Kjære venner,

Den 02.10.2024 feirer jødene nyttårsaften for året 5785, og vi ønsker alle våre jødiske venner et godt nytt år  med mye Guds velsignelse.

Vi ønske alle våre venner et godt nytt år og gmar chatima tova.

Datoene for de kommende jødiske helligdagene er følgende:

02.10: Nyttårsaften, Rosh Hashanah

11.10: Yom Kippur-aften

16-23.10: Sukkot (løvhyttenes fest)

25.10: Torahens beretning om Sara.  Denne lørdagen besøker ca. 30.000 jøder Hebron hvert år!

25.12: Hanukkah til minne om gjeninnvielsen av Tempelet.

September-oktober er en periode med mange viktige jødiske helligdager: Rosh Hashanah, Yom Kippur, Sukkot, Shmini Atzeret og Simchat Torah.  Denne hellige perioden representerer ulike sykluser i menneskets liv og dets forhold til medmennesker, naturen og Gud.  Det er i denne tiden at menneskets skjebne ifølge jødedommen blir avgjort.

Jødedommen har tre forskjellige nyttårsfeiringer: Den første måneden heter Nissan, og den markerer den opprinnelige starten på̊ jødenes kalenderår.  Den kalles «den første av månedene», ordrett: «månedenes hode» (Rosh la chodashim).

Naturen har også̊ en spesiell nyttårsdato i jødedommen, trærnes nyttår (Tu beshvat), og den feires 15. Shvat, den femte måneden i det jødiske kalenderen.  Da planter man trær for å sikre kommendes generasjonens framtid, samtidig som man uttrykker respekt for naturen rundt seg.

Den viktigste nyttårsdagen i jødedommen er den som feires for livets syklus, Rosh Hashanah, «årets hode (= begynnelse).  Helligdagen er nevnt i 3. Mosebok 23:24-25 og der står det at Rosh Hashanah faller på den første dagen i den syvende måneden i den jødiske kalenderen, Tishrei.

Denne tredje syklusen representerer den åndelige siden av jødedommen og Guds forventninger til sitt folk. Derfor innleder Rosh Hashanah en meget viktig 10 dagersperiode, som avsluttes med den viktigste dagen i jødedommen, Yom Kippur, forsoningsdagen, som er nevnt i 3. Mosebok 23:27.

Månedene Nissan og Tishrei symboliserer viktige hendelser i jødedommen.  Et viktig spørsmål i jødedommen er i hvilken av disse månedene Gud skapte jorden og i hvilken av dem han befridde Israel fra slaveriet.  Det var i Nissan at jødene ble befridd fra slaveriet i Egypt, templet ble bygget og Israel krysset Jordanelven tilbake på̊ veien hjem.  Men også̊ Tishrei er viktig: Innvielsesfesten for Templet på̊ kong Salomos tid. På̊ denne tiden hadde bøndene anledning til å komme til Jerusalem fordi de var ferdige med innhøstingsarbeidet, mens Nissan er et travel tid.

Den 1. Tishrei er dommens tid, da menneskets skjebne blir avgjort på̊ grunnlag av dets gjerninger.  Men man har 10 dager på̊ seg frem til Yom Kippur, da man kan sone sine synder mot mennesker og mot Gud.  På̊ denne dagen leser man 1.Mosebok 23, fordi det var på̊ denne dagen at Yitzchak ble unnfanget i Sara.  Den 2. Tishrei (1.Mosebok 24) var den dagen Abraham ville gi Gud det mest verdifulle av alt han hadde, nemlig sin sønn Yitzchak. Denne dagen er derfor et symbol på Israelsfolkets forhold til Gud og det at jødene har holdt ut forfølgelse i 2000 år uten å forlate sin Gud.

Rosh Hashana er kalt Yom Hadin, dommens dag (3.Mosebok 23: 24).  På denne dagen dømmer Gud de ondskapsfulle og de ugudelige (Daniel 7:9-10).  I Mishna (den muntlige tradisjonen innen jødedommen, Rosh Hashana 1:2) står det: «På̊ Rosh Hashana står alle verdens mennesker frem for Ham [Gud]…«  Rosh Hashana og Yom Kippur er også̊ kalt Yamim Norayim, de alvorlige dagene, da mye i menneskets liv blir avgjort ut fra dets gjerninger.

For at jødene skal kunne glede seg over det nye aret, må̊ de altså̊ bruke de første ti dagene til å gjøre opp et moralsk regnskap og foreta en moralsk renselse. Ni dager har Gud avsatt til menneskene for å sone syndene seg i mellom, og kun en dag til å sone syndene mot Gud.  På denne dagen gir Gud menneskene den endelige dom og avgjør hvem som blir skrevet inn i «Livets bok» for det kommende gode år. Gud tilgir ikke menneskene de synder de har begått mot andre før de har tilgitt sine medmennesker. Dette krever at menneskene tar kontakt med hverandre og ber om tilgivelse.

Yom kippur er fastsatt i Toraen (3.Mosebok 23:26-28; 15:30). På denne dagen ble Det aller helligste i Templet åpnet, og ypperstepresten, Kohen Gadol, gikk inn etter 7 dagers forberedelse. I bønnebøkene bruker vi i dag den samme bønnen som han leste da han kom ut fra Det aller helligste. Vi har også en spesiell bønn, kalt Neila (avslutning), som ble lest når dørene i Templet ble stengt ved solnedgang.

Men etter Templets ødeleggelse ble Yom Kippur flyttet til synagogen. Vidui, bekjennelsen som ypperstepresten leste i Templet, ble nå lest av alle i synagogen. Men på Yom Kippur gis det tilgivelse kun for synder som man har gjort mot Gud. For synder som man har gjort mot andre, får man tilgivelse kun ved å be disse om unnskylding direkte. Siden 1200-tallet står Yom Kippur også for minnet om all forfølgelse av jødene og dagen fikk fra da av et enda mer alvorlig preg.

«I løvhytter skal dere oppholde dere i syv dager, slik at alle generasjoner skal vite at Israels barn oppholdt seg i løvhytter da jeg førte dem ut av Egypt.»

Sukkot: Etter 10 alvorstunge dager kommer de 7 gledelige dagene, kalt Sukkot (løvhyttefesten). Denne hellige tid er i bønnebøkene kalt Zman Simchatenu, vår gledes tid. Den innledes på den 15. dagen i måneden Tishrei. Sukkot er nevnt i 5.Mosebok 16:13-14 og 3.Mosebok 23:33-43. De 3 pilegrimfestene Pesach, Shavuot og Sukkot (2.Mosebok 23:14) er nevnt i Torah og er bøndenes gledesdager over Guds og markens grøde.

Sukkot er til minne om jødenes historie og deres takknemlighet overfor Gud og for det han gjorde mot dem. Da jødene kom ut fra Egypt på sin vei til Israel, vandret de i førti år i ørkenen der de bodde i løvhytter. I løpet av disse årene i ørkenen støtte de på mange vanskeligheter. Her utformet Gud dette folket som hadde vært slaver i 400 år, til Guds folk. Det er ikke en tilfeldighet at Gud valgte slavene, det svakeste ledd i samfunnet, til å representere seg på jorden.

Men Sukkot er også et symbol på markens grøde: Chag Haasif; innhøstingsfesten. Dette er den gledeligste tiden på året, der man viser takknemlighet for alt man har mottatt fra sin far i himmelen. Derfor er den amerikanske Thanksgiving Day og den norske høsttakkefesten høytider med grunnlag i Sukkot, tiden da Gud mottar takk for jordens grøde og Hans velsignelse.

Shmini Atzeret (folkemøtet på den åttende dagen; 4. Mosebok 29: 35) er dagen etter Sukkot. Denne helligdagen er ikke en del av Sukkot (7 dager), men en ekstra dag jødene har sammen med sin Gud i Jerusalem etter Sukkot. Denne dagen feirer jødene fordi den symboliserer Guds kjærlighet til det jødiske folket: Jødene var med Gud i 7 dager, men han ber dem om å bli med ham en dag til før de går tilbake til sine hjem i Israel (Rashi, Rabbi Shlomo Yitzchaki). Gjennom hele året har jødene bedt for alle folkeslag. På denne dagen ber de for seg selv, de ber om regn og for de fruktene regnet vil bringe med seg.

Simchat Torah: Avslutningen på denne hellige perioden er åndelig. Man feirer Toraens glede, Simchat Torah, og den feires om aftenen til Shmini Atzeret. Denne festen er verken nevnt i Torah eller i Talmud, men den er nevnt i Zohar (Pinhas Rano), og Rabbi Yitzchak Giaat (1100-tallet) har skrevet om denne eldgamle tradisjonen.

På Simchat Torah viser man glede over Torahen og dens skrifter. Torahen (de fem Mosebøkene) blir lest i synagogene hver sabbat, inndelt i 54 porsjoner. På Simchat Torah er man kommet til det siste kapitlet i 5.Mosebok, og etter å ha lest dette avsnittet starter man forfra igjen med første kapittel i 1.Mosebok. Jødene leser hele Bibelen, Mishna og Talmud året rundt. Men vi har et spesielt forhold til Torahen, som får særskilt oppmerksomhet hver sabbat.

Simchat Torah er en fest der man uttrykker sin kjærlighet til Gud og Guds ord og gleden på denne dagen er dobbel: Man er glad for at man er ferdig med å lese Torahen, og man er glad for at man får anledning til å begynne lesningen på nytt. Simchat Torah-feiringene starter om kvelden med Hakafot – prosesjoner med Torahen i synagogen. Alle Torah-rullene tas ut fra Torah-skapet og bæres rundt i synagogen av alle som er til stede. Hele landsbygda samler seg til fest, og man synger og danser med Torah-rullene til sent på natten.

Herfra går det jødiske året sin gang med alle sine andre helligdager, men høydepunktet vil være tilbake igjen om et år: de 10 dagene mellom Nyttår og Yom Kippur. Og igjen vil jødene bruke ti dager til selvransaking, til medmenneskelighet, moralske spørsmål og selvkritikk. Selvkritikk er blitt en del av det jødiske vesen, selv hos de sekulære, på godt og vondt. Oppgavene fra Gud i denne hellige perioden er ikke lette. Menneskene må granske seg selv og se hva de har gjort mot hverandre og mot Gud i det siste året. Men det er ikke alt. Vi må også tenke på hva vi IKKE har gjort for dem som trenger vår hjelp.

Jerusalem, som symboliserer fred, frihet, medmenneskelighet, sannhet og rettferdighet minnes ved Yom Kippurs slutt med hilsenen: «Neste år i Jerusalem.»

Det jødiske året har de følgende månedene:

De nåværende jødiske månedsnavnene ble tatt i bruk under det babylonske eksilet.  Opprinnelig ble månedene referert til med nummer («den syvende måneden»), med unntak av den første måneden, som i Mosebøkene ble kalt Aviv (Vår).  Det jødiske året er et kombinert sol- og måneår. Månedene beregnes ut fra månefaser og justeringer er lagt inn over tid for å sikre overensstemmelse med solåret og årstiden: Nissan (Aviv), Iyar, Sivan, Tammuz, Av (menachem av), Elul, Tishrei, Heshvan (marheshvan), Kislev, Tevet, Shvat, Adar (skuddår: Adar I, Adar II)