Det er ikke mye å le av i NRKs agitasjon mot Israel, men når denne milliardindustrien må ty til Google for å få oversatt navnet på den marxist-leninistiske terror-organisasjonen Folkefronten for frigjøring av Palestina, PFLP, trekker vi på smilebåndet. I et oppslag på NRKs nettside finner vi informasjon om at «Fem medlemmer av den palestinske militsgruppen Populær front for frigjøringen av Palestina ble drept i en eksplosjon i Libanon i natt. Ti militsmedlemmer skal ha blitt skadet i angrepet.»
Hva som får NRK til å kamuflere identiteten til det som tidligere var den nest største organisasjonen i PLO, PFLP, som er erklært terror-organisasjon både i Europa og USA for sine mange internasjonale flykapringer, bombeaksjoner og mord som en «militsgruppe,» får vi ikke forklaring på fra NRK. Det kan eventuelt ha sammenheng med at organisasjonens nærmeste ideologiske slektninger i Norge er kommunistpartiet «Rødt, « eller «AKP (m-l)» som det het i sin forrige storhetstid og som i dag har åtte representanter på Stortinget.
Denne populære fronten er i dag en betydelig mottaker av «humanitær bistand» som den sniker til seg gjennom et nettverk av «frivillige» organisasjoner på «menneskerettområdet» hvor europeiske og norske bistandsmilliarder flyter i en stri strøm til de populære frontkjemperne. De har med svindel og bedrag fått europeiske myndigheter til å tro at de betjener det «humanitære palestinske sivilsamfunnet» når de i realiteten organiserer og begår terrorhandlinger mot den israelske sivilbefolkningen.
Det nærmest uløselige dilemmaet disse «marxist-leninistene» har skapt for våre myndigheter, er at myndighetene, med sin ukritiske bistandspolitikk og praksis, har fratatt seg selv muligheten til å snakke sant uten å komme i skade for å tilstå at det er de selv som utgjør «et hinder for fred» ved å finansiere terrorisme som de er lovforpliktet til å bekjempe.
Med sine mange ugjennomtenkte utspill og utsagn, med sin stemmegivning i FN og sine udokumenterte og feilaktige påstander om israelske brudd på lov og rett, har norske myndigheter viklet seg inn en vev av selvmotsigelser og uholdbare standpunkter som ikke engang Stortinget kan løse dem fra. Intensjonen har nok kanskje vært å styrke sin egen posisjon internasjonalt ved å snakke EU og FN etter munnen. Men konsekvensene er politisk fatale. Nå tvinges de av sin egen mangel på kunnskap og forutseenhet til å bekrefte Finn Gustavsens definisjon av en politiker som «en person som er så tykkhudet at han kan stå oppreist uten ryggrad.»
Det kommer flere anledninger til å bekrefte dette. For vel et år siden nedsatte FNs menneskerettsråd en permanent «granskningskommisjon» mot Israel som vi den gang karakteriserte som en gjenopprettelse av Inkvisisjonen. Blant FNs 193 medlemsland er det bare Israel som utsettes for slik mobbing i FNs organer.
Som vi skrev i fjor, har det reist seg en internasjonal opinion rettet mot denne diskriminerende behandlingen av ett enkelt medlemsland i FN. Hele utspillet er i seg selv i strid med FN-paktens formål og prinsipper for mellomstatlig samarbeid, men det forhindrer ikke stater som har en lang historie bak seg med å støtte diskriminerende og fiendtlige uttalelser rettet mot den jødiske staten, inkludert Norge, fra å være med på denne nedverdigende kampanjen. Hva er det som driver dem?
Vi vet noe av svaret. Når politikere først har gjort en tabbe, vil de ut fra ren politisk selvoppholdelsesdrift som regel holde fast ved hva de har sagt. Det skjer ut fra en forestilling om at om man forteller en stor løgn og gjentar den ofte i FN-resolusjoner, vil den nokså sikkert forvandle seg til noe de fleste tror på og sikre gjenvalg. En indikasjon på at dette kan stemme i det aktuelle tilfellet, er konstateringen av at antisemittismen i verden er markert økende.
Politikerne får god hjelp og støtte fra sine venner i de mediene de finansierer. I det aktuelle tilfellet fra FN kan vi allerede lese oppslag i norske medier med udokumenterte og forvirrende fremstillinger av denne «granskningskommisjonens» annen rapport som nylig ble fremlagt i Genève, og som forutsigelig gjentar de samme løgnene om Israel som vi kjenner igjen fra den forrige. Fordi denne FN-aktiviteten ikke er tidsavgrenset, forutser vi allerede nå at vi også de kommende årene vil kunne lese resultatene av FNs klipp- og lim-kommisjon i Genève. Vil noen i Stortinget likevel ta mot til seg og konfrontere Regjeringen med dens uforstandige politikk som fører Norge bak lyset?
