«Våre lokalsamfunn over hele verden har møtt nivåer av antisemittisme som de færreste av oss som lever i dag har opplevd. Det er nå dager som overlevende etter Holocaust sier minner dem om Europas mørkeste tid.» Rabbi Menachem Margolin.
En ny nasjonal meningsmåling i Storbritannia, bestilt av Union of Jewish Students (UJS), avslører nå omfanget av antisemittismekrisen ved britiske universiteter. Målingen, utført av JL Partners blant 1000 studenter, tegner et dystert bilde av hverdagen på campus. Som svar på rapporten ‘Time for Change’ etterlyser UJS nå umiddelbare tverrpolitiske tiltak for å bekjempe jødehatet.
Hovedfunnene i rapporten er urovekkende:
- Glorifisering av terror: Nær halvparten av studentene (49 %) rapporterer om glorifisering av Hamas eller Hizbollah på campus, og 47 % har sett 7. oktober-angrepene bli rettferdiggjort.
- Ekstrem retorikk: 26 % anser krav om fjerning av «sionister» fra campus som akseptabelt, mens 16 % mener påstanden om at «jøder kontrollerer media og regjeringen» ikke er antisemittisk.
- Normalisering av trakassering: 23 % av studentene har vært vitne til hets rettet spesifikt mot jødiske medstudenter.
- Sosial ekskludering: Hver femte student (20 %) uttrykker motvilje mot å dele bolig med en jøde.
- Akademiske forstyrrelser: 69 % av studentene misliker protestmetoder som forstyrrer undervisningen.
Vitnesbyrdene i rapporten beskriver en hverdag preget av anstrengte vennskap, sosial utstøting og fysiske overgrep. UJS-president Louis Danker understreker at antisemittisme ikke lenger er isolerte hendelser, men en normalisert tilstand:
«Denne rapporten viser at antisemittisme på campus ikke er isolerte hendelser, men noe som er i ferd med å bli normalisert. Ingen jødisk student skal måtte oppleve sosial utstøting, fornærmelser eller fysisk vold. Det finnes en rett til å protestere, men ikke til å trakassere.»
Rapporten avdekker et slående gap mellom britiske utdanningsinstitusjoner generelt og de prestisjetunge Russell Group-universitetene. Ved disse institusjonene beskriver hele 79 % av debattklimaet rundt Israel-Palestina-konflikten som «giftig eller truende». Frykten for å delta i politisk debatt er nesten dobbelt så høy her som ved andre læresteder.
Krisen sprer seg også i USA
Situasjonen er ikke bedre på den andre siden av Atlanteren. Til tross for høringer i Kongressen, viser en rapport fra Representantenes hus (mars 2026) at ledelsen ved amerikanske universiteter fortsatt nøler med å ta et klart oppgjør med antisemittismen og vold mot jøder. Fiendtligheten ser ut til å bli legitimert av enkelte fakultetsmedlemmer og radikale grupper som ‘Students for Justice in Palestine’.
Den 10. mars publiserte Anti-Defamation League (ADL) sin årlige rapport, som viste en viss forbedring i universitetenes retningslinjer siden 2024: Av 150 undersøkte institusjoner fikk 58 % karakteren A eller B i år, sammenlignet med 41 % i 2025 og 23,5 % i 2024.
Selv om Anti-Defamation League (ADL) ser en viss bedring i universitetenes formelle retningslinjer, har ikke dette påvirket studentenes holdninger. Nesten halvparten av ikke-jødiske amerikanske studenter (47,6 %) uttrykker nå minst ett antijødisk standpunkt.
Rapporten som er basert på svar fra 1007 ikke-jødiske amerikanske studenter, viser at universitetenes tiltak ennå ikke har endret studentenes holdninger:
- 48,3 % har sett eller opplevd antijødisk oppførsel det siste året.
- 47,6 % uttrykte minst ett antijødisk standpunkt.
- 19,2 % uttrykte tre eller flere slike standpunkter.
Både i Storbritannia og USA sliter universiteter med å trekke en tydelig linje mellom legitim politisk debatt og glorifisering av terror, trusler, ekskludering og antisemittisme. Mangelen på handlekraft rammer studentenes trygghet. Denne tendensen gjenspeiles også i nasjonal politikk. Til tross for økende antisemittisme og trusler mot vestlige jøder, virker det som om vestlige politikere enten mangler vilje eller evne til å handle.
«Aldri mer» er under press
Denne utviklingen må sees i en større europeisk sammenheng. Rabbi Menachem Margolin, styreleder i European Jewish Association (EJA), uttalte nylig at jødiske lokalsamfunn i dag møter nivåer av hat som minner om Europas mørkeste dager. Han peker på at jøder i Belgia nå trenger beskyttelse av væpnede soldater, og at mange velger å flytte til Israel – selv midt i en krig – fordi de føler seg tryggere der enn i Europa.
«Vi lever i en tid der løftet om ‘Aldri mer’ ikke har blitt oppfylt,» advarer Margolin. Han beskriver en virkelighet der jødisk samfunnsliv må utspille seg bak skuddsikre dører:
«I de siste to og et halvt årene, 902 dager siden det forferdelige angrepet på Israel den 7. oktober 2023, er det ikke bare Israel som har vært under angrep. Våre lokalsamfunn over hele verden har møtt nivåer av antisemittisme som de færreste av oss som lever i dag har opplevd. Det er nå dager som overlevende etter Holocaust sier minner dem om Europas mørkeste tid.
Vi har gått gjennom alt: hat på nett, løgner og propaganda, hærverk på Holocaust-monumenter, antisemittisk propaganda i våre gater, og angrep mot synagoger med alle mulige midler, til og med eksplosjoner. Vi har tragisk nok mistet medlemmer av lokalsamfunnet, venner og familie.
Jøder i dag møter verbal trakassering og antisemittisme fra mennesker som føler seg komfortable med å uttrykke hat mot dem. Jøder har blitt fysisk angrepet over hele Europa bare for å snakke hebraisk eller for å se jødiske ut. Vårt samfunnsliv må utspille seg bak gjerder og skuddsikre dører.
I Belgia er det nå behov for væpnede soldater for å beskytte jødiske lokalsamfunn – hundrevis av soldater som ikke er utstasjonert for å kjempe i en krig, men for å beskytte innbyggerne i et europeisk land mot andre innbyggere som ønsker å skade dem bare fordi de er jødiske.
Bare i løpet av de siste tre ukene, siden den felles israelsk-amerikanske operasjonen mot Iran, har det vært mer enn et dusin angrep mot jødiske lokalsamfunn og synagoger som bare ved et mirakel ikke endte med tap av menneskeliv.
Vi, det jødiske folket, er robuste; vi er sterke og forente, men vi lever i skremmende tider. Tider hvor vi stadig blir påminnet om at løftet om «Aldri mer» ikke har blitt oppfylt.
Vi lever i en tid der jødiske samfunn stadig må be om beskyttelse, og oppfordre våre myndigheter til å gjøre det de kan for å beskytte sine borgere.
I løpet av de siste to og et halvt årene har jeg hørt fra mange om frykten for å bo i Europa, i landene der de ble født – land de kaller hjemme. Mange har bestemt seg for å reise; mange har valgt å flytte til Israel midt i en krig, fordi de følte at det i en krigssone faktisk var tryggere for dem enn i Europa.
På den annen side har jeg hørt mange i våre lokalsamfunn si: Vi skal ikke la dem skremme oss bort fra hjemmene våre. Dette er vårt hjem, det er her vi ønsker å bo, og vi vil stå opp for vår rett til å leve trygt her.
Jeg vil si til dere alle: Dere er ikke alene. Vi er her med dere og for dere. Vi vil fortsette å kjempe for vår trygghet, for vår levemåte, og mot antisemittisme. Vær sterke.»
Geopolitisk eksistenskamp
Oktober-massakren og den pågående konflikten med det iranske regimet har utløst en global bølge av antisemittisme og vold mot jøder spesielt i Vesten. Alliansen mellom vestlige radikale krefter og islamistiske bevegelser antyder et felles sluttmål: eliminering av den israelske staten. Det er et tragisk paradoks at israelsk militær fremgang ser ut til å korrelere med en intensivering av jødehat internasjonalt.
Mens Europa fremstår preget av sikkerhetspolitisk motløshet, står USA og Israel som de primære forsvarerne mot Irans ekspansjonistiske og apokalyptiske ideologi. Historien lærer oss at eksistensielle trusler noen ganger krever resolutt handling fremfor passivitet.
I et historisk perspektiv kan man argumentere for at en mer kontant amerikansk ledelse på 1930-tallet kunne ha begrenset omfanget av Holocaust. Det er i dette lyset man må se dagens situasjon: Ved å konfrontere det iranske regimet og dets ideologiske forgreninger i Vesten, forsøker man å forhindre en historisk gjentakelse.
Historien vil vurdere vår tids ledere ut fra om de evnet å stå opp mot de kreftene som i dag truer det jødiske folk og verden for øvrig. Her spiller Trump og USA en avgjørende rolle i å motvirke disse mørke kreftene.
