Manfred Gerstenfeld skriver en interessant artikkel i Jerusalem Post (16.09.2013) med tittelen «Norge: de anti-israelske holdningene og antisemittismen vil fortsette etter valget». Artikkelen inneholder mange interessante fakta om offentlighetens antisemittisme, hendelser fra nær fortid som kanskje er fortiet eller glemt, men som når de blir ført opp slik, fremstår som en svært stygg liste.
Vi tror at svært mange, kanskje de aller fleste oppegående mennesker i Norge – såkalt «vanlige folk» – har reflekterte holdninger, og ikke svelger rått det media og populister serverer.
NORGE HAR ET OMDØMMEPROBLEM
Det verdikonservative nettstedet document.no bringer hele artikkelen, og Hans Rustad skriver i innledningen, vedrørende Norges omdømme i utlandet:
Ut fra norsk selvtilstrekkelighet tror vi at det er Israel, som med Sidsel Wolds ord “blir stadig mer isolert”. Men Israel har nok større innflytelse på Norges omdømme i utlandet enn Norge har på Israels. Derfor bør norsk opinion bli mer opptatt av hvordan Norge oppfattes i Israel, og også blant verdens jøder. Norge har lenge hatt et omdømmeproblem. Det er fortiet av norske medier, forståelig nok, siden disse mediene er hovedkanal for antiisraelske holdninger. Av den grunn bør man lytte også til høyrefløyen i Israel når den forteller hva som er galt med Norges Israel-politikk. Det kan være at det er Norges problem og ikke Israels.
Vi har oversatt til norsk det meste av artikkelen. Gerstenfeld skriver om tiden etter valget (overskrifter tilføyet av red.):
Det var symbolsk at da Stoltenberg takket folket for deres støtte gjennom valgkampen, så takket han spesielt lederne for fagforeningen LO og Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon, AUF. Begge gruppene har spilt nøkkelroller når det gjelder å demonisere Israel.
NORSKE FAGFORENINGER
Lederne i norske fagforeninger sverter Israel uten stans. Denne markedsføringen av hat topper seg på Arbeidets dag – 1. mai.
Nesten ingen andre av deres banner har med internasjonale forhold å gjøre.
Nesten alle krever boikott, eller egger til å ramme Israel på annen måte. Så tidlig som i 2002 tok LO-leder Gerd-Liv Valla til orde for boikott av Israel. Stoltenberg har talt ved flere anledninger på Los 1. mai-demonstrasjoner uten å la seg merke med de hatefulle ytringene mot Israel.
AUF kom i offentlighetens søkelys da forbryteren Anders Breivik drepte 69 ungdommer på foreningens sommerleir på Utøya i 2011. En bieffekt av den store medieinteressen var at det ble viden kjent hvordan barn på fjorten år og oppover ble indoktrinert der, til å hate Israel. Noen av de overlevende fra Utøya var kandidater for Arbeiderpartiet under valget den 9. september.
JONAS GAHR STØRE
Den ivrigste agitatoren mot Israel er Jonas Gahr Støre, som var utenriksminister til 2012. Hans etterfølger Espen Barth Eide uttaler seg ikke så provoserende, men politikken hans er temmelig lik.
Tidligere i år innrøemmet han at Støre løy for Stortingen to ganger da han benektet at Norge indirekte var med å lønne palestinske mordere i israelske fengsler.
Støre benektet i januar 2011 på en sending i TV2 at han hadde hatt direkte samtaler med Hamas. Intervjueren repliserte med at Hamas-leder Khaled Mashaal hadde fortalt ham om deres samtaler. I et intervju med Ma’ariv i 2009 sa Støre at diplomaten Trine Lilleng ikke lenger var ansatt ved Norges ambassade i Saudi Arabia (hun hadde brukt sin e-postkonto til å distribuere bilder som sammenlignet Israels aksjoner mot palestinere med Holocaust.) Et par måneder senere ringte den israelske journalisten Cna’an Lipshiz til den norske ambassaden i Riad. Han ble fortalt at «Lilleng ville være tilbake på kontoret om en halvtime.» Det så ut til at hun til og med hadde blitt forfremmet.
Støre ble fotografert i 2011 på Utøya-leiren foran et banner som oppfordret til boikott av Israel. Han sa imidlertid den gangen at han var imot denne boikotten. Hans kanskje mest ekstreme anti-israelske handling var å skrive en kommentar på baksiden av boken «Øyne i Gaza», som er skrevet av Hamas-supportere. Forfatterne hevdet at Israel hadde startet Cast Lead-aksjonen i 2008 for å drepe palestinske kvinner og barn.
NORDMENN MED VRANGFORESTILLINGER
I 2012 skrev Støre i Haaretz at han var bekymret over at 38 prosent av nordmennene tror Israel behandler palestinerne slik de tyske nazistene oppførte seg mot jødene. Men han spurte seg ikke hvor mye han og andre regjeringsmedlemmer hadde bidradd til denne oppfatningen.
I Støres regjeringstid sa Svein Sevje, Norges ambassadør til israel, at Breiviks myrderier var uforståelige for nordmennene, i motsetning til palestinere som myrder israelske sivile. De mye omtalte uttalelsene gjorde antagelig mer skade på Norges omdømme i Israel enn på noe annet lands rykte.
NORGE HONORERER ANTISEMITTER
I 2010 roste Norges daværende ambassadør til Syria, Rolf Willy Hansen, kunstneren Håkon Gullvåg offentlig. Utstillingen hans i Damaskus, bestående av anti-israelske malerier, ble delvis finansiert av ambassaden hans. I 2009 brukte Stoltenberg-regjeringen 20 millioner dollar på en ett år lang hyllest av forfatteren Knut Hamsun i anledning 150-årsjubileet for hans fødsel. Hamsun ga bort Nobel-prisen sin i litteratur til Nazi-tysklands propagandaminister Joseph Goebbels.
Arbeiderpartiets partner i den utslåtte regjeringen, Sosialistisk Venstreparti, har kommet med enda flere haterklæringer mot Israel. Den tredje koalisjonspartneren. Senterpartiet, ønsker å forby omskjæring. En ASCE-rapport i 2010 rettet sterk kritikk mot den norske regjeringen for deres holdninger mot både jøder og muslimer.
HVA VIL FREMTIDEN BRINGE?
Hva kan Israel forvente fra de konservative og Fremskrittspartiet, de to største partiene i det sentum-høyre-alternativet som mest sannsynlig blir den neste regjeringen? De vil måtte få støtte fra enten de kristne demokratene, Krf, eller liberalerne i Senterpartiet for å danne en parlamentarisk majoritet. De konservative har liten interesse av utenrikspolitikk. Fremskrittspartiet under ledelse av Siv Jensen er trofast pro-Israel, og det samme gjelder for de fleste fra Krf som er representert i Stortinget. Så det skulle bety en viss endring til det positive i Norges offisielle holdning til Israel.
Men de store norske mediebedriftene vil likevel fortsette å fremme Israel-hat.
Det samme gjelder for fagforeningene, flere lutheranske kirkeledere, NGO-er, akademikere og individer i den sosiale elite. Kong Harald V fortsetter kanskje å dele ut kongelige medaljer til prominente antisemitter, som han gjorde mens Stoltenberg regjerte.
En undersøkelse Oslo kommune gjorde i 2011 viste at en tredel av jødiske elever på videregående skole hadde blitt trakassert fysisk eller verbalt minst to eller tre ganger i måneden. Klassekameratene deres kommer høyst sannsynlig ikke til å endre på denne oppførselen selv om Stoltenbergs regjering tapte valget. En av mange henvendelser Israel burde gjøre til Norges nye regjering, er å opprette en detaljert, uavhengig undersøkelse av hvem som har skylden for at 1,5 millioner nordmenn tror at Israel oppfører seg som Nazi-tyskland.