For vel et år siden holdt Kringkastingsrådet oppvaskmøte om NRKs dekning av krigen i Gaza sommeren 2014. NRK og andre medier opptrådte skandaløst ensidig med klar propagandastøtte til den krigførende parten Hamas og med sterkt usaklig kritikk av de israelske forsvarsstyrkene som forsøkte å stanse rakettskytingen mot israelsk sivilbefolkning fra boliger, skoler og sykehus i Gaza.
NRKs ledelse innrømmet da at de burde ha vært mer kritiske til Hamas og Mads Gilbert, men for øvrig satt sjølkritikken langt inne. Resten av året brukte NRK flittig til å kringkaste svært ensidig kritikk av Israel, uten at motparten fikk komme til orde. Det viste seg fort at NRK ingenting hadde lært av den kritikken ledelsen fikk fra sitt eget redaksjonelle tilsynsorgan. Og fremdeles belastes offentligheten med slike reportasjer fra NRK hvor en anti-israelsk agitator får sendetid uten at det sludderet som blir prestert både fra vedkommende og fra NRKs programleder blir korrigert av noen som kjenner forholdene i Gaza og andre palestinske bosettinger.
Den 6. oktober fikk vi enda et eksempel på denne type NRK-journalistikk da den amerikansk-arabiske forfatter og agitator Susan Abulhawa, fikk låne mikrofonen til uimotsagt å lyve om Israel og forholdene i Gaza. Det hele ble godt hjulpet på vei av NRKs journalist Ole Torp.
Abulhawas teknikk går ut på å unødvendiggjøre og sløyfe enhver henvisning til sannhet og fakta som hun vet ikke gir henne medhold. I stedet dikter hun opp sine karakterer og deres historier og hendelser på en slik måte at det skaper en helt ny verden hvor alt er snudd på hodet for å tjene et politisk formål. Hennes romaner beskriver en løgnens verden hvor også ordene og terminologien har fått et annet innhold, på samme måte som de oppdiktede personene i George Orwells roman ”1984” omtalte sin fiktive verden ved hjelp av ”newspeak,” – et eget språk som var konstruert som redskap for å kontrollere en hjernevasket verden.
”Vi trenger et nytt språk og nye ord for å beskrive det Israel holder på med,” sier Abulhawa til NRK. Vi formoder at hennes problem med det eksisterende språket er at det stiller for strenge krav til logikk, fakta og sannhet, – det er vanskelig å lyve i et tydelig og gjennomsiktig språk som beskriver den eksisterende virkelighet. Det språket støtter ikke uten videre agitatorens agenda som er å desinformere og villede sine lesere. For å få det til på en virkningsfull måte, må man gi ordene en annen betydning og mening enn de har til daglig.
Og Abulhawa taler til oss ved hjelp av sitt eget ”newspeak” hvor det ikke lenger finnes en israelsk-palestinsk konflikt, men hvor alt sammen dreier seg om ”kolonisering og etnisk rensing.” Til NRK forteller hun at hun ”tror litteraturen har en egen superkraft til å formidle et større bilde.” Denne ”superkraften,” som man ikke skal ha lest mye samtidshistorie for å kjenne igjen, benytter hun seg flittig av i sin agitasjon mot Israel og det jødiske folk, samtidig som hun i pakt med tankegangen bak ”newspeak” lyver i annen potens når hun hevder at hun ikke har noen agenda med skrivingen sin. ”Jeg tenker verken på politikk, lesere eller anmeldere når jeg skriver. Det eneste jeg bryr meg om er å fortelle historien til karakterene mine,” forteller hun til NRKs journalist Thomas Espevik. Og han biter villig på uten å stille kritiske spørsmål ved hennes ”litterære” metode.
Det mest betenkelige ved denne saken er ikke forekomsten av en politisk agitator som amerikaneren Susan Abulhawa, men at NRK stadig sluker slike propagandister med søkke og snøre straks de dukker opp med en bok i Norge, og presenterer sludderet deres som om det skulle være en ny og viktig litterær trend og interessant vinkling på en blodig konflikt. Det er det slett ikke. Det Abulhawa skriver i sine bøker er løgn og oppspinn som med sin ekstreme uforsonlighet bygger opp under et voksende jødehat i den vestlige verden og gjør en fredelig utvikling enda mindre sannsynlig i Midtøsten.
At Aschehougs forlag velger å publisere de spekulative bøkene hennes og derfor tjener penger på en voksende antisemittisme i samfunnet, er ikke en kulturinstitusjon verdig. Vi ser her en tydelig parallell tilbake til mellomkrigstiden da forlag over hele Europa slo mynt på ”Sions vises protokoller.” Det er vanskelig å tro at den ansvarlige redaksjon i NRK og Aschehoug ikke forstår dette.
Ole Torp og hans amerikansk-arabiske klient med ”litterær superkraft” begikk akkurat samme type overgrep mot sine seere som Sidsel Wold og hennes kolleger måtte tåle kritikk for av Kringkastingsrådet i fjor. A pakke inn antisemittisk propaganda og desinformasjon i en slags trendy litterær emballasje bør ikke gi NRK frihet til å bedra sitt publikum.
Når NRK ikke tar slike hensyn, men uten synlig betenkelighet utnytter populære debattprogrammer i beste sendetid til å formidle jødehat, har vi på ny fått bekreftet at statskanalens ledelse ingenting lærte av den flengende kritikken de fikk av Kringkastingsrådet i fjor. Det mest nedverdigende oppi dette for anstendige mennesker er at NRK-lisensen fremdeles er obligatorisk for alle.
