aktivisterna i ”Studenter mot rasism” visade måttligt med förståelse. ”Vasa Reals skolledning äger inte trottoaren på Karlbergsvägen”, skrev en av dem på Facebook.
Demonstrationen skulle alltså bli av, även om skolledningen och föräldrarna protesterade, och trots att skolans elever själva skulle vara på lektion.
Vilka är då dessa ”Studenter mot Rasism”, som presenterar sig på Facebook som ”elever på Vasa Real”, men uppenbarligen varken bryr sig om elevernas säkerhet, polistillstånd, skolans protester eller föräldrarnas oro?
Det rör sig inte om någon spontan protest.
”Studenter mot Rasism” är ytterligare ett exempel på en enhetsfront, bakom vilken döljer sig en kommunistisk sekt. Det har ju historiskt visat sig svårt att sälja in det kommunistiska budskapet till de berörda massorna, varför man tvingas arbeta under falsk flagg för att dra nytta av tillfälliga opinionsvindar. Enhetsfronter har även visat sig kunna överbrygga meningsskiljaktigheter mellan kommunistiska sekter som annars mest jagar varandra med ishackor.
Det er prisverdig at noen ser galskapen og avslører antirasistenes egentlige agenda. Det finnes mange unge som går inn i disse bevegelsene med idealisme og ærlige hensikter. De ønsker å skape en bedre verden. Men lederne i mange av disse organisasjonene er fulle av rasisme, for eksempel mot hvite, og i særdeleshet antisemittisme. Dette kommer klart til uttrykk i deres handlinger.
Så fikk da også Gudmundson tyn av sosialistene for sin lederartikkel.
