«All I have is a voice to undo the folded lie.»
Dikt: «September 1, 1939», W. H. Auden
Om Hamas’ propaganda og jødehatet
Hamas’ propaganda er blitt Vestens og Norges gullstandard hva angår fakta og kilder for krigen i Gaza. Påstandene formidles videre til det norske folk uten at politikere, mediehus eller andre som har sterke meninger om Israel, men ikke om andre konflikter, reflekterer kritisk over dem. Israels fiender ignorerer Hamas’ ærlig erklærte hensikt: de skal bygge en terrorstat på Israels ruiner. For til tross for at Israel gang på gang har vært villig til å gi fra seg store landområder i bytte for fred, har både PLO og Hamas gang på gang sagt nei, fordi målet alltid har vært hele Israel.
Den stadige økende volden og antisemittismen vi opplever i Europa, blir ikke tatt på alvor. Reaksjonene mot Israels venner og jøder i Europa blir stadig mer ekstreme. Onsdag denne uken ble en gruppe jødiske franske barn, med makt jaget ut av et fly som skulle fra Spania til Frankrike. Deres 21 år gamle leder, en jente, ble kastet på bakken og påsatt håndjern. Forbrytelsen? De hadde kippa og tsitsit på seg og sang på hebraisk! Barna, som aldri hadde satt sine små føtter på Israels jord, ble skjelt ut av kabinpersonellet fordi de tilhørte «en folkemordstat».
Her hjemme føler både SV og Rødt seg helt komfortable med å foreslå Francesca Albanese til Nobels Fredspris. De foreslår altså en jødehater som gjentatte ganger er blitt tatt i løgn, og i en årrekke titulerte seg som advokat på falskt grunnlag. Andre, som en representant for partiet Venstre, foreslår til og med at NATO skal bombe Israel!
Til tross for oktobermassakren, bortføring av israelske gisler, og til tross for dagens økende jødehat, har 30 land, inkludert Norge, nylig signert en kraftig uttalelse mot Israel der de krever ubetinget slutt på krigen på Gazastripen. Hvorfor gjør de det? Hva er det som får store deler av Vesten til å reagere så irrasjonelt når det gjelder Israel?
Er det akutt sult i Gaza pga Israel?
Det var FNs generalsekretær Gutierres som begynte å spre påstanden om et daglig behov for 500 lastebiler med mat til Gaza. Dette formidlet han til tross for at selv FN-data fra 2022 viser at gjennomsnittlig 291 lastebiler per dag kjørte inn i Gaza via Israel og Egypt, hvorav omtrent halvparten fraktet byggematerialer som vi i dag vet ble brukt til å bygge tunnelene, og kun rundt 73 fraktet mat.
Alle kan google og i løpet av få sekunder finne ut at mengden av matforsyninger som sendes til Gaza er store i forhold til befolkningen. Men Hamas og FN lar enorme mengder mat råtne i varmen for å presse Israel til å gi kontrollen over humanitær hjelp tilbake til Hamas, slik det var fra 2007. Så sent som onsdag denne uken avfyrte Hamas raketter mot GHFs (Gaza Humanitarian Foundation) matutdelingspost vel vitende om at drepte sivile der ville skape enda en storm. Sosiale medier er stappfulle av videoer som viser hvordan Hamas slår og skyter både mot sivile og hjelpearbeidere for å hindre dem i å hente mat fra GHF.
FNs kamp mot GHF med støtte fra fredsindustrien, er en kamp om ressurser og makt. Hadde FN, EU og fredsindustrien samarbeidet med GHF og presset Hamas, kunne de blitt tvunget til å frigi gislene og krigen hadde vært over for lengst, med nok mat til alle.
COGAT som er den israelske myndigheten som håndterer kontakten med den arabiske befolkningen i Judea, Samaria og Gaza skriver bla i sin uttalelse:
«I motsetning til hva mange tror, er det INGEN GRENSE for hvor mange lastebiler med humanitær hjelp som kan komme inn i Gaza. Den virkelige flaskehalsen ligger hos FN og internasjonale organisasjoner, hvis innsamling av hjelp fra grenseovergangene falt kraftig den siste måneden. Først etter formidable press gjenopptok FN og internasjonale organisasjoner innsamlingen. I løpet av bare to dager ble over 270 lastebiler samlet inn fra Gaza siden av grenseovergangene Kerem Shalom og Zikim av FN og internasjonale organisasjoner.»
Det er utvilsomt en del sivile som sulter og ikke får nok mat i Gaza og dette må få en slutt, men det er ikke bare pga Israel og/eller GHF. FNs og Hamas’ kyniske misbruk av maten som et utpressingsmiddel mot Israel og GHF er en viktig faktor i dagens situasjonen, uten at det har vakt særlig interesse i avisredaksjonene.
Hverken dette eller Hamas ble en gang nevnt i fredagens dagsnytt 18 i NRK som raskt utviklet seg til en ensidig debatt med fordømmelse av Israel uten noen til stede som kunne presentere Israels synspunkter på saken. Alle de tre deltakere var skjønt enige og hadde faktisk ingenting å debattere om. Påstander ble sendt ut i løse luften og der døde sannheten igjen slik vi er så vant til hos NRK. En klage til Kringkastingsrådet ble sendt, men vi vet allerede fasit på svaret.
Sannheten kommer alltid etter løgnen
Det som skjer i Gaza, er en krevende urban krig mot hensynsløse fanatiske islamistiske terrorister. Mange uskyldige siviles liv kunne ha blitt skånet og krigen kunne ha blitt stoppet allerede i oktober 2023 om Vesten og FN hadde tvunget Hamas å legge ned sine våpen og sette gislene fri fra dødstunnellene. Dessverre både FN og 30 land vil tvert imot belønne dem med et palestinsk stat.
Sivile i Gaza blir drept tross forhåndsadvarsler fra IDF fordi Hamas bevisst har bygget sin infrastruktur under skoler og sykehus for nettopp å misbruke lokalbefolkningen og gislene som levende skjold. Hamas-leder Ismael Haniyeh erklærte dette helt åpent: «Vi elsker døden slik de elsker livet.» Å erkjenne dette betyr ikke at Israel er hevet over kritikk eller ansvar. I en kompleks urban krig kan IDF gjøre feil som alle andre krigførende.
Det vi ser nå er en desperat propagandakrig mot Israel. Vi husker påstanden om at 14000 barn ville dø av sult i løpet av 48 timer, slik det ble formidlet av norske medier, men som stilnet kort tid etter. Det samme hendte med Hamas’ propaganda om de 500 som angivelig ble drept på Al-Ahli Arab -sykehuset i oktober 2023. Løgnene ble avslørt, men skaden var gjort.
Hver eneste døde som følge av krigen, uansett side, er selvsagt en for mye, men å kalle det for et folkemord er i det minste uanstendig. Slikt kynisk misbruk av begreper som apartheid, folkemord og okkupasjon uten hensyn til begrepenes juridiske betydning, fører ikke til noe annet enn økt jødehat.
Vi må derfor stå sammen med de sivile i Gaza og gislene. Vi må også kjempe mot dagens tsunami av propaganda mot Israel og tsunamien av jødehat; det må ikke få plass i vårt samfunn.
Når propaganda, fordommer og demonisering får bre seg i stedet for nøktern balansert nyhetsformidling, kan ikke taushet være vårt svar.
Som Auden skrev det: «Det eneste jeg har er en røst, en røst som kan brette ut den sammenbrettede løgnen» Den røsten har vi alle.
