Aksept for antisemittisme og terrorforherligelse i det norske samfunnet
Uttalelsene fra NTNU-professor Bassam Hussein, der han karakteriserte massakren 7. oktober som «det vakreste som har skjedd i vårt århundre», markerer et urovekkende referansepunkt for det nåværende nivået av akseptert antisemittisme i Norge. Det reiser også spørsmål ved samfunnets toleranse for terrorforherligelse, så fremt voldshandlingene er rettet spesifikt mot jøder.
For jødiske kolleger og studenter ved NTNU skaper dette et utrygt arbeids- og læringsmiljø. Retorikken han benytter, kan i sin ytterste konsekvens betraktes som parallell til historisk dehumaniserende propaganda, slik man så i publikasjoner som Der Stürmer. Det er i denne sammenheng paradoksalt at slike budskap formidles på arrangementer støttet av institusjoner som Fritt Ord.
Debatten har i stor grad dreiet seg om ytringsfriheten og juridiske aspekter knyttet til Bassam Husseins uttalelser – og det er viktig. Få har berørt et like viktig aspekt ved denne saken, nemlig dens etiske implikasjoner. Det faktum at en akademiker ved en av landets ledende utdanningsinstitusjoner fritt kan herliggjøre voldelig terror, utfordrer universitetets etiske fundament. Det virker åpenbart at Husseins uttalelser er på klar kollisjonskurs med verdier som NTNU som universitet ønsker å stå for. Men reaksjonen fra NTNUs rektor, Tor Grande, har vært preget av påfallende forsiktighet. Ved å kategorisere uttalelsene som ytringer i professorens fritid, unnlater ledelsen å adressere de dypere implikasjonene av at en ansatt herliggjør systematiske overgrep, drap og bortføringer av medmennesker.
En sammenligning med saken mot Øyvind Eikrem er relevant. Eikrem ble gjenstand for en omfattende prosess og mistet sin stilling etter anklager om rasistiske uttalelser på sosiale medier – anklager han selv bestred. Kontrasten mellom den uforsonlige behandlingen av Eikrem og den utstrakte toleransen overfor Bassam Husseins eksplisitte støtte til terror, indikerer en selektiv håndheving av etiske normer ved universitetet.
Det politiske nivået utviser en tilsvarende unnfallenhet. Under Stortingets spørretime etterlyste Himanshu Gulati (FrP) en tydelig fordømmelse fra regjeringen, uten at dette resulterte i et klart standpunkt. At Stortinget ikke samlet har tatt avstand fra professor Bassam Husseins uttalelser, forsterker inntrykket av at jødehat og aksept for terror mot jøder er i ferd med å bli stuerent. Utenriksminister Espen Barth Eides uttalelser i denne saken fremstår som tvetydige. Han betegnet Husseins uttalelser som «merkelige» og «dypt problematiske», samtidig som han valgte å koble jødiske borgeres trygghet til den israelske regjeringens forsvarspolitikk. Eides uttalelse er så klar at ytterligere fortolkning er overflødig:
«Slike uttalelser er uhyrlige. Jeg har ingen problemer med å forstå at mange jøder reagerer sterkt på dette, … Det er en veldig, veldig, veldig merkelig ting å si at terrorangrepet var en vakker handling. Jeg mener det er dypt problematisk. … Det er usedvanlig viktig at vi sørger for at jøder i Norge ikke skal hefte for det den israelske regjeringen driver med i Gaza og eller i Midtøsten. De har hverken skyld eller ansvar for det. … «
Det bør bemerkes at professor i rettsvitenskap Anine Kierulf – hvis forskningsfelt omfatter konstitusjonell rett, menneskerettigheter og ytringsfrihet ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo har redegjort for sin juridiske vurdering: «Voldsforherligelse er altså ikke straffbart i Norge. Det som kan være forbudt, er oppfordringer til fremtidige handlinger – for eksempel terror.»
Kierulf anses som en av landets fremste juridiske kapasiteter. Det fremstår imidlertid som om hun i dette tilfellet har anvendt sin omfattende kompetanse til å fremme en oppsiktsvekkende fortolkning av straffeloven § 136, spesifikt hva angår kriteriene for det som kan subsumeres under oppfordring til terrorhandlinger.
Det er i denne konteksten av vesentlig betydning at det i det norske offentlige ordskiftet finnes prinsipielle røster som evner å problematisere NTNU-professor Bassam Husseins uttalelser, om hvorvidt de er rettsstridige oppfordringer til terrorisme. En viktig vurdering kommer fra advokat og partner Eirik Vinje i advokatfirmaet Garmann, Mitchell & Co AS. Hans substansielle innlegg på Facebook anbefales lest i sin helhet, vel vitende om at en betydelig andel av oss i økende grad avstår fra å delta i sosiale medier grunnet et debattklima som oppleves som ekskluderende og potensielt truende for det jødiske miljøet og deres allierte.
Denne utviklingen av ensidig kamp mot Israel og aksept for oppfordring til folkemord på jødene og til utryddelse av Israel har konkrete konsekvenser. Under markeringen av Israels uavhengighetsdag 26. april 2026 ved Stortinget, ble det ropt grove antisemittiske slagord fra islamister og deres venner som: «From the river to the Sea, Ingen sionister i våre gater, Ingen vil beskytte dere, jævla jøder.»
Den rådende tausheten fra samfunnets moralske vaktbikkjer bekrefter det Senter mot antisemittisme (SMA) har advart mot i nærmere tre årtier: Forståelsen for terror mot jøder og antisemittiske holdninger har dessverre blitt så integrert i kampen mot Israels eksistens at det lille jødiske miljøet i Norge i økende grad står uten reell beskyttelse fra storsamfunnet. De som roper: «Ingen vil beskytte dere jævla jøder,» vet hva de roper.
