Av Hans Rustad. Faksimile av den omtalte lederen nederst.
Det har vakt sterke reaksjoner at Kåre Willoch er valgt til å tale i Rafto-huset på dagen da 532 norske jøder ble sendt til Auschwitz med “Donau”. De færreste norske jøder oppfatter Willoch som noen venn.
Men Bergens Tidende rykker ut til hans forsvar på lederplass. BT har til tider markert seg med større takhøyde enn Oslo-avisene. I denne saken slutter man ring.
Bergens Tidende må tåle å høre at avisen tillemper et språk som uskyldiggjør og relativiserer Willochs sterke ordbruk. Å si at han har vært en “markant kritiker” er et understatement som er villedende.
Det er påfallende at lederskribenten ikke stiller saken til debatt, men kun konstaterer, dvs. går til motangrep: det er israelvennene – et odiøst ord – som er usaklige. Det går ikke an å si at Willoch skaper hat, mener BT. Avisen later ikke til å ha hørt om den nye antisemittismen som nettopp handler om at man skaper hat ved indirekte midler, f.eks ved konsekvent kun å omtale negative ting om Israel. Avsenderen kan toe sine hender og forsikre at han er for fred og tostatsløsning. Men effekten av hans ord er som en gradvis forgiftning.
Mange norske medier har ført og fører en slik policy overfor Israel. Av den oppstår jødehat umerkelig og automatisk.
Ellers i det flerkulturelle samfunn lytter man til de som føler seg støtt.Les mer på document.no…
