I 2000 produserte fransk TV en film om den palestinske gutten Muhammed al-Durrah som angivelig skulle ha blitt skutt av israelske soldater mens han fortvilet gjemte seg sammen med sin far bak en tønne. TV-filmen som viste gutten som døde i farens armer, skutt av israelerne, gikk sin seiersgang verden rundt. Muhammed al-Durrah ble martyr, og er flittig brukt i propagandaen mot Israel. En fransk rett slo fast at filmen var et falsum. Et falsum som trolig kostet Wall Street-journalisten Daniel Pearl livet.
Pearl ble tatt som gissel i Karachi i februar 2002 av pakistanske islamister, under arbeidet med en serie artikler for The Wall Street Journal om terrororganisasjoner med tilknytning til al-Qaida. Mordet ble videofilmet og kringkastet på CNN, og i opptakene tilstår Pearl sitt jødiske opphav. Taliban brukte det påståtte drapet på den palestinske gutten som argument for å halshugge den amerikanske journalisten. At han ble drept og ikke brukt som gissel for pengeutpressing som så mange andre personer som Taliban har kidnappet kan også ha sammenheng med at han innrømmet at han var jøde.
Den franske filosofen og forfatteren Bernard-Henri Lévy ble orientert om mordet på Daniel Pearl mens han satt i møte med Afghanistans president. Der og da sverget han at han skulle iverksette sin egen etterforskning av saken. Lévys etterforskning tyder på at Pearl ble drept fordi han var i ferd med å rulle opp de nære båndene mellom al-Qaida og etterretningsvesenet i atommakten Pakistan. Han har skrevet en bok om resultatet av sin etterforskning.
Det er med andre ord tre teorier om hvorfor Daniel Pearl ble drept av Taliban, og alle kan være riktige på samme tid: Han var jøde, islamistene ville hevne det de trodde var et drap på en palestinsk gutt, og de var redde for avsløringer av samarbeidet mellom al-Qaida og den pakistanske etterretningstjenesten.
Drapet på Daniel Pearl fikk også konsekvenser for den polske ingeniøren Piotr Stanczak så sent som i 2009. Han ble tatt som gissel, fordi Taliban ville ha en fangeutveksling og ønsket at Pakistan skulle sette fri Ahmed Omar Saeed Sheikh, en britisk-pakistaner som er dømt til døden av en pakistansk rett for drapet på Daniel Pearl. Det aksepterte ikke den pakistanske regjeringen.
Piotr Stanczak fikk da tilbud om å konvertere til islam eller dø. Han valgte det siste, og led samme skjebne som Daniel Pearl. Piotr Stanczak mordere sendte i begynnelsen av februar 2009 ut en grusom video som viste halshoggingen, og la skylden på den pakistanske regjeringen som ikke ville oppfylle kidnappernes krav.
I begynnelsen av juli samme år gjenga flere aviser, deriblant Hindustan Times, en historie fra en frigitt fange, den britiske statsborgeren Mohammad Amir, som fortalte om henrettelsen av polakken. Han fortalte at polakken ble tilbudt livet dersom han konverterte til islam, men at han avslo tilbudet. Deretter falt sverdet.
I etterkant skal de muslimske drapsmennene ha snakket om den polske ingeniøren med stor respekt, fordi han stod fast ved sin religion, men det er kanskje ikke til noen stor trøst for hans familie.
Verden har lært å kjenne Daniel Pearl som Wall Street Journal journalisten som ble kidnappet og myrdet av terrorister i Pakistan tidlig i 2002, bare fire måneder etter 9 / 11. Folk over hele verden ba for hans løslatelse og for hans familie gravide kone. Siden da har han blitt husket som et symbol på håp: en mann som bygde broer mellom ulike kulturer – som en forfatter og en begavet musiker.
Drapet på ham ble bekreftet den 21. februar 2002. Fire av kidnapperne ble dømt den 15. juli 2002, herunder mastermind Omar Saeed Sheik, er selv om andre antas å være involvert fortsatt på frifot.
Pearl var blitt tatt som gissel i Karachi 10 dager tidligere av pakistanske islamister, under arbeidet med en serie artikler for The Wall Street Journal om terrororganisasjoner med tilknytning til al-Qaida.
Mordet ble videofilmet og kringkastet på CNN, og i opptakene tilstår Pearl sitt jødiske opphav. Lévys etterforskning tyder imidlertid på at Pearl ble drept fordi han var i ferd med å rulle opp de nære båndene mellom al-Qaida og etterretningsvesenet i atommakten Pakistan.
Boken er spennende som en thriller, der Lévy følger i både offerets og drapsmennenes fotspor: fra Karachi til London til Sarajevo til Dubai og tilbake til Karachi. Det tegnes et skremmende scenario av apokalyptiske dimensjoner hvor Pakistan identifiseres som det 21. århundrets farligste kruttønne.
