Israels største trussel i dag er den som kommer fra Irans muslimske regjering. At et land er fiendtlig innstilt til Israel, er så. Det har jødene vært vant til siden mai 1948. Men at en stat, en kjempestor og militært sett kjempesterk stat truer en annen stat med total utslettelse, – og vi snakker om to medlemsstater i Forente Nasjoner – det er ikke hverdags.
For Israel har det nå pågått i en del år, og Iran, som truer, har i disse årene også arbeidet målbevisst for å skaffe seg kjernefysiske våpen. Hvor nære de er målet, vet trolig bare etterretningen i Israel og eventuelt i USA.
Hva vil skje dersom Iran går til det katastrofale skritt å angripe Israel med atomvåpen? Israel har store byer, og de iranske religiøse lederne har sagt rett ut at de vil bombe disse befolkningssentrene. Hvordan skal en valgt statsleder i et demokratisk land forholde seg til trusler av denne art? Tør han å ikke ta truslene på alvor, som fremste leder for et folk som ble utsatt for målbevisst nedslaktning av nazistene for 70 år siden, med god hjelp av store deler av Europa?
Vi tør nesten ikke å spørre hva vi selv hadde gjort, – med Breiviks terrorisme 22. juli i friskt minne – og de påfølgende avsløringene av et usedvanlig gjennomført rot og en ansvarsfraskrivelse som fortjener medalje. For ikke snakke om rapporter og utvalg som i tiden etterpå har slaktet både tilstanden før angrepet, og det som har blitt gjort etterpå. Om det da har blitt gjort noe.
Vi mistet uskylden for alvor da. Så ble fem nordmenn drept på uhyggeligste vis av islamister i In Amenas, og det lynte nok svart i øynene på de styrende i noen dager, men etter kort tid er vi igjen tilbake i den vante, trygge forvissning om at oss skjer det ikke noe. Vi er snille. Ting tyder på at reaksjonen her ville bli: – de kan ikke være SÅ onde.
Nazistene var så onde. De mente truslene alvorlig. Det gjorde Anders Behring Breivik, det gjorde terroristene i In Amenas, Det samme gjør muslimske terrorister rundt om i verden hver dag.
Israelerne er ikke så naive. Ikke lenger. De har arbeidet målbevisst for å forsvare seg siden staten ble opprettet, og det fremstår i dag som en temmelig tøff oppgave å angripe jødenes land. Prøver man seg, vil det gå hardt, veldig hardt utover angriperen. Det dreier seg for Israel å overleve, da kommer dette behovet først. Vi skal ikke gå nærmere inn på dette, enhver kan tenke seg hva som vil kunne skje.
Men heller ikke amerikanerne er helt nede på nivå med oss snille nordmenn, vi som ser ut i verden med store, blå øyne, helt forundret av at det virkelig finnes mennesker som vil andre noe ondt.
En rekke spørreundersøkelser er gjort i USA den siste tiden for å måle folks holdninger til Midtøsten. The Pew Studio offentliggjorde ifølge Times of Israel tirsdag en gallup som viser at så mye som 64 prosent av amerikanske borgere er enige i påstanden at det er «viktigere å hindre Iran fra å utvikle kjernefysiske våpen, selv om dette betyr en militær aksjon.» Bare 25% mente at militær aksjon bør unngås, selv om det skulle bety at Iran får kjernefysiske våpen.
Iran sier at deres kjernefysiske virksomhet utelukkende har fredelige hensikter, men IAEA, FN og de vestlige stormaktene mistenker noe annet. De siste gallupundersøkelsene i USA viser at amerikanere flest anser Teheran som øverst på listen over de man føler fiendskap fra.
Republikanerne støtter militær aksjon, som forventet, med 80% av de spurte. Men også blant demokratene og de uavhengige var det overraskende stor støtte for dette, med hhv. 62 og 59%.
Av dem som heller ville ha et Iran med atomvåpen, stemte 14% av republikanerne for dette, 25% av demokratene, og 32% av de uavhengige.
Undersøkelsen ble foretatt i midten av mars. 1.501 personer ble spurt, i alle stater og Washington DC.
Man regner med at USA og Israel står bak de effektive, men helt ublodige datavirus-angrepene Stuxnet, som kom i 2010, og Duqu, Flame og miniFlame, – alle designet for å gjøre målrettede ødeleggelser i Irans systemer så produksjonen blir forsinket og forstyrret. I tillegg kan man kanskje regne med at Israel står bak enkelte henrettelser av nøkkelpersonell i produksjonen i Iran.
Sanksjonene som FN har lagt på handel med Iran, har nok plaget landet, men det er delte meninger om hvor helhjertet den har vært gjennomført av medlemslandene, og det er tvilsomt om det har hatt noen egentlig effekt på arbeidet med å fremstille kjernefysiske bomber, som altså Israel er lovet et par stykker av.
Vi kunne avslutte med Kjell Dragnes’ ord (Aftenposten):

…for å låne utenriksminister Lavrovs ord: Det ville være en alvorlig feil, full av uoverskuelige konsekvenser, om Iran fortsetter sitt – ikke lenger så hemmelige – atomvåpenprogram. Midtøsten er farlig og ustabilt nok som det er.