Den senere tid har gitt oss et grundig innsyn og fordypning i tankegangen og arbeidsmetodene til Israels uvenner i Norge. Ikke minst har Kirkens reviderte «strategi» for å motarbeide den jødiske staten vært informativ. I dette dokumentet sies det tydelig nok at Kirken godtar den internasjonale boikottbevegelsens virkemidler i kampen mot den jødiske staten. Boikottbevegelsens mål er å utslette Israel. I strategidokumentet fremstår kampen mot Israels frihet og eksistens som en av Kirkens høyest prioriterte arbeidsoppgaver. Det anti-israelske fokuset bekreftes av uttalelser til mediene av de mest fremstående kirkeledere.
Det kan virke overraskende for mange at dette gamle stridsspørsmålet så sterkt vitaliseres i en tid hvor Israel nettopp har gjort store og viktige fremskritt i bestrebelsene på å skape et bedre og mer sivilisert forhold til sine tidligere så fiendtlig innstilte naboer i den arabiske verden. Det er som om Kirkens ledelse skulle være bekymret over muligheten for at det skulle bli fred for Jerusalem.
Men Kirken er ikke alene om å plante villedende og usanne påstander om Israel. Det skjer også i medier som tradisjonelt har stått Kirken nær, og som kanskje ennå gjør det. I bladet Vårt Land som kaller seg Norges største kristne avis, dukket det nylig opp et svært underlig intervju med en forsker fra Gaza ved navn Ida Bary. Bary har samfunnsvitenskapelig bakgrunn og er engasjert som forskningsassistent ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, som er den tidligere Landbrukshøgskolen i Ås. Her later hun til å være engasjert i forskning på kvinners ulike roller innenfor Det muslimske brorskap og dets rolle i valg, fredsprosesser og den arabiske våren.
Ida Bary er oppvokst i Gaza og tilsluttet den lokale filialen av Det muslimske brorskapet som er bedre kjent under navnet Hamas. Å dømme ut fra hennes publikasjoner, har hun påtatt seg å utbre en mer vennlig oppfatning av hva organisasjonen står for, enn hva som ellers er kjent om denne ytterliggående islamske terroristorganisasjonen. Intervjuet er gjennomført av en afrikansk-norsk historiker ved navn Maren Sæbø som foruten å ha en fortid i Blitz-miljøet i Oslo og avisen Klassekampen, nå er tilknyttet avisene Vårt Land og Dagsavisen (tidligere Arbeiderbladet).
I dette intervjuet legger forsker Ida Bary stor vekt på å fortelle at Hamas ikke lenger har de samme kompromissløse holdningene til sin jødiske nabo som tidligere. For å forstå hva Hamas er i dag, må man se på bevegelsens opphav og politiske program, og hvordan det er tuftet i religionen, mener hun. «Ofte trekkes Hamas sitt charter fra 1988 fram, der målet er frigjøring av hele det tidligere Palestina, og i praksis, oppløsning av Israel. Men akkurat det har blitt tonet ned lenge, særlig av bevegelsens ledelse i eksil, … I 2017 ble den omstridte doktrinen endret. … I praksis betyr det at man godkjenner grensene slik de sto i 1967. Endringen av charteret skjedde over tid, og kom dels etter eksternt press, blant annet fra de arabiske naboene,» forklarer Bary.
Men er dette sant? Vi har studert de nye vedtektene til Hamas, og vi finner ingenting som tyder på at målet om å utslette Israel har endret seg. De gamle vedtektene fra 1988 innledes med et sitat fra grunnleggeren av Det muslimske brorskap, Hassan al-Banna, som sier: «Israel vil eksistere og vil fortsette å eksistere inntil islam utsletter det, akkurat slik det utslettet andre før det.» Men hva er målsettingen i de nye vedtektene? Bevegelsens motto gir heller ikke rom for misforståelse: «Allah er vårt mål. Profeten er vår leder. Koranen er vår lov. Jihad er vår vei. Å dø for Allahs sak er vårt høyeste formål.»
Formålet til Hamas er akkurat det samme som i de gamle vedtektene. Vi siterer noen eksempler fra den nye teksten: «Palestina er et land som ble tatt av et rasistisk, antihumanitært og kolonialistisk sionistisk prosjekt som var grunnlagt på et falsk løfte (Balfour-erklæringen) …» Hamas sitt mål er «… å frigjøre Palestina og konfrontere det sionistiske prosjektet. …» «Palestina som strekker seg fra elven Jordan i øst til Middelhavet i vest, …» «Jerusalem er hovedstaden i Palestina. … Ikke en stein i Jerusalem kan bli overgitt eller avstått. De tiltakene som er foretatt av okkupantene i Jerusalem, så som judaisering, bygging av bosettinger og etablering av fakta på bakken er grunnleggende døde og maktesløse.»
Hamas sin oppfatning av Israel er at «det sionistiske prosjektet er et rasistisk, aggressivt, kolonialistisk og ekspansjonistisk prosjekt basert på å beslaglegge andres eiendom. Det er fiendtlig mot det palestinske folk og til dets aspirasjon om frihet, frigjøring og tilbakevending og selvbestemmelse. Den israelske enheten er et leketøy for det sionistiske prosjektet og dets base for aggresjon. Følgende er ansett for å være døde og maktesløse: Balfour-erklæringen, Det britiske mandat-dokumentet, FNs Delingsresolusjon, hvilke som helst resolusjoner og tiltak som skriver seg fra dem eller er som dem. Opprettelsen av «Israel» er fullstendig ulovlig og strider imot umistelige rettigheter til det palestinske folk. … Det er også i strid med menneskerettigheter som er garantert av internasjonale konvensjoner, først og fremst blant dem er retten til selvbestemmelse. … Hamas bekrefter at Oslo-avtalene og deres tillegg er i strid med grunnleggende regler i folkeretten ved at de bryter med umistelige rettigheter til det palestinske folk.»
Disse smakebitene fra vedtektene til Hamas stiller påstandene fra Ida Bary, Maren Sæbø og den største kristne avisen i Norge, Vårt Land i et underlig lys. De reiser spørsmål om hva som er formålet med å villede avisens lesere med slik desinformasjon om hva det jødiske folk og deres nasjonalstat faktisk står overfor. Dette intervjuet ble publisert i kjølvannet av at Hamas hadde skutt mer enn 4000 raketter mot boligområder i Israel og forårsaket hundreder av menneskers død.
Hvorfor er det maktpåliggende for noen i Norge gjennom «forskning» og medieoppslag å bruke offentlige midler på å konstruere opp et usant bilde av en organisasjon som har som uttrykkelig og dokumentert mål å utslette en av medlemstatene i FN? Hva er hensikten med å anstrenge seg slik for å kolportere en oppkonstruert og påkostet løgn? Kan det være noe annet enn inngrodd tradisjonell antisemittisme, som ingen løgner og ingen kostnader er for store til å fremme på ny?
