Speech by: Ambassador to the UN Gilad Erdan, 27-1-2024
Translated to Norwegian by: Lars-Toralf Storstrand
https://www.youtube.com/watch?v=txrBGzhyYE4
English
– Mr. Gilad Erdan, the permanent representative of Israel to the United Nations to deliver his remarks.
Thank you.
Mr. President, Mr. Secretary General, Ambassador Liebstadt, colleagues, friends, and distinguished Holocaust survivors here with us today.
Sixty -four years ago, at the trial of the Arch -Nazi Adolf Eichmann, the legendary Israeli Attorney General Gideon Hausner opened the prosecution with a haunting message that has been etched, etched into the Jewish ethos. But should he be giving his speech today; these would be his words:
“When I stand before you here, I am not standing alone. With me are six million accusers who perished in the Holocaust. And with me are the 1200 accusers who were butchered on October 7th. With me are the 136 hostages still being held in Hamas terror tunnels.”
But they cannot rise to their feet and points and accusing fingers, for their ashes are strewn in the fields of Auschwitz and Treblinka, in the fields of Be’eri and Kfar Aza. Their screams are not palpable from the terror tunnels under Gaza. Their blood cries out, but their voices are not heard.
So, I shall be their voice.
From the cries of the Nazis and their collaborators until the cries of Hamas and radical Islam today, the genocidal ideology of exterminating the Jews has remained the same.
Today is not only a day of remembrance. This day was designated to also prevent future acts of genocide to internalize the lessons of the Holocaust, to never be silent as silence in the words of Elie Wiesel “encourages the tormentor, never the tormented,” and indifference, not death, is the opposite of life.
On October 7th, Hamas murdered, raped, beheaded, and burned families alive. They gunned down young people at a music festival as if it were Babij Yar and turned the entire community into ash. Every decent, every moral person understands that this was an attempted genocide.
We have heard the testimonies of Holocaust survivors who, once again on October 7th, had to face those who seek to wipe the Jews from the earth.
Ruth Haran, an 88-year-old resident of Kibbutz -Be’eri and a Holocaust survivor, described seeing the corpses of children and babies thrown across the lawns of her community.
Her son was murdered, her daughter, her grandchildren, and great grandchildren were taken hostage. She survived humanity’s darkest moments, and what she experienced on October 7th was in her own words a genocide.
Hamas Nazis came to murder Jews as if we are subhuman.
Hamas came to exterminate us, and they have sworn to repeat these horrors again and again and again, until Israel and the Jews are destroyed, every Jew is murdered.
Ladies and gentlemen, to this day, to this day, no UN institution has condemned the October 7th massacre. It is shocking. Even the International Court of Justice, JUSTICE, for Heaven’s sake, did not see it morally fitting to condemn Hamas’s barbaric massacre against our children and people.
This silence is unfathomable. The United Nations was founded upon the commitment to prevent atrocities, to prevent genocide, to be a living testament that never again is not just a slogan, but an action plan.
Yet today the UN has become one of the weapons in the arsenal of modern day nazis. Against us. Every UN body has become weaponized against the Jewish state. Exploited as an instrument to aid in the elimination of my people.
How symbolic it is. How symbolic is it that on International Holocaust Remembrance Day, it was exposed that UNWRA employees took part in the massacre.
The UN is not only weaponized to delegitimize our existence, but also to physically exterminate us.
Contemplate this: Today of all days, the day that we commemorate the genocide of the Jewish people and swear yearly: Never again! The International Court of Justice made it clear that it will not reject outright the case of a nazi terror organization that seeks to commit genocide against the Jewish people. It is outrageous.
Every year we dedicate this day to discuss the surging Jew-hatred poisoning the world. And this year, the year in which the largest number of Jews were massacred since the holocaust, antisemitism has risen to heights not seen since the Nuremberg laws.
We can only draw one conclusion. A sad conclusion: The UN has failed in its mission. Has failed [APPLAUSE].
I will not list here. I will not stand here and list all the UNs shortcomings in combatting antisemitism. I will not discuss the singling out of Israel at the Human Rights Council. The bias of the WHO or all other UN bodies. It is plain and clear: If you can, count the numbers it is obvious that Israel, the only vibrant liberal democracy in the Middle East is the number one threat to world peace. But we know what we are outside of this building. We know very well.
And I pray here today. I pray the one day the UN will cease its indifference. Cease its lies. Cease siding with terrorists. That the UN will stand at Israels side. Stand by its founding ideals.
We, the Jewish people understand the meaning of genocide more than any other people. We have been persecuted for millennia. And Hitler, Hitler seared the meaning of genocide into our DNA. But on October 7th, Hamas tore open that wound.
On International Holocaust Remembrance Day, the day that even the ICJ proved to the world that the lessons of the Holocaust were not learned, I stand here in the name of the State of Israel, in the name of all those murdered by the Nazis and Hamas, and I swear:
We will not forget.
Never again is now!
Thank you from the bottom of my heart, thank you!
*****
FNs Holocaust-minneseremoni 2024
Tale ved: Ambassadør til FN Gilad Erdan
Oversatt til norsk av Lars-Toralf Storstrand
– Gilad Erdan, Israels faste representant til FN skal presentere sitt innlegg.
Takk skal dere ha.
Herr president, herr generalsekretær, ambassadør Liebstadt, kolleger, venner og fremtredende Holocaust-overlevende her hos oss i dag.
For 64 år siden, under rettssaken mot erke-nazisten Adolf Eichmann, åpnet den legendariske israelske riksadvokaten Gideon Hausner anklagetalen med et forrykende budskap som har blitt brent, svimerket inn i det jødiske etos. Skulle han holdt sin tale i dag, hadde dette vært hans ord:
«Når jeg står foran dere her, står jeg ikke alene. Med meg er seks millioner anklagere som omkom i Holocaust. Og med meg har jeg de 1200 anklagerne som ble slaktet 7. oktober 2023. Med meg er de 136 gislene som fortsatt holdes i Hamas terrortunneler.»
Men de kan ikke reise seg og peke med anklagende fingre, for asken deres er strødd på markene i Auschwitz og Treblinka, på markene Be’eri og Kfar Aza. Skrikene fra terrortunnelene under Gaza kan ikke høres. Blodet deres roper, men stemmene deres blir ikke hørt. Derfor skal jeg være deres stemme.
Helt fra ropene fra nazistene og deres samarbeidspartnere og til ropene fra Hamas og radikal islam i dag: Folkemordsideologien om å utrydde jødene er den samme.
I dag er ikke kun en minnedag. Denne dagen ble utpekt til også å forhindre fremtidige folkemordshandlinger ved å internalisere lærdommene fra Holocaust, for aldri å tie, for som i Elie Wiesels ord: Tausheten vil alltid «oppmuntre plageånden, aldri de plagede.» Og én ting til: Det motsatte av livet er ikke døden – men likegyldighet.
Den 7. oktober myrdet, voldtok Hamas, halshugget og brente familier levende. De skjøt ned unge mennesker på en musikkfestival som om det var Babij Yar og gjorde hele samfunnet til aske. Hver anstendig, enhver moralsk person forstår at dette var et forsøk på folkemord.
Vi har hørt vitnesbyrdene fra Holocaust-overlevende som, igjen den 7. oktober, måtte møte dem som forsøker å utslette jødene fra jorden.
Ruth Haran, en 88 år gammel bosatt i Kibbutz-Be’eri og en Holocaust-overlevende, beskrev at hun så likene av barn og babyer kastet over gressplenene i samfunnet hennes.
Sønnen hennes ble myrdet, datteren, barnebarna og oldebarna ble tatt som gisler. Hun overlevde menneskehetens mørkeste øyeblikk, og det hun opplevde 7. oktober var med hennes egne ord: Et folkemord. Hamas-nazister kom for å myrde jøder som om vi er undermennesker.
Hamas kom for å utrydde oss, og de har sverget at de vil gjenta disse grusomhetene igjen og igjen og igjen inntil Israel og jødene blir utslettet, ja hver jøde blir myrdet.
Mine damer og herrer, til i dag, til denne dag, har ingen FN-institusjoner fordømt massakren 7. oktober. Det er rystende. Ikke engang den internasjonale domstolen, som for himmelens skyld har JUSTICE (RETTFERDIGHET) i navnet, fant det ikke moralsk passende å fordømme den barbariske massakren Hamas utførte mot våre barn og vårt folk.
Det er nemlig ikke moralsk passende å fordømme Hamas’ barbariske massakre mot våre barn og folk.
Denne tausheten er ufattelig. De forente nasjoner ble grunnlagt på forpliktelsen om å forhindre grusomheter, forhindre folkemord og å være et levende vitne om at «aldri mer» ikke kun er et slagord, men en handlingsplan.
Men i dag har FN blitt et våpen i arsenalet for moderne nazister. Mot oss. Alle FN-organer har blitt gjort til våpen mot den jødiske staten. Utnyttet som et instrument for å bistå å eliminere mitt folk.
Hvor symbolsk er ikke det! Hvor symbolsk er det at det på den internasjonale Holocaust-minnedagen ble avslørt at UNWRA-ansatte deltok i massakren.
FN er ikke bare et våpen for å delegitimere vår eksistens, men også for fysisk å utrydde oss.
Tenk litt på dette: I dag av alle dager, dagen da vi minnes folkemordet på det jødiske folk og årlig sverger: «Aldri mer!» og gjorde den internasjonale domstolen det klart at den ikke helt vil avvise anklagen om at en nazistisk terrororganisasjon forsøker å begå folkemord mot det jødiske folk. Det er opprørende.
Hvert år dedikerer vi denne dagen til å diskutere det økende jødehatet som forgifter verden. Og i år, året hvor det største antallet jøder ble massakrert siden holocaust, har antisemittismen steget til høyder som ikke har vært sett siden Nürnberg-lovene.
Vi kan kun trekke én konklusjon. En trist konklusjon. FN har mislyktes i sitt oppdrag. M-I-S-L-Y-K-T-E-S [APPLAUS].
Jeg skal ikke holde frem noen liste her. Jeg skal ikke stå her og liste opp alle FNs tilkortkommenheter når det gjelder å bekjempe antisemittismen. Jeg skal ikke diskutere utskillelsen av Israel i Menneskerettighetsrådet, forutsetningene til WHO eller alle andre FN-organer. Det er klart og tydelig at hvis du kan, se på tallene. Det er åpenbart at Israel, det eneste levende liberale demokratiet i Midtøsten regnes som trussel nummer én mot verdensfreden.
Men vi vet hva vi er utenfor denne bygningen. Vi vet det altfor godt.
Og jeg ber her i dag. Jeg ber om at FN en dag slutter med sin likegyldighet. Slutt med løgnene. Slutt å ta side for terrorister. Jeg ber om at FN vil stå ved Israels side. Stå ved dets grunnleggende idealer.
Vi, det jødiske folk forstår betydningen av folkemordet mer enn noe annet folk. Vi har vært forfulgt i årtusener. Og Hitler, han brente betydningen av folkemord inn i vårt DNA. Men den 7. oktober rev Hamas såret opp igjen.
På den internasjonale Holocaust-minnedagen, dagen da selv ICJ beviste for verden at leksjonene fra Holocaust ikke har slått rot. Jeg står her i staten Israels navn, i navnet til alle de som ble myrdet av nazistene og av Hamas, og jeg sverger:
Vi kommer ikke til å glemme.
Aldri mer er nå!
Tusen, tusen takk fra dypet av mitt hjerte!
