Medienes iver etter å sverte jødenes stat Israel samtidig som de overbyr seg selv i sin iver etter å unnskylde og unngå å nevne elefanten i rommet, tas til stadig nye høyder.

 

«LEDER OG PARLAMENTARIKER»?
En artikkel i New York Times søndag bringer en artikkel forfattet av den dømte og fengslede arabiske morderen og terroristen Marwan Barghouti. Her formidler avisen forbryterens forskrudde tanker om virkeligheten. Hva om de hadde intervjuet en annen dømt drapsmann, for eksempel vår egen Anders Behring Breivik. Kan vi tenke oss Aftenposten trykke hans brev, påtegnet fotnoten «Breivik er en norsk leder og aktivist»? Neppe. Ikke desto mindre er Barghouti i Times’ øyne en «palestinsk leder og parlamentariker.»

Men Barghouti er nok noe mer enn som så. Han er tidligere leder av Fatah’s bevæpnede ving, den beryktede terrororganisasjonen Tanzim. Han grunnla også Al-Aqsas martyrbrigader, en annen terrorgruppe med bånd til Fatah. I 2004 ble han dømt for fem mord og ett mordforsøk. Altså mistenkt, siktet og funnet skyldig i flere drap. I tillegg var han innblandet i flere andre terroraksjoner, og fikk dermed også straff for å ha vært medskyldig i disse.

Foranledningen for intervjuet i den amerikanske avisen, er en varslet sultestreik blant rundt 1.100 arabiske palestinere som er fengslet i Israel. Det sitter i alt rundt 6000 arabere i israelske fengsler med straffer for alt fra store, dødbringende terroraksjoner, til mindre alvorlige forhold. Israelske myndigheter avviser kravene fangene setter, og kaller dem «politiske motiver», og kaller kravene de setter for helt urimelige. Fengselsmyndighetene sier de «ikke forhandler med fanger», men samtidig er det klart at dette har skjedd før. Medienes vinkling og verdens forskrudde holdninger legger et enormt press på israelske myndigheter, så det er ikke utenkelig at dette skjer også denne gangen, uttalelsene til tross.

«VITNE OG OFFER»
Som de fleste dømte terrorister, og for øvrig som rundt 85 % av samtlige dømte forbrytere i verden, er Barghouti i sine egne øyne en uskyldig mann.

«Med 15 år i et israelsk fengsel, er jeg både et vitne til og et offer for Israels ulovlige system …»

«Offer.» Som alle andre jihadister som har skapt død og elendighet, en ubeskrivelig og uslokkelig sorg og fortvilelse for en mengde mennesker, samt forkortet gleden over livet for de som kom i deres vei, ser han på sin straff som urimelig.

Og hans kriminelle kumpaner er tilsvarende uskyldig og «ofre», så Barghouti «satte seg fore at det ikke fantes noen annen utvei enn å vise motstand ved å gå til sultestreik.»

VELLYKKET SULTESTREIK – VILLE BLI GEVINST OGSÅ FOR NORGE
Man skulle jo inderlig ønske at de var tøffe nok til å gjennomføre streiken, så verden kunne bli kvitt 1.100 dømte terrorister, og det israelske samfunnet kunne slippe å gi dem husly og mat. Og Norge kunne saktens også sluppet noe billigere fra det, ettersom vi i mange år har vært medskyldige i terrorismen ved å bidra til å lønne dem mens de sitter i fengsel. Med jevne mellomrom forsøker norske politikere, særlig fra Frp, å få en slutt på denne avskyelige politikken, men til nå har det ikke skjedd. Kanskje en pressgruppe i utlandet skulle få bidra med en passelig lønn til vår egen «husterrorist» ABB, så vi kunne få smake litt på følelsen det utvilsomt må gi de etterlatte etter myrderiene hans? Det finnes åpenbart nok kar som er brodne nok. Særlig om man leter i mediekretser.

I tillegg har «palestinske» myndigheter en praksis med å hylle terrorister og deres familier, gjerne ved passende Facebook-honorering eller ved å oppkalle gater og plasser etter dem for deres bloddryppende udåder.

NEXT TO MANDELA
Terroristen får virkelig vise sin myke side i den amerikanske avisen.

«Å sultestreike er den fredeligste form for motstand som finnes. Det gir smerte kun til dem som deltar og deres kjære, i håp om at deres tomme maver og deres offer vil få budskapet til å vekke gjenklang også hinsides de begrensninger deres mørke celler setter.»

Vi føler sterkt på det åndelige slektskapet til både Martin Luther King, Nelson Mandela og Moder Theresa, alle på én gang. «Leder og parlamentariker», du. Vi får litt samme følelsen vi får når NRK presenterer den dømte terroristen Lars Gule som «terrorekspert», «forsker» og lignende. Altså helt absurd. Hinsides alle elefanter. For øvrig kan selvfølgelig ikke Gule sammenlignes med Barghouti, – uten at de begge er dømte terrorister da.

Barghouti har vært spådd som leder for arabere som nå liker å kaller seg «palestinere» – de likte det nemlig ikke før. Da Delingsplanen ble introdusert, var det jødene som var «palestinere», og bare dem. De stolte araberne var bare det – arabere og ikke noe annet. Men så ble det opportunt å kalle seg «palestiner», de kunne man jo dikte opp en historie om et eget folk, som hadde en stat som het «Palestina» til tross for at alle vet at noe slikt aldri har funnes. Er du så heldig å finne en avisartikkel eller et postkort med teksten «Palestine», kan du være sikker på at den er jødisk.

Det siste var et sidesprang. Terroristen Marwan Barghouti er altså av mange sett på som en mulig arvtaker etter den 82 år gamle lederen for de palestinske selvstyremyndighetene, Mahmoud Abbas. Problemet er at hans folk ble ekskludert fra et møte i sentralkomiteen i Fatah, og han selv ble ikke utpekt til nestleder. Så artikkelen hans i NYT blir av mange sett på som et forsøk på å nærme seg ledelsen i Fatah.

MÅ DRIVE SIN VIRKSOMHET FRA CELLA
Han fikk en talerstol i den respektable, amerikanske avisen, slik at hans politiske sjanser om mulig kan øke. Han vil nok imidlertid måtte drive sin eventuelle virksomhet fra fengselet, ettersom han soner fem livstidsdommer for de fem mordene han ble dømt for, og i tillegg 40 år for forsøk på drap. Man antar at han direkte har vært ansvarlig for 21 drap i 33 angrep, men tiltalene måtte droppes «på grunn av utilstrekkelige bevis». Full liste over blodighetene hans finnes her.

Det er langt fra første gang vestlige medier bidrar til anerkjennelse av terrorister, og på den måten holder i gang denne avskyelige virksomheten, og paradoksalt nok er ivrige medhjelpere for en dødskult som i stor grad rammer dem selv. Britiske Guardian skriver rosende om terroristen (2015). Sist fredag ble som kjent en britisk ung student stukket ned på bybanen i Jerusalem av en slik «ubevæpnet» motstandsmann som Barghouti. Kvinnens «forbrytelse» var at hun reiste seg for å gi plassen til en gravid kvinne. Hun var på feil sted til feil tid, og ble rammet av «fredelig motstand» i form av en kniv.

Inntil mediene endrer sine holdninger og informerer sine lesere på en korrekt måte om den fremgangsmåte disse jødenes fiender bruker, er de terroristenes apologeter og pådrivere, og må derfor kunne anses som medskyldig i deres myrderier.