Mens jødene forberedte feiringen av Purim, som markerer en seier over persere som ville utrydde jødene, holdt statsminister Netanyahu en tale til den amerikanske Kongressen hvor han nettopp advarte mot å inngå en avtale med det iranske regime som vil gi dem en mulighet til å utslette Israel. Irans trussel om dette er ikke et fantasiprodukt. Landets øverste leder, som for øvrig er innlagt på sykehus for kreft med spredning, har Israels utslettelse som sitt siste ønske, og en atombombe er hans eneste mulighet til å få det til. Hele det iranske regimet står parat til å oppfylle dette ønsket.
Uansett hvem som overtar ledelsen etter Khamenei, vil hans atomprogram og hans mål om å utslette Israel stå som særskilt høyt prioriterte oppgaver. Enhver tanke om at ”moderate krefter” kanskje vil få mer makt, er en farlig illusjon. Det finnes ingen innenfor det iranske regimet som vil kunne utfordre de doktriner ayatolla Khomeini grunnla den sjia-islamske revolusjonen på i 1979. En stabilisering av Midtøsten vil eventuelt måtte bygge på en fremtidig terrorbalanse mellom et sjia-islam dominert av Iran og et sunni-islam dominert av sentrale arabiske land som Egypt og Saudi Arabia. Også der orienterer man seg nå mot utvikling av egne atomprogrammer. Men den muligheten hører i beste fall fremtiden til.
Det var mot denne alvorlige bakgrunn at statsminister Netanyahu holdt sin tale til den amerikanske Kongressen 3. mars, hvor han advarte USA og Vesten mot å inngå en avtale med Iran som både ville muliggjøre, legitimere og fremskynde iransk atomopprustning.
For tre år siden lovet president Obama Netanyahu at Iran aldri skulle få lov til å utvikle kjernevåpen. Siden den gang er USA kommet i en klemme på grunn av fremveksten av ISIL og ”den islamske staten IS” som er en direkte trussel mot USA og alt hva USA har oppnåd i Midtøsten de siste 25 årene. USAs og andre vestlige lands tilbaketrekking fra denne regionen og vegringen mot ny militær innsats har åpnet for de store erobringene ISIL har gjort, noe som har ført til at USA og Iran har fått et felles problem med å begrense utbredelsen av ISIL.
Det er denne felles interessen som har ledet til fremgang i forhandlingene om Irans atomprogram, og som har skapt en interessekonflikt i forholdet mellom USA og Israel. Israel frykter at president Obama har sviktet sitt løfte til Israel og har latt seg forlede til å gi etter for iranske atomkrav i bytte mot iransk bistand i krigen mot ISIL. Det siste har han fått, men spørsmålet er hva som nå skjer med stabiliteten i Midtøsten og trusselen mot Israel. Det som avtegner seg, er at interessekonflikten mellom USA og Iran er blitt til en konflikt mellom USA og Israel, og det er denne interessekonflikten som har fått et dramatisk uttrykk i debatten omkring statsminister Netanyahus tale til Kongressen.
I tiden etter ”den arabiske våren” som førte til en markert svekkelse av den arabiske verden, har Iran styrket sitt militære og politiske grep om Jemen, Syria, Libanon, Irak, Gaza og Bahrain. Denne ekspansjonen har fra iransk side også fokus på Israel som gradvis omringes av Iran-støttede organisasjoner som Hizbollah og Hamas. På kort tid har Iran utviklet seg til et dominerende regionalt maktsentrum med voksende støtte både til lokale og internasjonale terror-organisasjoner. Iran er i dag en hovedsponsor for internasjonal terrorisme langt utenfor Midtøsten. For Israel er det derfor ikke mulig å feste lit til iranske løfter overfor USA når Irans ledelse samtidig fremhever målet om å utslette Israel.
I sin tale til Kongressen påpekte Netanyahu at en avtale med Iran hvor man godtar landets atomprogram og avslutter sanksjonene mot landet, kan være en av de viktigste utenrikspolitiske beslutningene idet 21. århundre. Derfor er det samtidig viktig å sørge for at Iran slutter med å eksportere terror, slutter å blande seg inn i andre lands indre anliggender og holder opp med å true Israels eksistens. Uten en slik endring i Irans politikk bør man ikke inngå noen som helst avtale med landet.
Som ventet fikk Netanyahus tale svært liten omtale i norske medier, hvor hovedinteressen var å formidle alle advarslene mot den som kom før den ble holdt. Imidlertid fikk talen uvanlig positiv omtale i arabiske medier, hvor man naturlig nok oppfatter det felles problem Israel og de arabiske landene har i et atomopprustet Iran. Det råder en allmenn bekymring i den arabiske verden for den destabiliserende rolle Iran har i regionen med sin støtte til separatister og terror-organisasjoner. Et Iran med atomvåpen under utvikling vil helt klart øke spenningen og uroen i regionen og svekke utsikten til en fredelig utvikling. Denne faren blir ikke mindre om Iran går inn i et tettere samarbeid med USA om bekjempelse av ISIL.
Det var symbolikk knyttet til Netanyahus tale til Kongressen på dette tidspunktet. Historisk er det en klar parallell mellom jødenes kamp for å overleve under iransk trussel om utslettelse i dag, og den historiske dronning Esters kamp mot utryddelse av jødene fra persernes side. Israels kamp for å overleve i en region som stadig mer preges av irrasjonell politikk og atferd krever mot og handlekraft fra landets ledelse. Det er også nødvendig at den øvrige vestlige sivilisasjon våkner til forståelse av hva vi står overfor av irrasjonell ondskap i denne del av verden, og anvender sunn skepsis når det gjelder hva man kan forvente av ”avtaler” som er inngått under slike forhold. Netanyahus advarsler retter seg også til oss.
