Svensk jøde søker asyl i sitt eget land

Annika Hernroth-Rothstein - asylsøker i sitt eget land på grunn av økende antisemittisme
Annika Hernroth-Rothstein – asylsøker i sitt eget land på grunn av økende antisemittisme

Den svenske jøden Annika Hernroth-Rothstein søkte mandag om politisk asyl i sitt eget land Sverige. Rothstein (31) er tobarnsmor og politisk rådgiver for Folkpartiet. Hun tok dette oppsiktsvekkende og dramatiske skrittet for å protestere mot en rekke forordninger i Sverige som rammer jøder, som forbud mot kosher-slaktning, rituell omskjæring, og til og med også import av kosher-mat, skriver The Times of Israel.
Sveriges (og Norges) forslag om å forby rituell omskjæring, samt en resolusjon i Europarådet som fordømmer praksisen, ses på av mange som et tegn på en økende antisemittisme i Europa. Diskusjonen om emnet er heftig, også i Norge.
Målet med aksjonen er ifølge Rothstein å flytte diskusjonen fra sosiale medier som Twitter, eller den som foregår rundt middagsbordene hjemme hos folk og i synagogene for jødenes del, til å bli et tema for beslutningstakerne, og å få dem til å forstå at dette er et problem som de er nødt å ta fatt i. Rothstein har en fortid som aktivist i solidaritetskampanjer med jødene og for Israel.
«Det er fint at vi har samtaler om dette oss imellom, men jeg ser ikke på dette som et jødisk problem først og fremst. For jeg tror ikke det er mange jødiske antisemitter der ute,» sier hun til The Times of Israel i et telefonintervju tirsdag. «Vi har ikke ansvaret for å løse dette selv. Det er et politisk problem som må få politiske konsekvenser og løsninger.»
Mange hun har snakket med har sagt at hun skal glemme det og at den eneste løsningen for jøder i Europa er å flytte til Israel. Men hun nekter å akseptere dette.
«Vi har et ansvar for dem som ikke er i stand til å flytte. Mennesker over 80 som har vært gjennom et helvete for å komme hit. Vi skylder dem å sikre dem forhold så de kan leve åpent og fritt. Jeg vil at folk skal se at dette er en sak om menneskerettigheter,» sier hun. «Folk kommer hit fra hele verden for å kunne leve fritt og åpent, mens jødene i Sverige blir nektet denne grunnleggende rettigheten.»
Rothsteins foreldre byttet navn i 40-årene, men kunne ikke flykte fra antisemittismen i omgivelser som lot nazistenes soldater passere fritt på sin vei til Norge. Hun vokste opp uten noen sterk tilknytning til Judaismen, men ble grepet da hun ble mor i en alder av 22, og begynte å holde Sabbaten, og å skrive en politisk blogg.
Sist mandag publiserte hun en artikkel på nettstedet Mosaic Magazine hvor hun offentliggjorde søknaden om å få flyktningestatus i Sverige.
Ifølge det svenske Migrasjonsverket kan man søke om asyl når «om du har välgrundade skäl att vara rädd för förföljelse på grund av: ras, nationalitet, religiös eller politisk uppfattning, kön, sexuell läggning eller tillhörighet till viss samhällsgrupp.»
Migrasjonsverket skriver videre: «Förföljelsen kan komma från hemlandets myndigheter. Det kan också vara så att myndigheterna inte kan eller vill ge skydd mot förföljelse från enskilda personer eller grupper.»
I artikkelen på Mosaic påpeker Rothstein at kosherslakting har vært ulovlig i Sverige siden 1937, og at forbud mot omskjæring hurtig får støtte blant folk, bade politisk og ellers.
«Politikerne på høyre- og venstresiden finner hverandre når det kommer til våre religiøse tradisjoner. De setter sin ære i å beskytte både dyr og barn fra mennesker som oss, og fra det en av våre politikere kalte «barbariske skikker», skriver hun.
«Våre tradisjoner blir ulovlige, den ene etter den andre», skriver hun. «Angrep på oss går ustraffet hen. Politikere, journalister og intellektuelle beskriver oss som barbarer. Den 9. november, på 75-årsdagen for Krystallnatten, gikk flere hundre nynazister i tog gjennom Stockholm i solidaritet med sine greske allierte i Gyllent daggry. Det var en lovlig demonstrasjon, de hadde tillatelse fra politiet. En gruppe venstreorienterte, også denne på flere hundre mennesker, protesterte. Mange av dem viftet med Hamasflagg og palestinske kefiyaher. Det var duket for en perfekt synergi: et høytidelig jubileum for en skammens dag – kapret av to ekstreme og nominelt motsatte sider av det politiske spektrum og likevel forent i sitt jødehat, alt med myndighetenes tillatelse.»
For en måned siden konfronterte hun personen bak det siste forbudet mot kosherslaktning og andre lignende lover. Hun sa til ham at det jo hadde vært noe lettere å bare lage en lov som forbyr jøder, i stedet for å forby jødenes rituelle praksis litt etter litt. Etter en tjue minutter lang diskusjon, sa parlamentarikeren: «Vel, du kjenner oss. Dette som vi kaller multikulturalismen. Alt det der. Vi vil ikke ha det. Ikke her. Ikke i vårt land.»
Så langt er svenskene generelt «veldig tause», sier Rothstein. Men hun har fått overveldende positive tilbakemeldinger fra folk over hele verden. Men hun innrømmer at det også har vært noen negative reaksjoner, og hun venter mer av det fremover.
«Selvfølgelig ventet jeg store reaksjoner fra de høyreekstreme gruppene. De vil hate meg uansett hva jeg gjør. Men jeg ventet reaksjoner også fra det jødiske samfunnet her», sier hun.
Før hun sendte inn søknaden, snakket hun om saken med andre jøder. En dag kom en kvinne til henne og sa at hun hadde hørt om saken.
«Å, som du provoserer», sa hun til meg. «Hvorfor må du trykke din identitet opp i ansiktet på andre folk?»
Rothstein for sin del lurer på hvorfor jøder ikke gjør akkurat det.
«Regjeringen kommer med den ene avgjørelsen etter den andre som tar bort vår religiøse frihet og driver oss ut av landet, uten at vi kommer oss ut på gatene», sier hun. «Vi burde være der og demonstrere, men vi er det ikke. Jeg håper at også de jeg irriterer vil tenke på det.»
«Jeg vil at folk skal skjønne at dette ikke bare er en spøk. Selvfølgelig er det et stunt for å få publisitet. Men det vil ikke vare lenge, og jeg vet at søknaden min vil bli avslått. Men dette er om noe mye større. Det handler om å stille regjeringen til ansvar.»
Times of Israel: Svensk jøde søker om asyl i sitt eget land

Støtt SMA

Liker du det du leser?

Senter mot antisemittisme får ingen offentlig støtte slik Israel fiender får. Vårt arbeid er dugnad. Sammen kan vi tvinge sannheten om Israel og jødene frem i det offentlige rom. På denne måten kan det økende hatet forebygges.

Du kan støtte oss på en enkel måte ved å opprette faste trekk (under), eller du kan abonnere på SMA-info. Dette koster 500 i året. Se menyen øverst.

Du kan også velge å gi oss engangsbeløp. Eller du kan støtte SMA ved å annonsere i bladet eller på web. Se menyen øverst.

Vipps: 84727
Bankkonto: 6242 10 60644