Norske vrangforestillinger om Israel er ikke bare underholdning, slik NRK gjør det til. I Norge er det også politikk når Regjeringen profilerer seg overfor den jødiske staten. Denne uken fremhevet utenriksministeren prinsippet om «land for fred» under det siste møtet i giverlandsgruppa for de palestinske selvstyremyndighetene som hun ledet. Denne vrien på norsk Midtøsten-politikk har fått mange til å heve øyenbrynene og hendelsen skapte overskrifter i israelsk presse.
På hjemmebane er imidlertid alt ved det samme. Vi har gjentagne ganger i NRKs nyheter fått gjentatt anklagen mot Israel om at landet ikke oppfyller sine humanitære forpliktelser ved å sørge for vaksinering av befolkningen i de selvstyrte palestinske områdene. Denne anklagen er falsk både i den form den er blitt fremsatt i NRK og slik den lyder fra norske myndigheter. Den 23. februar ble det i utenriksnyhetene i NRK-Dagsrevyen sagt om den første vaksinen som ble levert på Gazastripen at «Hamas som kontrollerer området fikk 22000 av den russiske vaksinen Sputnik V. Israel som ligger først i verden på vaksinering, har blokkert innførselen til de to millionene som bor på Gaza.»
Men Israel har ikke innført blokade av vaksiner til Gazastripen og NRK ble gjort oppmerksom på det. I Dagsrevyen dagen etter skulle man derfor dementere og korrigere den feilaktige påstanden. Da fortalte de at «I Dagsrevyen i går ble det sagt at Israel i lengre tid har blokkert innførselen av vaksiner til Gaza, men det presise er at Israel i forrige uke holdt igjen en vaksineleveranse i to dager. FN og flere menneskerettighetsorganisasjoner har bedt Israel om å sørge for at palestinere på okkuperte Vestbredden og Gazastripen får vaksiner.» Israel holdt ikke igjen noe som helst. Alle sivile varer til Gaza leveres straks Hamas-myndighetene som styrer Gazastripen har akseptert avtale om det. Det er Hamas som bestemmer når varer skal leveres.
NRK unnlot å fortelle årsaken til forsinkelsen og opprettholdt dermed den usanne insinuasjonen om at det er Israel som ikke oppfyller humanitære forpliktelser, – nå med henvisning til «FN og flere menneskerettighetsorganisasjoner.» NRK var kjent med sakens fakta og visste også at de palestinske selvstyremyndighetene har avvist samarbeid med de israelske helsemyndighetene om vaksiner. Det passet imidlertid ikke inn i NRKs falske bilde av Israel å fortelle sannheten om vaksineringen av de palestinske araberne. Vi har merket oss at BBC som for en tid siden også gjentok de falske anklagene mot Israel om manglende vaksinering av palestinere, har bedt om unnskyldning for hva de feilrapporterte. Så anti-israelsk som stemningen er blitt i NRK, vil vi tvile på om noen på Marienlyst har mot til å gjøre det samme.
Det kan ikke bortforklares at vi for tiden opplever en markert økning i antisemittiske utbrudd i Norge, i likhet med det vi ser i andre land i Europa. Fenomenet kan ikke forklares med høyreekstrem radikalisering slik vi oppfatter at PST helst vil. Den radikaliseringen vi opplever i Norge på dette området virker langt mer venstreorientert. Antisemittismen har i nyere tid som regel hatt et venstreorientert utgangspunkt, og den «nye» antisemittismen som har erstattet «den vandrende jøden» med «den sionistiske staten» Israel, er åpenbart venstreorientert, slik mediene ofte bekrefter.
Vi får en stadig sterkere følelse av at også Regjeringen plasserer seg i denne politiske kategorien når temaet kommer inn på Israel. Ikke bare var det statsministeren selv som inspirerte NRK og andre medier til å reise anklager mot Israel om manglende vaksinering av palestinske arabere, men også det skjerpede kravet overfor israelske myndigheter vi merker fra utenriksministerens side om å gjenoppta den mislykkede politiske forhandlingsprosessen for en tostatsløsning. Til mediene uttalte hun. «Jeg fremhevet under møtet hvor viktig det er å gjenoppta en politisk prosess. … Israelere og palestinere må fremforhandle en permanent avtale basert på formelen fred for land.» Dette politisk viktige utsagnet er utelatt i den norske pressemeldingen fra møtet.
Den såkalte land for fred-formelen for fredsforhandlinger er avledet av Sikkerhetsrådets Resolusjon 242 fra 1967 som anbefalte tilbaketrekking fra land og opphør av krigshandlinger. Resolusjonen omhandler ikke «palestinske områder.» Anbefalingen fra FN gjaldt uttrykkelig for de statene i området som nylig hadde vært i væpnet konflikt med Israel. Fredsavtaler som avsluttet krigen og opprettet anerkjente grenser er inngått både med Egypt og Jordan. Freds- og grensetraktaten mellom Israel og Jordan fra 1994 fastsetter den internasjonalt anerkjente statsgrensen og dermed grensen for utøvelse av statssuverenitet mellom de to land som identisk med østgrensen for det britiske Palestina-mandatet fra 1922.
Vi tror det er uheldig for mulige fredssamtaler mellom Israel og palestinske myndigheter at norske myndigheter gir uttrykk for detaljerte vilkår for hva som er mulige forhandlinger. Kategoriske påstander som setter begrensninger for hva partene skal kunne komme frem til av løsninger, kan ikke tjene forhandlingsviljen og freden i området. Norske myndigheter bør etter hvert innse at det nå er mange år siden den palestinske forhandlingsmotparten kunne fremvise noen form for demokratisk legitimitet i de selvstyrte områdene.
De representantene fra Fatah og PLO som deltar på møtene i giverlandsgruppa har for lengst ekskludert seg selv som seriøse avtaleparter for Israel. «Statsminister» Muhammad Shtayyeh fastholder at lønn til terrorister som Stortinget har protestert mot, er et «hellig anliggende» for hans regime. Hans møtekollega, «finansminister» Shukri Bishara som står for utbetaling av lønn til terrorister, er ikke en mer troverdig fredspartner. Å ville påtvinge Israel «fredsforhandlinger» med disse menneskene er ikke seriøs politikk og kan ikke tas på alvor.
Hele det aldrende og gjennomkorrupte regimet til Mahmoud Abbas må skiftes ut med mennesker som forstår at å fortsette den gamle konflikten er til stor skade for den palestinsk-arabiske befolkningen. De vellykkede freds- og normaliseringsavtalene Israel har inngått med arabiske land det siste året, peker frem mot en utvikling bort fra konflikt og terror og over mot sameksistens bygget på fred og velstandsutvikling.
Det er dette de palestinske araberne ønsker å være med på. De ønsker å være frigjort fra PLO-regimets terrorvelde slik at de selv kan være med og bestemme hvilke løsninger de vil ha for sin egen fremtid. Det kan de ikke i dag. Det er derfor et tankekors at man på norsk side fortsatt støtter en politikk som vil holde det konfliktskapende regimet ved makten og som vil frata de palestinske araberne håpet om fred og velstand. «Tostatsløsning» og «land for fred» står ikke høyt på ønskelisten til den jevne palestinaaraber.
