Mørke skyer senker seg atter over Europas jøder.
Slik begynner dr. Haim Shine sin nyttårskronikk i Israel Hayom. «Det evige hatet mot det evige folket har igjen begynt å røre på hodet sitt. Fra akademias elfenbenstårn til boligstrøkene i forstedene lyder de samme slagordene som ledet troppene den gang «den endelige løsning» ble satt ut i livet. I Frankrike, Belgia, Sverige og andre land i Europa [herunder Norge], trues jøder, synagoger angripes, og jødiske skolebarn må ha beskyttelse.»
(Les historien bak bildet her…)

Erfaring fra historien tilsier at vi ikke skal undervurdere en frustrert komiker eller en fotballspiller som har blitt høy på energidrikk. De er på den samme lange listen av personer og organisasjoner som ayatollah Ali Khamenei og den tyrkiske statsministeren Recep Tayyip Erdogan som skapte linken mellom anti-israelisme og antisemittisme i 2013. I det 20. århundre betalte vi en utenkelig pris fordi vi ignorerte nazistene og de andre antisemittenes trusler. Jødene i Berlin nektet å tro at midt i alkoholdunsten fra barene i München var det en intens nazi-ideologi som dro de aller fleste med i kjølvannet etter seg. Jødene i Europa i dag er fanget mellom islams sverd og korsets tenner. Som før sloss kristne og muslimer, og jødene betaler prisen.

SMA har i mange år, i mange sammenhenger, advart kristne mot den fatale feilvurderingen det er å ignorere historiske og politiske fakta, og å innta et fiendtlig, om enn politisk korrekt, ståsted overfor jødene, ved å posisjonere seg politisk et sted hvor man ved sine anti-israelske holdninger simpelthen blir en antisemitt. Man blir i sine handlinger og ved sine holdninger simpelthen en jødehater, til tross for fine ord eller vakre smil:
Svenska Kyrkan
Diakonhjemmet Høgskole ved Hans Morten Haugen (også her…)
Vårt Land
“Den kristelige konferanse om fred og rettferdighet i Det hellige land” i Gateshead i England 12. november 2012
Kirkelig Dialogsenter
Kirkenes Verdensråd
og det finnes mange, mange flere eksempler. Les f. eks våre ledere, eller under kategorien Antisemittisme / Kristelig.
Selvfølgelig finnes det hederlige – og mange – unntak. Ekte kristne med ryggrad og mot er blant jødenes beste venner, som de alltid har vært det.

Men i motsetning til for 75 år siden har de europeiske jødene denne gangen et sted å dra. De må ikke lenger snike seg over grenser nattestid, eller krysse stormfulle hav som illegale immigranter. Israel ble etablert for å gi verdens jøder et hjem de kan komme til med verdighet og uten frykt.

Vi vet at jødene slett ikke uten videre fikk komme tilbake til sine hjemsteder etter jødeutryddelsene under krigen. Også i Norge, med sitt relativt beskjedne antall jøder, gikk dette uten problemer. Vi har lest historien til Samuel Steinmann, hvordan han slet for i det hele tatt å bli bragt tilbake til sitt hjemland etter å ha sittet i nazistenes fangeleirer. I tillegg, som om ikke dette skulle være nok (det var norske myndigheter som gikk nazistenes ærend og arresterte samtlige jøder i Norge) fikk jødene store problemer – med å få tilbake sine egne eiendommer etter krigen. Vanket det noe oppgjør i form av rettslig forfølgelse for gjerningsmennene? Ikke en gang en offisiell beklagelse overfor jødene kunne man nedverdige seg til, ikke før Jens Stoltenberg beklaget overfor jødene på Holocaustdagen i 2012 – 70 år for sent.

Israel er ikke en stat for alle dets borgere; det er en stat for alle jøder. Det er et land som er et lysende fyrtårn for brødre på vandring, som enda en gang trenger hvile for sine såre føtter. Vi slåss og blødde for å forsvare et hjemland som ikke bare var for oss som bodde i landet. Vi trodde på, og vi tror fortsatt, at vår mentale styrke er påvirket og styrket av kunnskapen om at vi er fortroppen og spydspissen for det jødiske folk gjennom generasjonene.
Landets ledelse er forpliktet til å organisere og gjøre alt den kan for å sikre at jødene i Europa, som nå kjenner at jorden skjelver under føttene deres, kommer til Israel uten igjen å måtte ta opp vandrestaven for å finne sin skjebne i Canada, USA og Australia. Israel trenger dem akkurat så mye som de trenger Israel. I Raanana, byen jeg bor i, er det en fantastisk, stor gruppe av nye immigranter fra Frankrike. Nydelige familier med en jødisk tradisjon, som hurtig har blitt absorbert i Israel, og som gir noe tilbake til samfunnet, som blir sett og satt pris på.
Innhøstningen fra eksilene er ikke ferdig enda. Hjertet gledes over å se at profetenes syner oppfylles ved at alle kommer tilbake fra fjern og nær. Vi er privilegert som har mesteparten av verdens jøder hos oss i Israel. Plutselig kan vi forstå versene fra Salmenes bok: «Da Herren lot Sions fanger vende tilbake, var vi som drømmende.»
Dagens Israel er et kraftsentrum for vitenskap, avansert teknologi og industry. Systemet må mobilisere slik at vi kan bygge ny infrastruktur og rimelige boliger, og for å skape jobber for immigrantene som kommer – og det er massevis av dem. Nå er en gyllen mulighet til å fornye den sionistiske visjon, for å utfordre samfunnet i Israel til å få frem jødenes uendelige talent.
Situasjonen i dag er perfekt beskrevet i en sang av Naomi Shemer: «De jeg med ett havnet inn i en avkrok i det gamle Israel, det vakre, det tapte og glemte Israels land, – da rakte det ut sin hånd for å gi og ikke for å ta.»