I en tale etter terroren i Frankrike mandag, midt i den spente situasjonen som var og er i Belgia, talte sjefsrabbi i Brüssel, Avraham Gigi på en israelsk radiostasjon. Han sa rett ut at det ikke er noen fremtid for jøder i Europa.
Vi er altså kommet til dette punktet, 70 år etter at europeerne i samlet flokk, med enkelte relativt spede forsøk fra myndigheters side på å stanse galskapen, prøvde å utrydde jødene som folk. Mange privatpersoner satte sine egne liv på spill og gjorde en enorm innsats for å redde sine medmennesker. Nazi-Tyskland var unektelig anfører i dette ondskapens målrettede arbeid, men tafatte regjeringer fulgte opp nærmest så godt de kunne. Vi minner om at ikke én av de 532 jødene som ble arrestert 26. november 1942 og sendt til tilintetgjøringsleirer i Polen, ble arrestert av tyskerne.
Norske pliktoppfyllende, men moralsk degenererte politimenn under ledelse av Gestapo sto for arrestasjonene.
Hvor er vi nordmenn i 2015? Ville vi latt oss lede av krefter som vil drepe og utrydde i dag? Dette er et spørsmål enhver burde la synke inn.
Vi var i butikken i dag, og la merke til at det var dadler fra flere land å få tak i, deriblant Iran. En totalitær, religiøst styrt stat, hvor dissidenter blir satt i fengsel, gjerne på livstid. Opprørere blir gjerne bare skutt. Kvinner blir undertrykt. Staten arbeider på høygir for å få kjernefysiske våpen, og de aller fleste jøder er jaget fra landet. Før Sjahen ble styrtet i 1979 var det rundt 100.000 jøder i landet. Nå er det rundt 9.000.
Hvor mange ser vi demonstrere mot regjeringen i dette landet? Noen få eksil-iranere går noen ganger i tog opp Karl Johan og stanser foran Stortinget med sine paroler, men det offisielle Norge går motsatt vei, sammen med FN og USA, som etter «avtalen» om produksjon av kjernefysiske våpen har sluppet Iran inn i varmen.
Hvor mange ideelle organisasjoner eller venstrevridde intellektuelle med palestinaskjerf og grønn jakke står med sine bannere foran Rema og protesterer mot dette landet? Hvor mange universitetscampuser har dette som hovedparole på sine arrangementer for en bedre verden? Hvor finner du 1. mai-tog som veiver med bannere som forlanger «en frigivelse av alle politiske fanger» i Iran?
Men når jødene etablerer sin stat – et sted hvor jøder kan føle seg trygge, og en stat som i overmål har vist seg å ha sin berettigelse, da skal det demonstreres. Da kommer de frem av hulene sine, terrordømte «eksperter» som øser av sin dype motvilje mot dette folket, universitetslærere som ikke vet forskjell på vold og forsvar, beleste sosialister med stort hode og tynn hals som tror verden er en stor himmel full av stjerner, og alle de andre som ikke kan si rett ut at de hater jøder. «Vi har ingen ting imot jøder, men apartheid-staten Israel.» «Nazi-staten». «Brutal okkupasjonsmakt«. «Israels hær er som ISIL».
Siste nå er å merke israelske varer. «Kauft nicht bei Juden» het det i 1938. «Ikke kjøp israelsk» er jødehat-parolen i Norge nå.
Gigi:

Du merker at frykten er i gatene. Belgierne forstår at også de er terrormål. Jødene ber nå i hjemmene sine (siden synagogene var stengt), og noen av dem planlegger å emigrere.
Siden sabbaten har byen vært paralysert. Synagogene ble stengt, noe som ikke har hendt siden Den annen verdenskrig. Folk ber nå alene, eller holder små «minyanim» (små bønnegrupper) i hjemmene sine. Skoler og teatre er stengt, og det samme er de fleste store butikker. Offentlige ansamlinger er ikke tillatt. Vi lever i frykt og venter på informasjon fra politiet eller regjeringen.
Det er 25.000 jøder i Brüssel, 18.000 i Antwerp, og resten lever på småsteder. (Man regner at det er 50.000 jøder i Belgia.) Det har vært aliya til Israel, og også emigrasjon til Canada og USA. Folk forstår at det ikke finnes noen fremtid for jøder i Europa.
Jeg tror å gjøre aliya til Israel er noe viktig for alle jøder.
Det er noe som jøder i alle generasjoner har higet etter. Men jøder burde jo ikke gjort det av frykt, fordi dette vil resultere i en dårlig opplevelse av absorbsjon, som en følelse av at noe er etterlatt der, noe som alltid vil være der. Folk skulle gjøre aliya av kjærlighet til Israel.

Ikke uventet fikk rabbien kritikk, blant annet av jødiske organisasjoner for sine uttalelser. Kritikken gikk på at man ikke skal gjøre frykten verre enn den allerede er.
Med dette fikk man ganske godt understreket hans poeng.
Jerusalem Post