Det har blitt enda tydeligere under den tredje Gaza-krigen hvordan en koalisjon av ekstreme islamister, aktivister på den politiske venstresiden og kirkeledere er samstemt i forsøket på å ødelegge Israels omdømme og i arbeidet for et israelsk sammenbrudd. Det norske mediebildet omkring denne krigen har avslørt seg selv som en forfalskning, i betydelig grad regissert av pressesensuren og truslene fra Hamas. Norske journalister har villig spilt sine roller som aktive formidlere av koalisjonens anti-israelske holdninger og desinformasjon.
Den norske islamist-lederen Basim Ghozlan som gjennom mange år har vært et yndet intervju-objekt i norske medier, og som har stått for opplæring av titalls islamister som kjemper sammen med terroristene til ISIL om å utrydde kristne og andre minoriteter i Syria og Irak, legger ikke skjul på sin antisemittiske hensikt når han på sin Facebook-side uttaler at «Å demonstrere til støtte for israel i sin krig mot Gazas kvinner og barn, er,for meg, det samme som å demonstrere til støtte for Anders Behring Breivik mot Utøyas ungdommer!… Jeg mener de som støtter ABB er onde og de som støtter israel er like onde»
Ghozlan er klar over at bortsett fra litt støy i mediene, får slike uttalelser fra hans side ingen annen konsekvens enn at han styrker sin anseelse og popularitet blant sine koalisjonspartnere som ikke går av veien for langt skarpere skyts mot det jødiske folks hjemland, slik vi for eksempel ser det i de ondskapsfulle anklagene om rasisme og apartheid fra Kirkelig kulturverksted.
Mens den arabiske verden har vært forsiktig med å uttale støtte til Hamas, og Egypt gikk langt i å støtte Israels rett til å forsvare seg mot terroren, har den politiske venstresiden i Norge valgt å konsentrere seg om en helt urimelig kritikk av Israel og fullstendig forstillelse og feilinformasjon når det gjelder så alvorlige forhold som bruk av menneskelige skjold og krigføring fra sivile boligområder, sykehus og skoler. NRKs ledelse har gjennom hele krigen misbrukt statskanalen til å propagere medarbeideres personlige oppfatninger med en klar anti-israelsk slagside.
Blant all sutringen fra NRK fikk vi også en reportasje om et ungt palestinsk par som dessverre var nødt til å fremskynde sitt bryllup på grunn av krigen. Dette var viktigere enn det faktum at parets naboer på israelsk side av grensen gjennom 14 år har måttet løpe i bomberom for å beskytte seg mot rakettangrep fra Gaza 14.000 ganger, og hvor mange har blitt drept.
Også bispekollegiet har vært aktive deltakere i denne krigen. Stavanger-bispen står neppe til troende når han etter mer enn én måneds overveielse har funnet ut at han kanskje likevel ikke var formelt påmeldt til den støttemarkeringen for Hamas utenfor domkirken hvor hans fungerende domprost ledet an i anklagene mot Israel. Hun hadde neppe misforstått sitt mandat.
Det er imidlertid ikke bombing i seg selv som bekymrer bispekollegiet. Disse hyklerne har nemlig ifølge biskopen i Borg ingen betenkeligheter med å bombe såfremt det for eksempel er amerikanere eller arabere som slipper bombene for å beskytte seg mot terroren fra islamistene til ISIL. I dette synet får han forståelse fra biskopen i Bjørgvin som ser et behov for mer våpen i regionen. Hvis derimot bombene slippes av jøder for å beskytte seg mot terroren fra ISILs ideologiske brødre og nære forbundsfeller, islamistene i Hamas, Islamsk jihad, Hizbollah eller Fatah, som tildekker seg med kvinner og barn, da stiller saken seg annerledes for bispene, og de anklager jødene for folkemord og krigsforbrytelser.
Formålet med denne kritikken mot Israel som kommer unisont fra hele den anti-israelske koalisjonen, er å skape en oppfatning blant folk om at Israel ikke bør ha lov til å forsvare seg effektivt mot en fiende som bryter krigens lover. Dette er et nytt ”prinsipp” i forståelsen av ”folkeretten” som er oppfunnet for å gjøre kritikken av Israel litt mer troverdig. Det er dette hykleriet, løgnene og forskjellsbehandlingen som særlig kjennetegner og skaper antisemittiske holdninger. Antisemittismen skapes og formidles alltid av samfunnets ledere og eliter og utbres blant folket av deres medier.
Den bestialske jihad-krigen som den islamske verden fører over hele sitt område er like brutal og autentisk som den Muhammad og hans etterfølgere i sin tid førte over hele Midtøsten og Nord-Afrika. Alle landene i dette området ble fullstendig ødelagt av arabisk jihad, og ingen av dem har siden kommet seg økonomisk på fote igjen. Bare islamiseringen av India kostet omkring 80 millioner menneskeliv. Nå blir igjen hundretusener av uskyldige mennesker drept, tvangskonvertert eller solgt som slaver, og nye millioner jaget på flukt.
Den politiske venstresiden er foruroligende taus om det dramaet som foregår. De er, sammen med sine partnere, opptatt av å rakke ned på Israel. Ikke engang kirkelederne har greid å mobilisere en hørbar protest mot utryddingen av de urkristne menighetene i Midtøsten. Man er bestyrtet over at USA selger våpen til Israel, men mener ingenting om dem som forsyner ISIL, Hamas og Hizbollah med stadig bedre våpen. Israel kommer til å klare seg gjennom denne stormen, men vi er bekymret for Europa og Norge som ikke synes å ha forstått alvoret, men fortsetter i det gamle antisemittiske sporet.
