Shabbat shalom alle sammen.
Sist mandag ble vår utenriksminister Børge Brende i flere timer utsatt for samme behandling i FNs menneskerettsråd som Israel har måttet tåle utallige ganger tidligere. En skrekkelig dom ble felt over Brendes hjemland av noen av verdens mest despotiske diktaturer, hvoriblant Saudi Arabia, Kina, Russland og en rekke muslimske land. Børge Brende sto skolerett foran representanter fra disse røverstatene og tok imot anklagene om norske forbrytelser mot menneskeheten på vegne av deg og meg. Det hele virket nesten selvfølgelig.
Det hjalp ham ingenting at han for noen dager siden, for å smile vennlig til Kina, i full offentlighet hadde nektet å hilse på fredsprisvinneren Dalai Lama, og han fikk slett ingen ros av de konservative islamistene i menneskerettsforsamlingen for at han hadde lagt hele skylden på Israel for at Fatah og Hamas valgte å avslutte ”fredsforhandlingene.”
Det var ikke færre enn 91 mer eller mindre lurvete land som meldte sin bekymring for Norges mange og grove brudd på menneskerettighetene. Interessant nok var disse regimene mest bekymret for norske brudd på menneskerettighetene som de selv er mest kjent for å foreta. Tydeligst var Saudi Arabia som anklaget Norge for ikke å gjøre nok for å beskytte landets muslimske befolkning mot hatkriminalitet som muslimene angivelig skal være utsatt for her til lands. Ikke nok med det, Saudi Arabia kom også med et entydig krav om at Norge må forby all kritikk av muslimenes profet Muhammad. Andre profeter kan man derimot kritisere fritt, slik vi forstår det.
Kina uttrykte dyp bekymring for at Norge ikke gjør nok for å sikre minoriteters og urbefolkningsgruppers rettigheter i landet. Det er ikke tibetanere og uigurer som lider urett, – det er samer og homofile, slik vi forstår det kinesiske kommunistparti.
I forkant av denne grillfesten uttalte vår utenriksminister til journalistene at «det er et paradoks at land som ikke støtter grunnleggende menneskerettigheter har innflytelse på rådet, men slik er FN.» Vi må si oss enige med utenriksminister Brende. Han har helt rett: slik er FN. Vi håper at han husker dette neste gang det samme FN maler et tilsvarende falskt bilde av Israel. Og i tillegg håper vi at Brende da ikke er like frekk som sin forgjenger, Jonas Gahr Støre, som jevnlig støttet den forfalskede kritikken mot Israel som de samme menneskefiendtlige diktaturene årlig reiser.
På mange måter møtte Norge seg selv i døren. Nettopp Norge, som er blitt et av verdens mest profilerte land når det gjelder å støtte totalitære regimers utspill i FN, fikk en kraftig salve fra de samme diktaturene som hittil har vært støttet av Norge i sin kritikk og demonisering av Israel.
Det er makabert å oppleve at et land som Saudi-Arabia som halshogger homofile og straffer med døden ikke-muslimske minoriteter som ferdes i Mekka, som forbyr kvinner å kjøre bil og å ferdes utendørs uten i følge med en nær slektning, og som har totalforbud mot jøder i landet, er bekymret for muslimers rettigheter i Norge. Forstår ikke norske politikere hva det er de opplever, eller bryr de seg ikke om at vi alle blir nedverdiget av slik oppførsel fra disse bølleregimene?
Vi kan forsikre Saudi-Arabia om at til og med farlige islamister som araberne selv ikke tør gi oppholdstillatelse, blir anstendig behandlet her til lands. Et eksempel er islamisten Mohammad Usman Rana. Rana er meget fornøyd med den apartheidpolitikken som praktiseres i Mekka og han setter pris på dødsstraffen mot både ikke-muslimer og homoseksuelle, for dette er faktisk noe han aldri har kritisert. Det han derimot er meget opptatt av, i likhet med sine islamistiske trosfeller i FN, er å kritisere er Israel. Denne uken skrev Rana på Twitter «Da jeg besøkte Israel var jeg ikke redd for at landet skulle bli en apartheidstat. For Israel er allerede en apartheidstat.»
For islamisten Rana må kanskje Israel oppleves som en «apartheidstat» ettersom det er et land som ikke tillater den voldelige ekstremismen Rana er talsmann for. Derfor er det naturlig for ham å støtte Saudi Arabia og angripe Israel. Det er et problem for Rana at det er mulig for over en million arabere bo i Israel med de samme rettigheter som jøder. I hans eget hjemland Pakistan er det helt vanlig å brenne kirker og drepe ikke-muslimer. Jøder tør ikke reise dit.
Vi råder islamisten Rana og hans mange islamistiske venner og trosfeller å ta den saudiarabiske kritikken av Norge på alvor og forlate dette landet som de plages slik av. Reis hjem igjen Rana, til det landet hvor ingen hindrer deg i å dyrke din tro.
Vi ønsker dere en god helg,
fra oss i SMA-redaksjonen.
*****
Enveisfreden
Den jødiske Holocaust-dagen, Yom Hashoa veHagvora, ble innledet søndag kveld den 27. april da jødene over hele verden gikk inn i en 24 timers minnestund for de mer enn seks millioner, hvorav 1,5 millioner barn, som ble myrdet av europeiske statsmyndigheter fordi de var jøder. Det var mulig å gjennomføre dette folkemordet fordi Europas befolkninger forholdt seg likegyldige til det.
På denne spesielle minnedagen valgte NRKs ansvarlige redaktør Thor Gjermund Eriksen å markere sin forakt for det jødiske folk ved å gi spalteplass sin journalistkollega Odd-Karsten Tveits nedlatende og desinformerende fremstilling av de israelsk-palestinske forhandlingene om en fredsavtale, hvor hele poenget var enda en gang å få gjentatt de gamle løgnene om ”ulovlig kolonisering av Vestbredden og Øst-Jerusalem” og ”folkerettsstridig politikk:” «Palestinas president Mahmoud Abbas sier at en ny palestinsk samlingsregjering vil anerkjenne Israel og fordømme terrorisme. Men etter alle solemerker vil ikke dette forandre på hverken Israel eller omverdenen,» forteller Tveit, og gremmes tydelig over at ikke israelerne vil ta imot dette forslaget om å begå selvmord.
De som har fulgt litt med i Tveits «journalistikk» i årenes løp, har fått rikelig bekreftelse på at Tveit egentlig aldri har opptrådt som journalist, men har misbrukt sin stilling ved å gjøre seg og NRK til mikrofonstativ for islamsk terror. Tveit bruker både NRK og sin egen Facebook-side til vedvarende demonisering av Israel og til å spre propaganda og desinformasjon fra PLO og Hamas, som om deres fantasiprodukter dreier seg om realiteter man bør ta alvorlig.
Man burde ha kunnet forvente at NRKs ansvarlige ledelse hadde tatt lærdom av det siste antisemittiske stuntet de presenterte for jødene i form av Elisabeth Norheims hatefulle utbrudd, men det skjedde dessverre ikke. Vi må derfor gå ut fra redaktør Eriksen i NRK har en klar intensjon med sine hyppige angrep på jødene.
Man kan i dag ikke lenger skjule at den islamske verden er åsted for brutale massedrap og utryddelse av lokale urbefolkninger så vel som av egne muslimske rivaler. Det er ikke lenger mulig å skjule det faktum at muslimene aldri har sluttet fred med noen som helst i de 1400 årene de har okkupert Midtøsten og Nord-Afrika. Historien kan ikke vise til et eneste tilfelle av betydning der de arabiske imperialistene har sluttet fred med noen eller har forhandlet seg frem til fredelig sameksistens med andre folkeslag. Det fins faktisk ingenting i islams historie som kan tyde på at islam har inngått et kompromiss for å få i stand varig fred med noen. Fred har aldri vært en del av den kulturen som araberne påtvang på Midtøsten og Afrika gjennom okkupasjon og undertrykkelse.
Den brutaliteten vi daglig kan se i land som Syria og Irak, oppsummerer i all sin gru arabernes langvarige tilværelse i Midtøsten og Afrika: Kampen fortsetter helt til den annen part bøyer hodet eller blir utryddet. Det er aldri snakk om å føre forhandlinger om annet enn hva som er til fordel for den arabiske part. Islamister har ingen hemninger med å myrde hopetall av uskyldige barn. Det skjer helt regelmessig og på en så brutal måte at denne atferden lammer hele befolkningsgrupper og gjør dem lette å kontrollere og skattlegge.
De samme atferdsmønstrene ser vi hos de terroristene som Vesten har valgt å anse som talerør for de Palestina-arabiske folkegruppene, enten vi snakker om PLO, Fatah, Islamsk Jihad eller Hamas. . Man kan kaste opp i luften uendelig mange ballonger fylt med gode intensjoner om fred og forsoning, men problemet er at det ikke finnes noen på arabisk side som ønsker å ta imot tilbudet om fred. I denne konflikten er det ikke fred de vil ha: De vil ha Israel.
Man kan ikke skape fred med mennesker som setter døden høyere enn livet, og gang på gang erklærer at deres fremste mål er å utrydde jødene. Det nytter ikke å forhandle med en gruppe arabere som blir representert av terrorister som kun har som mål å utrydde Israel, og som samtidig mottar penge- og mediestøtte fra oss for å nå sitt uttalte mål.
Så sent som 2. april i år oppfordret den norskstøttede Fatah-lederen Tawfiq Tirawi til utryddelse av staten Israel: «To-statsløsning eksisterer ikke… tilbake til ett Palestina fra elven til havet [dagens Israel og Jordan-elven] … dette er vårt mål, og dette er lykten som lyser opp vår vei … disse er våre prinsipper i Fatah-bevegelsen: Palestina-Gaza er en del av det; Vestbredden er en del av det; Haifa, Jaffa, Akko, og det er hele Palestina.»
I 2009 kunngjorde Fatah under sitt årsmøte ledet av Mahmoud Abbas, at palestinerne aldri kommer til å anerkjenne staten Israel som jødenes land og at denne beslutningen ikke kan omgjøres: «Samlet opposisjon som ikke kan omgjøres mot anerkjennelse av Israel som «jødisk stat.»»
Dette er akkurat det motsatte av hva verden hørte PLO-leder og fredsprisvinner Yasser Arafat fortelle, ikke som resultat av forsoning fra arabernes side, men etter diktat for å motta støtte fra Norge og USA. Så hvorfor skal man stole på Fatah denne gangen? Er det ikke på tide at vi hører på hva de sier på arabisk når ikke den norskledete ”giverlandsgruppa” er til stede?
Likevel er det disse politiske bedragerne USA, ved hjelp av ondsinnede anklager prøver å tvinge Israel til å forhandle med. Men hva skal man forhandle om når målet deres er å utrydde motparten?
Dokumentasjon på at Israel ikke har noen å forhandle med om fred, foreligger både på arabisk og på engelsk, og man kan lure på om USA og Vesten med sitt velutviklede etterretnings- og avlyttingsapparat virkelig kan hevde at de ikke er klar over dette. Israel har allerede vært villig til å inngå en lang rekke midlertidige avtaler med de palestinske myndighetene. Antallet slike avtaler som palestinerne hittil har brutt, er identisk likt det antallet slike avtaler de har undertegnet. Hvor lenge mener man at Israel som den eneste part skal være forpliktet til å overholde disse avtalene til punkt og prikke?
I de senere årene har man prøvd så langt mulig å imøtekomme arabernes urimelige krav ved å prøve å vri på begrepet «jødisk stat,» som forøvrig står 29 ganger i FN-resolusjon 181, til å bli en «jødedommens stat.» Denne absurditeten blir til og med støttet av den lille fraksjonen av ekstrem venstreside i Israel, som for øvrig henter sitt levebrød fra fremmede statskasser. Også USAs utenriksminister John Kerry gikk i denne fella da han foreslo å avvikle Israel som jødenes nasjonalstat.
Det er på tide å innse at fred kun er mulig når begge parter ønsker den og er villige til å leve side om side i fred, sikkerhet og gjensidig anerkjennelse. Resultatet av ”enveisfreden” med araberne har vi sett nok av eksempler på de siste 1400 årene. Jihadfreden som vi i dag kan betrakte i nyhetssendinger fra Syria, Irak, Nigeria og andre islamske land, må forventes å fortsette til den enten stoppes med makt, isoleres til nåværende islamske land eller blir verdensomspennende. Det finnes ingenting i islamsk lære som tilsier noe annet.
