Shabbat shalom alle sammen,
Denne uken opplevde vi hvordan folk fra Arbeiderpartiet i Hedmark slo ring om kolleger som hadde publisert grove antisemittiske ytringer. Kommunestyremedlem i Hamar, Khalid Haji Ahmed som deltok i AUFernes jødehets på Facebook med harselerende kommentarer, ble ikke ekskludert, men fikk tvert om støtte fra ledelsen. Problemet for Ahmed er at han føler seg som offer for en jødisk konspirasjon som har som mål å skade ham som AP-politiker. Partisekretæren i Hedmark Ap, Grethe Mikaelsen, mener at det ikke er jødehatet til Ahmed som er problemet, men måten han formulerer det på.
Dagens økende jødehat i Norge er ikke et resultat av slike vulgære ytringer som Ahmed kom med. Først og fremt er det et resultat av den støtten antisemittene får gjennom ivrig publisering av deres utsagn i mediene og gjennom politikeres og ”eksperters” markeringsbehov som ofte går på beskostning av jødene. Mobbere foretrekker ofre som ikke tar igjen. Onsdag skrev Sidsel Levin og Rolf Kirschner i Aftenposten: «Willoch er en av dem som gjennom sin retorikk og ensidige Israel-kritikk, sterk har bidratt til fremvekst av antisemittisme i Norge. SV har hjulpet godt med. …»
Lederen for Hamar Ap, Thomas Langeland Jørgensen, og flere andre fortsetter i Willochs ånd. De nekter å innse alvoret i sine utsagn. Dette er en kjent utvikling av antisemittiske holdninger: Innarbeidet jødehat oppfattes som grunnlagt på sikker allmennkunnskap. Det er da vi risikerer at ord blir til handling. Med det økende jødehatet som vi opplever i dag, er det mer enn noen gang viktig å navngi dem som bærer ansvar for det. Holocaust-senterets rapport om jødehatet rettet en klar pekefinger mot medienes ansvar, men navngir ikke de ansvarlige redaktørene som publiserer antisemittiske ytringer. Sjefsredaktør Hilde Haugsgjerd og hennes kolleger i Aftenposten er blant dem som har bidratt til at Kåre Willoch kunne misbruke nærmest ubegrenset spalteplass på sin propaganda mot Israel gjennom år. Men i toppskiktet finner vi også Hans-Tore Bjerkaas i NRK og Pål Bjerketvedt i NTB som forsyner aviser over hele landet med anonymisert anti-israelsk propaganda. Vi må heller ikke glemme sjefsredaktør Alf Hildrum i TV2 som i denne uken har gitt sjenerøs dekning av propagandaen til leninisten og antisemitten Mads Gilbert uten at noen fra Israels side fikk mulighet til å imøtegå nedsettende og diskriminerende omtale av jødenes hjemland.
Jødehatet i Norge kan forebygges fra den dagen politikere og medier som sprer diskriminerende propaganda og politisk oppvigleri mot mennesker og folkegrupper, blir stilt personlig til ansvar. For uansett hvor mye redaktørene hater Israel, er det jødene i Norge som blir ofre for deres propaganda.
Vi ønsker dere en god helg
Fra oss i SMA-redaksjonen.
**********
Ingen våpenhvile for norske jøder
Etter en ukes krig hvor det israelske forsvaret ødela 1.500 militære mål i Gaza, hvorav de fleste, i strid med folkeretten, var gjemt i boligområder og tildekket med levende skjold, ga Hamas opp for denne gangen. Utslått feiret de ”seieren” på samme måte som Saddam Hussein feiret ”seieren” i ”Alle krigers mor” i 1991. Det hører med til arabisk kultur. Igjen fikk vi se hvor systematisk og effektivt de israelske militære greide å ta ut våpenlagre, utskytningsramper, rakettfabrikker og terrorledere med forbausende få sivile tap. Noe tilsvarende kan ikke norske styrker oppvise.
Norske massemedier deltok i kampene, hovedsakelig med desinformasjon og rettferdiggjørelse av krigsforbrytelsene til Hamas. Vi fikk lite saklig informasjon i Norge om hva som egentlig foregikk i og rundt Gaza. Norske mediers innsats i Gaza-krigen, med Sidsel Wold i rollen som ”Komiske Ali,” var pinlig, men ikke overraskende. I Norge er medienes anti-israelske propaganda blitt en selvfølge. Mange tror det er slik som Mads Gilbert og Kåre Willoch sier.
Man skal legge merke til at Hamas, tross erklæringer om å utslette alle verdens jøder, likevel går med på en midlertidig avtale om våpenhvile med Israel. Det er et positivt tegn. Men noe tilsvarende opplever vi ikke fra de norske mediene som slett ikke synes forberedt på våpenhvile med jødene. Norske redaktører viser nulltoleranse overfor jøder som forsvarer seg mot angrep. Det synes faktisk lettere å komme i forhandlingsposisjon med Hamas enn med norske avis- og tv-redaktører. På mange måter fremstår de norske mediene som mer fanatiske og uforsonlige enn Hamas når det gjelder evnen til å ta en tenkepause og se etter andre mulige løsninger.
Mediene minner litt om Saddam Hussein i sin virkelighetsforståelse. Deres anti-israelske bombardement i form av politisk rakettskyting med usannheter, diskriminerende og nedsettende omtale av den jødiske staten fortsetter uansett. Vi fikk en lærerik demonstrasjon av den norske partiskheten i NRKs program ”Debatten” fra ”Litteraturhuset” den 22. november. Her hadde man invitert Sarah Abraham til å forsvare sitt hjemland Israel alene mot et hundretalls fanatiske motstandere, anført av Kåre Willoch, Line Khateeb fra Palestinakomiteen og kamerat Moxnes fra Lenins parti Rødt, samt et par Israel-venner, utenriksministeren og Israels meget diplomatiske ambassadør. Det mest instruktive ved programmet var anskuelsesundervisningen i hvorfor Norge aldri vil kunne spille noen som helst konstruktiv rolle i bestrebelsene på fred i Midtøsten. Vi fikk et svært godt innblikk i hvorfor så mange som 38 % av nordmennene har fått antisemittiske holdninger. Vi er i grunnen imponert over at det ikke er flere, for maken til kaotisk forvirring og bisarr virkelighetsoppfatning som det vi hørte fra de aller fleste ”debattantene” skal det letes lenge etter.
Akkurat slik som islamske terrorister krever opphevelse av våpenblokaden og rett til å skyte på jødiske sivile uten gjengjeldelse, ser åpenbart norske medieredaktører det som sitt bidrag til denne krigen å stille opp med hele arsenalet av utspekulerte ”Midtøsten-eksperter” som konstruerer opp anklager om Israels ondskapsfulle renkespill, krigsforbrytelser og brudd på folkeretten. I Norge kan man til og med oppleve det absurde at direktøren for Røde Kors tar parti i en internasjonal konflikt og retter anklage mot Israels forsvar for brudd på folkeretten uten å ha data som bekrefter påstanden. Han har jo plikt til å holde seg nøytral og vite bedre hva folkeretten går ut på.
Israel oppfylte sin forpliktelse etter folkeretten om å forsvare sine innbyggere mot angrep med imponerende ivaretakelse av krigens lover, til tross for at fienden gjemte seg bak tusener av levende skjold i Gazas boligområder. Dette falt tungt for brystet for norske medier. Deres dekning av Hamas-krigen mot Israel er et lærerikt eksempel på hva blindt hat kan føre til. Hamas som henretter arabere på grunnlag av løse påstander om samarbeid med Israel og deres barbariske mishandling av døde, får forståelse i TV2. Igjen gir TV2 sine seere ensidige og dramatiserte reportasjer. Jødiske barns lidelser har aldri vært i TV2s interesse, og at deres reporter var levende skjold for Hamas, fortalte de ikke engang. NRK bidro også til desinformasjonen med omfattende historisk feilinformasjon om Israel og FN. En saklig rettelse av feilene var det ikke plass til i NRK.
Etter flere tiår med ensidig, falsk og misvisende propaganda mot Israel er det kanskje på tide å be om en periode med politisk våpenhvile som kan brukes til å reflektere over de siste 40 års medievandring i jødehatets ørken og dets konsekvenser slik de er dokumentert i HL-senterets rapport om jødehatet i Norge.
Mens Israel klarer seg utmerket uansett hva man mener her i landet, ser vi at flertallet av Norges jøder lever under skjult identitet av frykt for å bli angrepet av nordmenn. Mange norske ungdommer har valgt å flytte til Israel der de føler seg tryggere enn i Norge. Da rapporten fra Holocaust-senteret ble kjent i sommer, hadde vi et lite håp om at noen kanskje ville ta tak i problemstillingene og prøve å finne årsaker til at 38% av alle nordmenn bærer på antisemittiske holdninger. Vi skrev endog til Stortinget og foreslo tiltak. Men saken er lagt under lokk til tross for at rapporten var den tredje på to år. Det er jo de skyldige som skal behandle saken.
Den norske antisemittismen er blitt et internasjonalt samtaletema som skader Norges omdømme i alvorlig grad. Norsk Midtøsten-politikk ivaretar ikke norske interesser, hverken i Midtøsten eller her hjemme. Den nører opp under lite flatterende forestillinger om Norge. Norske statsstøttede massemedier og noen politikere og ”eksperter” er ansvarlige for denne situasjonen. Men vi er fremdeles optimistiske nok til å håpe at noen vil ta tak i det fanatiske anti-israelske hatet som propageres i Norge, og bringe landet tilbake blant siviliserte nasjoner. Det ville være et riktig svar på 70-årsminnet om jødetransporten til Auschwitz som vi markerer den 26. november.
