Den tidligere høytstående tjenestemann i Mossad, Eliezer Tsafrir, som var den siste personen som forlot organisasjonens kontor i Iran, sa søndag at han tror det ikke finnes noen annen utvei enn et militært angrep på Irans kjernefysiske fasiliteter.
Det er Arutz Sheva som skriver dette i dagens nettavis.
Tsafrir gir uttrykk for at han mener det er USA som burde utføre et slikt angrep, men sier at dersom det viser seg at ingen er villig til å angripe Iran, vil Israel til slutt ikke ha noe annet valg enn å gjøre dette selv.
FOLKET BØR FÅ OVERTA
Tsafrir har nylig tjenestegjort som rådgiver i arabiske spørsmål for den israelske statsministeren. Han sa også at dersom iranske kjernefysiske anlegg skulle angripes, så burde man også angripe den iranske regjeringen, slik at det iranske folk kan bli i stand til å ta over regjeringen og erstatte det nåværende regimet.
[pullquote]… dersom det ikke finnes noe valg, og ingen vil gjøre det, vil Israel måtte gjøre det.[/pullquote]Han ga uttrykk for at nærmest alle iranere som er født etter den islamske revolusjonen i 1979 ønsker å se sitt land få tilbake statusen som stormakt, og at de derfor ønsker at landet får kjernefysiske våpen. Dette, mener han, er et uttrykk for deres ønske om frihet og uavhengighet, slik de ser det.
IRANERNE TRENGER INFORMASJON
Samtidig mener han at iranere flest ikke forstår helt de internasjonale motforestillingene mot Irans atomvåpenprogram. De vet ikke at veien til frihet ikke går gjennom å skaffe seg kjernefysiske våpen. Men for å forklare dette for dem, sier Tsafrir, er det nødvendig med massive informasjonskampanjer i tiden før et angrep, enten det blir USA eller noen andre som angriper dem. Dette mener han skal opplyse dem om de fordeler et slikt angrp vil bringe dem.
SANKSJONER VIRKER IKKE
Tsafrir ga ikke mye for de vestlige sanksjonene mot Iran. «Sanksjoner vil ikke hjelpe. Iranerne har bestemt seg for å skaffe seg kjernefysiske våpen. Det finnes ikke noe annet alternativ enn et militært angrep. Som israeler synes jeg det er best at Amerika gjør dette, men dersom det ikke finnes noe valg, og ingen vil gjøre det, vil Israel måtte gjøre det.»
ET PROGRAM FORFULGT AV ULYKKER
Irans atomvåpenprogram har vært svært problematisk. FN har innført økonomiske sanksjoner mot landet som straff dersom de ikke lar det internasjonale atomenergibyrået IAEA kontrollere anleggene deres, som selv om de kan beskyldes for ikke å være effektive nok, og for å være halvhjertede, sikkert har en viss negativ effekt for iranske myndigheter.
Videre har produksjonsutstyret vært utsatt for alvorlige problemer, blant annet har et avansert og intelligent virusprogram, Stuxnet, skapt store forstyrrelser for det kjernefysiske programmet, og satt det tilbake med minst to år, antar man. Viruset har blitt videreutviklet, og selv om Iran nå hevder de har kommet over Stuxnet, så har en variant, Duqu, blitt oppdaget. Duqu, som ble oppdaget 1. september 2011, har imidlertid ingen direkte skadelig effekt, men innhenter bare informasjon, som tastetrykk og systeminformasjon man tror vil kunne brukes i et fremtidig virusangrep. Duqu finnes i skrivende stund i tre versjoner.
Ikke nok med det, men i den senere tid har flere av Irans eksperter på atomfysikk blitt utsatt for uforklarlige attentater, om de da ikke har blitt drept av sine egne overordnede av frykt for spionasje til fordel for Vesten eller Israel. Her er mye hemmelighetskremmeri og mange antagelser, det meste er nok i så henseende kald beregning.
INTELLIGENT FIENDE
Israel har opprettet en egen avdeling i sitt forsvar, Unit 8200, som bare jobber med datarelatert forsvar av landet. Internett har virkelig blitt en krigsarena, og det er i alle fall verifisert flerfoldige angrep mot israelske installasjoner. Mange av østens folk, deriblant iranerne, er intelligente og relativt høyt skolert, selv om den islamistiske revolusjon i så måte til en viss grad gjør folk til teknologiske sinker, med alle sine religiøse substitutt-universiteter.
Det må være lov å håpe, og å ønske Israel all lykke til i å skape enda mer trøbbel for det iranske kjernefysiske programmet. Ingen stat i verden er tjent med at Iran for atomvåpen slik den politiske situasjonen er der nå. Datavirus-angrep og også attentater er relativt ublodig i forhold til de fryktelige konsekvenser et militært angrep i full skala vil bety, for ikke å snakke om resultatene etter en eventuell kjernefysisk krig i Midtøsten, uansett hvem som blir den «sterke part.» Man kan undres på hvorfor verden er så halvhjertet overfor Iran. Dersom man hadde kunnet samle seg om et virkelig effektivt økonomisk press mot regjeringen i landet, hadde det kanskje aldri kommet dit at man overhodet måtte drøfte en militær aksjon.
