Shabbat shalom alle sammen.
Forrige kommentar fra SMA omhandlet NRKs aktive formidling av antisemittisk rasisme. Vi kan nå med sikkerhet konkludere med at jødehatet i Norge har fått offisiell godkjenning fra ledelsen i statskanalen som politisk korrekt rasisme mange føler seg bekvem med å formidle uten å skjemmes. Dette gjelder ikke bare i Norge, men er observerbart i hele Europa.
Nylig lanserte det svenske firmaet H&M, bedre kjent som Hennes og Mauritz, en kolleksjon antisemittisk undertøy som er dekorert med det nazistiske SS-symbolet Totenkopf, omkranset av en Davidsstjerne. Meningen var å selge dette produktet og dets budskap til ungdommer verden over. Firmaet H&M sysselsetter 116.000 mennesker i 53 land, og har flere butikker også i Norge.
På grunn av omfattende internasjonale protester ble dette naziproduktet som allerede var distribuert til butikkene, omsider trukket tilbake fra markedet. Det har imidlertid ikke kommet noen forklaring fra ledelsen i firmaet Hennes og Mauritz om hvordan de forestilte seg å tjene penger på et slikt produkt da det ble designet og godkjent av dem. Svaret ligger nok dessverre i den allmenne politiske bevisstløsheten og manglende historiekunnskap og samfunnsmoral som i dag også preger deler av næringslivet. Barrieren mot et nytt Holocaust er i ferd med å forvitre, og beviset finner vi på steder som NRK og H&M.
Et annet eksempel er en av Englands største TV kanaler som nylig kjøpte noen påståtte hår fra Hitler av Holocaust-fornekteren David Irving for 3000 pund som angivelig skulle brukes i et «naturvitenskapelig historisk dokumentarprogram.» I den svenske byen Jönköping ble et fritidssenter dekorert med nazistisk tagging, og en programleder i russisk fjernsyn hevdet at Holocaust var jødenes egen skyld. Den antisemittiske rasismen er med andre ord å finne daglig overalt i Europa, og ingen tar ansvaret for det.
I Norge er det først og fremst NRK-direktørens førstedame, Sissel Wold, som gjør denne skitne jobben. Torsdag 27. mars fikk hun igjen romslig sendetid i et ”nyhetsinnslag” for å gjenta sitt gamle propagandanummer om Israel hvor stikkordene som forventet var ”okkupasjon, boikott og internasjonalt omdømme.”
Vårt problem som jøder her i Norge er ikke at det finnes et fåtall jødehatende journalister. Problemet er at det i mediene finnes ansvarlige redaktører som ikke utøver det ansvaret de er betalt for å ha, men tillater forsøplende journalistikk som forgifter atmosfæren for en etnisk gruppe slik at de fleste av dem tvinges til å leve anonymt.
God helg! fra oss i SMA-redaksjonen.
*****
Politikerne som skulle stelle hjemme
I mars ble det kunngjort fra toppmøtet i Den arabiske liga at den ikke vil erkjenne Israel som jødisk stat, og at man anser Israel for å være hovedårsaken til ustabiliteten i Midtøsten. Det er med andre ord jødene som er årsaken til at muslimene over hele Midtøsten dreper hverandre og at de går sammen om å utrydde kristne og andre minoriteter i regionen. Hadde ikke Israel eksistert, ville islamistene kanskje ha drevet med frivillig veldedighet i eldresentra og barnehjem, skal man tro Den arabiske liga. Slike fantasifulle forestillinger er dessverre ikke islamistene alene om. Vi finner slike vrangforestillinger også hos dagens ledere både i USA og i Europa, inkludert Norge. Ingen av dem later til å huske at slike aktiviteter drev islamistene med også i de 1300 årene før staten Israel ble gjenopprettet.
Denne gangen er det imidlertid verd å merke seg at kunngjøringen fra Den arabiske liga ikke falt ut av løse luften, men kom som en refleks av helt tilsvarende kunngjøringer fra lederne i EU og USA. Hverken EU eller USAs utenriksminister John Kerry var til å misforstå da de erklærte at det er feil av Israel å insistere på at Palestina-arabere skal anerkjenne Israels rett til å eksistere som en nasjonalstat for det jødiske folk. På sett og vis fremstår Den arabiske liga som litt mer diplomatisk forsiktig og dannet med sin uttalelse enn de vestlige lederne.
Mangelen på retningssans hos dagens vestlige politikere er åpenbar, ikke bare i deres Midtøsten-politikk, men vi ser det også i håndteringen av Ukraina-Russland-krisen, og ikke minst i de alvorlige økonomiske krisene som både EU og USA rammes av. Hverken i Europa eller i USA synes det å være særlig støtte blant velgerne for politikernes håndtering av krisen i Ukraina. Det voldsomme reaksjonsmønsteret vi ser fra USA, EU og NATO må derfor ha sin forklaring på et annet nivå. Vi mener det er nærliggende å tolke all sabelraslingen og snakket om straffetiltak som et klassisk spill for galleriet hvor man flytter folks oppmerksomhet bort fra hjemmelagde problemer og over på en ”ytre fiende” som gjennom agitasjon i mediene fremstår som den store syndebukken.
I en slik forklaringsmodell ser vi dessuten en tydelig parallell mellom Vestens buldrende opptreden overfor Russland og den helt urimelige oppførselen de nå praktiserer overfor Israel for å tvinge frem flere innrømmelser. Her har USAs ledere til og med lovet å sette fri en jødisk fange, Jonathan Pollard, dersom israelerne aksepterer innrømmelser som vil ødelegge landets selvforsvarsevne. (For noe mindre vil ikke araberne godta, og da blir det ingen ny fredspris.) Vi ser intet behov for å forsvare president Putin, men nå tror vi sannheten etter hvert trenger et forsvar mot vestlige politikere. Det er dessuten en farlig vei å gå dersom man vil gjenopprette en ødelagt økonomi ved å dra i gang nye omdreininger på den militære rustningsspiralen. Det gjelder alle partene.
Hverken EU eller USA synes å være i stand til å innrømme at deres politikk overfor Ukraina så vel som deres Midtøsten-politikk har vært en iøynefallende fiasko, og at deres Palestina-prosjekt var en milliardsatsing på feil hest. Nå satses det på dem som måtte overleve ”den arabiske våren” og på den ukrainske oligarken Julia Timoshenko som i likhet med Arafat og Abbas også har plyndret sitt land for milliardbeløp. Regningen vil man dekke ved å erstatte russisk gass-salg til Europa med amerikansk. Ingen har tenkt på at Kina mer enn gjerne tar imot de russiske naturresursene.
Det går fremdeles et spøkelse gjennom Europa, – et tog av blinde politikere. I stedet for å se virkeligheten i øynene, insisterer EU på å være en ubegrenset økonomisk garantist for en fremtidig palestinsk stat. Tar man utgangspunkt i den katastrofale økonomiske situasjonen både USA og EU, er det åpenbart at lovnadene til palestinerne ikke er verd det papiret de er skrevet på. Palestina-arabere ville være bedre tjent med å bygge sitt eget liv på egen økonomisk innsats og ærlig arbeid i stedet for en langsiktig avhengighet av svinnende vestlige subsidier. Russland som har historisk grunn til å frykte en høyreekstrem utvikling i Ukraina som støttes av NATO, står klokelig på vakt. Men våre politikere sover tungt.
EUs imperialistiske drøm om å utvide seg helt frem til Stalingrads porter har slått feil i forbindelse med deres behandling av Ukrainas krise. Russland, som fremdeles støtter seg på et forsvar fra Sovjetunionens dager, føler seg provosert av NATOs utplassering av jagerfly i Baltikum og visepresident Joe Bidens rop om at «et angrep på en av oss er et angrep på oss alle.» Der var aldri noen russisk trussel om angrep på NATO-land, så hvorfor lage et slikt militaristisk skuespill? Det er liten tvil om at Vestens opptreden var med på å fremskynde Russlands beslutning om å ta tilbake den strategisk viktige Krim-halvøya. Den var en del av Russland i 230 år og er livsviktig for landets selvforsvar, noe vi trodde NATO forsto.
Helt parallelt ser vi altså politikere fra vestlige land, og især fra EU og USA som med uforstand, feilslått politikk og ukritisk innblanding skaper og fremskynder alvorlige problemer, kriser, uvennskap og lidelser i landene i Midtøsten. Hvordan det vil gå når en tidligere NATO-motstander og påstått KGB-kontakt skal lede hele NATO, kan vi bare spekulere på. Vi håper tidligere KGB-offiser Putin har bevart en sans for humor oppi det hele.
