Forhandlere på israelsk og arabisk side har i dag hatt nok et møte, denne gang i Jerusalem i Israel.
Men innholdet i møtet har til nå ikke lekket ut, – i tråd med en henstilling fra Washington under forrige, innledende møterunde.
En talsmann for PA, som ønsker å være anonym, sier at Kerrys spesialutsending Martin Indyk møtte PA-formann Mahmoud Abbas mandag for å holde oppe trykket for å fortsette forhandlingene «til tross for nybyggingen i bosettingene, som er det største hinderet for å fortsette med samtalene.»
Som kjent har PA-araberne satt en lang rekke med forhåndskrav til Israel for å komme til forhandlingsbordet. De liker ikke at Israel bygger i territoriene sistnevnte vant etter harde kamper – i en krig som motparten startet. Etter Genévekonvensjonene skal slike territorier forhandles om. Men det ligger samtidig i kortene at Israel vil komme til å sitte med en del av disse områdene uansett utfall av forhandlingene. Det er i disse områdene Israel bygger.
Israels fiender bruker konsekvent uttrykk som «Israels bosettinger er Folkerettsstridig» og at de bygger «på palestinernes land.» Dette er retorikk som kun har ett formål, å delegitimere alt Israel gjør, og bygge ned folks tillit til Israel. Det er nemlig slett ikke i strid med Folkeretten å bygge på disse områdene. Man bruker ofte feilaktig §49,4 om situasjonen. Denne artikkelen omhandler overflytting av egen befolkning med makt til de okkuperte områder. Dette har aldri skjedd.
Det har heller aldri vært «palestinernes land.» Kort og godt fordi det aldri har vært noe folk som kalte seg «palestinere» før PA-araberne fant ut at dette var et smart trekk å begynne med. Områdene var bebodd av mennesker fra hele regionen, ikke bare arabere. Det finnes historiske steder som viser jødisk tilstedeværelse fra tusener av år tilbake.
Også FNs generalsekretær har nå vært i regionen for å la sitt lys skinne over forhandlingene, og han uttrykte bekymring over Israels godkjennelse av nye bygninger i både Judea og Samaria, og i Jerusalem. Vi vet at Øst-Jerusalem uansett vil være en del av Israel også i fremtiden. Landet har ingen planer om noensinne å gi fra seg denne bydelen igjen. Han forsnakket seg om dagen, og innrømmet at Israel blir forskjellsbehandlet i FN – så trakk han seg og mente det ikke var slik likevel. Man kan skjønne at Israel ikke kan stole på noen. Europa har vist seg å la dem i stikken – også Norge. Selv etter krigens redsler i utryddelsesleirer, ble fem norske overlevende jøder etterlatt. De fikk ikke komme med i «de hvite bussene.» Julius Paltiel, en av dem, kom med dette hjertesukket: «Aldri, aldri har jeg følt meg så forlatt. Er jeg ikke norsk? Jeg er født i Trondheim, har gått på norsk skole, er norsk statsborger. Hvem er jeg, hvis jeg ikke er norsk?»
Den arabiske verden kan man nesten ikke snakke om en gang, – der finnes knapt jøder lenger. Forholdene er ikke til å leve under. USA har vært en venn for landet, men skiftende regjeringer med presidenter med forskjellige agendaer gjør kontinuiteten noe vanskelig. Obama har ikke vist seg verken spesielt vennlig innstilt.
Ban Ki-moon uttrykkte under besøket bekymring for PA-arabernes oppfatning om Israels seriøsistet. Det var ikke mye snakk om Israels oppfatning av Pas seriøsitet. Der er det svært mange punkter man kunne anføre. Hvem representerer Abbas egentlig? Hans organisasjon Fatah, som han ikke lenger er talsmann for lenger, er i skarp strid med Hamas, som regjerer på Gaza, de dreper hverandre når de får sjansen. Hamas har i sitt charter at «forhandlinger er bortkastet» – og deres formålsparagraf er ødeleggelse av Israel. Er disse med? Og i Oslo-avtalen, som begge parter har underskrevet, står det at PA-myndighetene skal «avstå fra oppfordring til fiendskap» og «fatte tiltak for å forhindre andre å gjøre det.» Arafat skrev under på å «avstå fra terrorisme» og «tar ansvar for alle PLO-elementer og personell» i denne sammenheng.
Likevel talte han til sine egne like etter og oppfordret til konfrontasjon «i alle ordets betydninger.» Israelsk UD har en lang liste over brudd på avtalen. Skolemateriell utgitt av de palestinske myndighetene er også fulle av stoff som klart viser at de ikke anerkjenner Israel som jødisk stat, uansett grenser. Dette peker da også statsminister Benjamin Netanyahu på, og sier at «roten til problemet er og har alltid vært at de konsekvent nekter å anerkjenne den jødiske stat, uansett hvor grensene måtte gå. Det har ikke nødvendigvis med bosettingene å gjøre, det er en sak som må løses, men de er ikke årsaken til at vi har en kontinuerlig konflikt.”
Det ble tidligere denne måneden kjent at Mahmoud Abbas visste om den forestående godkjennelsen av byggingen, men det skal ha vært greit for ham. Hans største ønske var som kjent å få frigitt 104 terrorister som sitter i israelske fengsler.
IsraelNationalNews.com