Det første bud er ganske lett: De som er flest, har alltid rett.
Følg ingen altfor høye krav. Men si, hva du har fordel av.
Dikt: «Ti bud til en ung mann som vil frem i verden», Jens Bjørneboe
En uke er igjen tilbakelagt og vi er blitt minnet om at noen blant oss har nokså fleksible verdier. Også denne uken så vi hvordan flere av Vestens politikere prøver å straffe Israel fordi de standhaftig nekter å kapitulere; de kjemper fortsatt for å befri gislene og nedkjempe Hamas.
Falske billedbevis
Den siste anklagen mot Israel om utstrakt utsulting av befolkningen i Gaza kunne imidlertid ikke dokumenteres med bilder av vanlige sultne mennesker. Det eneste de globale mediene med de norske på slep kunne prestere, var å misbruke bilder av et tidligere sykt barn i Gaza og feilaktig fremstille det som om det var et offer for sult forårsaket av Israel. Og vips er den 500 år gamle blodsanklagen om jøder som myrder barn igjen ute av kontroll. Bildene som Hamas forsyner Vesten med viser aldri sultne voksne. Men sult er jo ikke forbeholdt barn, og normalt vil foreldre heller sulte selv enn å nekte sine egne barn mat. Hvorfor overser så mange journalister dette?
Bildet av guttens skjelettstruktur i morens armer er hjerteskjærende og vekker medlidenhet hos oss alle. Hensikten med å trykke på den gode gamle antisemittiske knappen, var åpenbart å koble Gazas barn til Jesus. Bildet som gikk viralt er gjenkjennelig som en pietà, en billedlig fremstilling av jomfru Maria som sørger over sin sønn Jesus mens hun holder hans døde legeme i armene. Men mediene unnlot å nevne at gutten led av cerebral parese og hypoksemi og var behandlet for det allerede i juni.
Det var journalisten David Collier som avslørte falskneriet. Sannheten kom frem senere som en liten notis der The New York Times delvis beklaget. Men da var skaden gjort. Ingen beklagelse hverken fra NRK eller andre norske medier.
Det betyr absolutt ikke at alle i Gaza har nok mat. Men misbruk av bilder av syke barn istedenfor en saklig informasjon om de virkelige forhold i Gaza skaper kun demonisering, jødehat og støtte til terroren som har både Gazas befolkning og israelerne som ofre.
Hva skjer med nødhjelpen?
Faktum er at det ikke finnes en eneste folkegruppe i verden som får så mye humanitær hjelp som araberne i Judea, Samaria og Gaza. Med de enorme bistandsmidlene som verden og Norge har oversømmet Gaza med, skulle befolkningen ha hatt en av de høyeste levestandardene i verden, men slik er det ikke. Det de har igjen er et område av tuneller fulle av våpen der Hamas’ motstandere og israelske gisler er lenket til veggene og sulter i hjel én for én. Alle som så de magre israelske gislene som ble sluppet fri, ble minnet om hvordan folk ser ut når de kommer ut av en konsentrasjonsleir.
Det er faktisk Hamas og FN som er ansvarlig for det som foregår i Gaza. I 2007 sørget FN for at Hamas fikk kontroll over den humanitære hjelpen, som Hamas deretter solgte videre til dem som kunne betale. Hamas valgte å bygge tunneler og kjøpe våpen fremfor å sikre velferden til befolkningen.
I løpet av de siste ukene har Israel sendt inn enorme mengder humanitær hjelp. Dessverre står mye av dette utenfor Gaza i solen fordi FN nekter å frakte det inn til byene. Mesteparten av det som kommer inn, faller fortsatt i Hamas’ hender som deres inntektskilde. Israel er det eneste land i verden som sender mat til sine fiender. Det gjør de på tross av at det er umulig å forhindre at Hamas beslaglegger maten på lastebilene så fort de har krysset grensen til Gaza. Men vi hører ikke mye kritikk mot terroristene i Hamas, kun angrep på Israel.
At de sivile lider i Gaza er det ingen tvil om, men denne krigen kunne ha blitt stanset allerede 8.10.2023 dersom terroristene hadde sluppet fri gislene og lagt ned våpnene. Men opinionen går sine egne veier. Nå truer flere land med at de skal straffe Israel og belønne Hamas ved å anerkjenne en palestinsk stat, spesielt de land som ikke har kontroll på sine egne islamistiske grupperinger. Hva slagst budskap det sender til andre islamistiske grupper når Hamas belønnes slik, våger man vel knapt å tenke på.
Må sannheten dø i krig?
På mange måter er dagens islamo-nazisters kamp mot Israel en parallell til nazistenes propaganda i forbindelse med bombeangrepet på Dresden skriver dr. Asaf Mallach i Aruz 7. Deres erklærte mål er nå som den gang å utrydde alle verdens jøder. Det som er vanskelig å forstå er den støtte de fikk og får fra kulturkrigerne som seiler under falskt flagg av humanisme og moral.
Da amerikanske og britiske bombefly slapp bomber over Dresden i løpet av tre dager i februar 1945, ble det anslått av byens lokale myndigheter at dødstallet var om lag 25.000. Joseph Goebbels tok dette tallet og ganget det med 10 for å legge press på Vestens samvittighet for å få stanset bombingen, noe han lyktes med.
Historieforfalskeren og holocaustfornekteren David Irvings bestselgende bok om Dresden-bombingen i 1963 var basert på forfalskede nazidokumenter, men bidrog likevel til å opprettholde løgnen i vestlig bevissthet i mange år. Nazipropagandaen ble så formidlet videre av forfatteren Kurt Vonnegut i hans bok om Dresden-bombingen, Slaughterhouse 5, som senere ble til film. I denne boken sørget Vonnegut for å fremstille nazistene i det positive lys som samsvarer med hans egen støtte til islamistiske selvmordsbombere. Så sent som i 2005 hevdet han at de var modige mennesker som døde for sin integritet og selvrespekt.
Debatten om hvorvidt bombingen av Dresden var nødvendig eller om det var en krigsforbrytelse, ble fremmet av folk som trodde at løsningen ville ha vært ettergivenhet og fred med nazistene. Kombinasjonen av nazistisk og kommunistisk propaganda, woke-progressivt spinn og jødehat har omgjort Dresden til et symbol på Vestens krigsforbrytelser. Bytter vi ut ordet ‘nazistene’ med ‘islamo-nazister’ eller ‘Hamas’, får vi bakgrunnen for dagens propaganda som insisterer på at Israels forsvarskrig mot en terrororganisasjon er en krigsforbrytelse.
Hvem har ansvaret for konsekvensene?
De av våre politikere som støtter terrorisme og bruker jødehatet som en mynt de kan veksle inn i politiske gevinster, bør ikke kunne rømme fra ansvaret. Ethvert anstendig menneske vil reagere på drapene på mennesker slik det skjedde med de to israelske reservesoldatene som ble lynsjet i Ramallah i oktober 2000. Araberen Aziz Salha var med på å ta ut hjertene deres. Han slikket blodet i seg og holdt stolt opp sine blodige hender. Vi ble minnet om dette igjen både i reklamekampanjen til MDG og i et av avisinnleggene der MDG bruker en tilsvarende blodig hånd som symbol på MDGs kamp mot Israel.
Både de globale og våre statlige medier vet hva de gjør når de formidler sin propaganda mot Israel. Sympati med Israel blir helt umulig når de bare viser bilder fra lidelsene i Gaza og stadig oftere trekker sammenligninger mellom Nazi-Tyskland og Israel mens det er Hamas som er dagens islamo-nazister. Det er også blitt en konkurranse om å vise den beste sinnelagsetiske holdningen samtidig som man ignorerer de utallige millionene som virkelig sulter og blir drept slik som i Sudan pga andre islamistiske grupper som ikke har Israel som hovedmål. Dermed fremstår den feilaktige fremstillingen av problemene på Gaza som designet for å skape jødehat. Jøder blir daglig overfalt flere steder i Europa, og i Norge hører vi at jødene i Trondheim er redde for å gå til synagogen av frykt av å bli angrepet.
Det er Vibeke Fürst Haugen som har ansvaret for alt som publiseres og formidles fra statsinstitusjonen NRK, inkludert den ensidige propagandaen mot Israel. Redaktørene er ansvarlige for den fordreide propagandaen mot Israel i deres respektive aviser, og politikerne er ansvarlige for at de holder mediene kunstig i live med våre skattepenger. Der ligger hovedansvaret for dagens jødehat i Norge.
