I folkeeventyrenes verden finner vi mange eksempler på at dagens situasjon har vært opplevd i tidligere tider. Vi blir daglig konfrontert både med mannen som skulle stelle heime, kjerringa mot strømmen og god dag mann – økseskaft, så dette kommer vi nok over denne gangen også.
Et nytt trekk er at hyttefolket ser ut til å ha fått en fremtredende plass i dramaet. Er det for å avlede oppmerksomhet fra myndighetenes mer presserende problemer med avslørende dårlig kriseberedskap? Det ligner litt på den rollen som den vandrende jøden i eldre tider hadde når uår og pestilens skulle forklares og bekjempes. Og slik er det fremdeles. I store deler av verden holder man fast på jødens ledende rolle når det gjelder å skape ulykke og ødeleggelse. Se bare på alle byene som ligger som ruinhauger over store deler av Midtøsten: Der er det allment akseptert i den del av verden at det er jødene eller sionistene som er årsak til all elendighet, inkludert krig, pest og kolera.
Folk tror at jødene i hemmelighet utøver en ondsinnet makt, først og fremst gjennom innflytelse over myndigheter, økonomi og medier i vestlige land. Troen på at tusener av jøder ble advart mot å gå på jobben 11. september 2001 har stor utbredelse, og man kan påtreffe slike forestillinger også i Norge. Det var derfor ingen overraskelse at noe av det første som dukket opp av forklaring på korona-epidemien var at det var USA, Israel og jødene som sto bak.
I et av de hardest rammede landene, Iran, har det oppstått debatt om hvorvidt man eventuelt skulle tillate innkjøp av vaksiner som er utviklet og produsert i Israel. Ledende ayatollaer har avvikende syn, men resultatet ble at det er forbudt å kjøpe eller selge en vaksine dersom de med sikkerhet vet at fortjenesten vil gå til sionistene eller Israel, med mindre det ikke finnes annet alternativ. Iran er i likhet med Norge medlem av FN og Verdens helseorganisasjon.
Mediene over hele Midtøsten flommer over av fortellinger om jødisk-israelsk konspirasjon som overgår fantasiene i Sions vises protokoller. Man må undres over at jødene kan beskyldes for å kontrollere disse mediene som regelmessig formidler antisemittisk sludder og vås. Påstanden kommer fra ledende kretser i NATO-landet Tyrkia så vel som fra Jordan, som nylig var vertskap for det norske kongeparet, og hvor det fremheves at «… jødene er farligere enn korona-virus, AIDS og kolera,» og at «… jihad renser våre legemer og sjeler og kan redde mennesker fra disse sykdommene.»
Fra politisk hold hos vår alliansepartner Tyrkia får vi blant annet høre at «… dette viruset tjener sionismens formål ved å redusere antallet mennesker,» at «… jødene er en forbannet rase,» og at «… et virus ikke kan spre seg i Allahs hus. …»
Også Palestina-arabiske kirkeledere har sluttet seg til strømmen av anklager mot Israel. Den gresk-ortodokse erkebiskop Hanna i Jerusalem som påstår å ha blitt forgiftet, anklager jødiske bosettere for å være «… en annen form for ISIL, som er ment for å ødelegge kristen kultur, historie og arv i Jerusalem.» Hans synspunkter har fått tilslutning fra Kirkenes Verdensråd som inntil nylig var ledet av den norske presten og biskopen Olav Fykse Tveit, og deles innenfor høykirkelige miljøer i Norge.
Inntil videre må vi følge myndighetenes råd om å vaske hender og holde avstand. Vi kan imidlertid ikke fri oss fra en følelse av at rådene noen ganger virker litt anstrengte og kanskje endog selvmotsigende. I årevis har vi blitt oppfordret til å forberede oss på samfunnskriser og begynne å etablere beredskapslager hjemme. De fleste har nok tatt litt for lett på disse velmente rådene, slik at når krisen plutselig inntreffer, løper de alle på en gang til butikken for å følge rådene. Folk gjør akkurat det som Direktoratet for samfunnssikkerhet har bedt dem om å gjøre og etablerer såkalt egenberedskap med det samme. Vi har jo ingen varemangel, sier statsministeren, og folks kriseatferd er lett å forutse.
En av fordelene med hjemmeberedskap er jo dessuten at vi slipper å løpe til butikken oftere enn nødvendig, og kan i stedet sitte hjemme og følge med i statsministerens formaninger i beste sendetid. Slik reduserer vi risikoen for smittespredning. Men hva opplever vi? Statsministeren beskylder oss for å være usolidariske og ber oss slutte med å gjøre det som Direktoratet for samfunnssikkerhet har bedt oss om å gjøre. Hva med litt beredskapsberedskap der hvor kriseberedskapen planlegges?
Men la oss likevel avslutte med en oppløftende ikke-nyhet fra Norge. To jødiske matematikere er nettopp av Det norske vitenskapsakademi tildelt Abel-prisen for 2020 for sin innsats med å utvikle mer avanserte metoder for sannsynlighetsberegning. Det dreier seg om professor Hillel Furstenberg ved Hebrew University of Jerusalem og professor Gregory Margulis ved Yale University i USA. Furstenberg var i sin tid flyktning fra nazismen i Tyskland og Margulis fra kommunismen i Sovjetunionen. Det er påfallende at mediene i Norge har valgt å la den store begivenheten forbigås i stillhet, spesielt i en situasjon hvor det nettopp er sannsynlighetsberegning det synes å skorte på.
