New York Times ser på den nye kampen som pågår og forestår: kampen om hvem de døde er.
For mens Palestina-araberne – og deres støttespillere på venstresiden i politikken – naturlig nok har interesse av å fremstille flest mulig drepte i Gaza-aksjonen som sivile, er situasjonen helt åpenbart ikke slik de fremstiller den.
Et team sitter på Al-Shifa-sykehuset og forsøker å kategorisere. Tirsdag er tallene slik: De snakker om 1.865 «martyrer for Israels aggresjon.» Siden 6. juli har det blitt drept
429 under 18 år
79 over 60 år
243 kvinner
Det palestinske helsedepartementet kategoriserer ikke ofrene som sivil eller stridende, men andre gjør: FN, som opererer med et lavere antall drepte, 1.814, sier minst 72 prosent var sivile. To grupper fra Gaza mener henholdsvis 82 (Al Mezan Center for Human Rights) og 84 prosent (the Palestinian Center for Human Rights).
Israel, derimot, ser svært annerledes på saken. Forsvaret sier de tok livet av 900 «terrorister», men de spesifiserer ikke nærmere på de 368 punktene som er listet opp i 28 poster i bloggen. Politikere har uttalt at 47 % av de drepte var stridende. Grunnlaget for uttalelsen er en studie utført av en israelsk antiterrorgruppe som avisen betegner som imponerende hva dokumentasjon angår, med foto og linker. Men studien analyserer bare de første 152 hendelsene, mens angrepene utelukkende var fra luften.
Vi vet fra tidligere kriger, at Hamas har forsøkt å holde oppe sin versjon av hendelsene, men når de kommer under press, innrømmer de større andel stridende. Vi siterer fra ICEJ:
Under krigen mellom Hamas og Israel i 2008-2009 mente Israel at 709 militante fra fienden hadde falt i kamp. Både FN og den påfølgende etterforskningsrapporten konkluderte med at tallet var 236.
Først i november 2010 innrømmet Hamas at tallene var gale.
I et intervju sa innenriksminister, Fathi Hammad, at antall falne i strid var 600-700. Uttalelsen kom etter at ministeren ble presset av egen befolkning.
Det er altså grunnlag for å mene at Israels egne tall er mer korrekt enn Palestina-arabernes. (fra Jerusalem Post her…)
Måten tapstallene kategoriseres på, ha stor betydning for dem som utkjempet slaget, fordi det gir en pekepinn om hvor proporsjonal handlingen fra den enkelte offiser har vært, og for Israels kritikere, om det har blitt begått krigsforbrytelser, skriver den amerikanske avisen.
De sistnevnte hevder hardnakket at Israel har bombet tilfeldig, og viser til mange angrep der hele familier har blitt ofre.
– Israel på sin side, fortsettes det, – sier at Hamas ofrer sine egne borgere, med hensikt, ved å slåss i deres midte. Dette for å vekke verdenssamfunnets vrede mot Israel. Israel sier at antallet stridende som er drept i tett befolkede urbane omgivelser støtter påstanden om at landet har gjennomført angrepene så humant som mulig.
– For å skape en motvekt til de hjerteskjærende bildene av døde barn, har Israel publisert en masse videobilder av krigsfly som avbryter operasjoner for å unngå parallelle ødeleggelser. De har også vist lister med advarsler de ga innbyggerne før de angrep bygninger.
Begge sider mener flertallet av de drepte er ikke-stridende, skriver avisen. Men det er svært vanskelig å bestemme slikt, særlig fordi kampene nå ser ut til å være slutt.
Men, påpekes det; forskjellen mellom at omtrent halvparten er stridende, i den israelske versjonen, og knapt ti prosent for å bruke de krasseste tallene på den andre siden, er stor nok til å endre karakteriseringen på konflikten.
Avisen mener det er usannsynlig at partene noen gang vil bli enige om et tall; for Israel hevder at noen av de sivile dødsfallene ble forårsaket av feilskutte raketter eller bomber fra Hamas. Menneskerettighetsgrupper innrømmer at mennesker som ble drept av Hamas som overløpere, eller som døde av naturlige årsaker, eller kanskje av vold i hjemmet, mest sannsynlig også blir talt med.
Så er det spørsmålet om hvem som teller som «stridende.»
Det er uniformerte menn som aktivt avfyrer våpen. Men Hamas har også politikere, medlemmer av sikkerhetsstyrkene og ansatte i departementene. I noens øyne er enhver som har tilknytning til organisasjonen, som bekjenner seg til målet å utrydde Israel, en stridende.
En talsmann for Human Rights Watch sier at Israel har en «svært liberal tolkning av hvem som kvalifiserer». «Det betyr ikke at de er stridende i juridisk forstand.»
Men Meir Amit Intelligence and Terrorism Information Center, organisasjonen som laget undersøkelsen i begynnelsen av krigen, beskylder det Hamas-kontrollerte helsedepartementet for å skjule informasjon, og for bedrag. Dette for å skape «et tilsynelatende faktagrunnlag for en politisk, propaganda- og juridisk kampanje mot Israel.»
Analysen som The Times gjorde ved å ta for seg 1.431 navn, viser at den delen av befolkningen som mest sannsynlig vil være stridende, det vil si menn fra 20 til 29, er mest overrepresentert i dødstallene. De utgjør 9 prosent av Gazas 1,7 millioner innbyggere, men utgjør 34 prosent av de drepte.
Samtidig var kvinner og barn under 15, gruppen som mest sannsynlig IKKE er stridende, den mest underrepresenterte. De utgjør 71 prosent av befolkningen, men 33 prosent av dødstallene i de tilfellene man kjenner alderen.
Journalisten skriver at nyhetsreportere flest referer til FNs tall. Men Matthias Behnke, en talsmann for organisasjonen, sier at tallene kommer fra forskjellige menneskerettighetsgrupper som man så kryssjekker. Men han ville ikke opplyse hvor mange, eller hvilke, eller hvilke metoder man bruker.
Teamet som lager statistikk om dette, har med sine ti medarbeidere vesentlig bedre arbeidsforhold enn de hadde under krigen i 2008-09, da mobilnettet og internett var nede. De reiser rundt på samtlige 10 sykehus som fortsatt er i drift, og fyller ut en relativt omfattende spørreskjema som er ment for å avdekke eventuelle krigsforbrytelser.
De sier de alltid tror det kan være en stridende, når vedkommende er drept av et israelsk flyangrep. Hvis du spør hans overlevende barn, vil de høyst sannsynlig si at han ikke var det. Men hvis du spør medisinsk personell på stedet han ble tatt til behandling, kan de si at han kom inn i mottaket med våpen i hånd.
New York Times
Times of Israel
IKAJ
Jerusalem Post
