Musikkfestvalen In D Negev sist helg samlet over 4000 deltakere til rundt 70 konserter. Ørkenen formelig ristet under konsertene.
Allerede ved soloppgang høres det gitarer på campingplassen. Folk samles utenfor teltene sine tildlig om morgenen for å dyrke sin felles interesse: musikk.
Dette er den sjette gangen indie-elskerne avholder festivalen In D Negev. Den ble holdt i kibbutzen Gvolut. Musikerne fikk sin sjanse til å skinne i den varme ørkensolen, og fansene fikk sin mulighet til å bade i den harmoniske atmosfæren. Det var ingen tilfeldighet at ørkenen ble valgt som kulisser for en slik begivenhet. Indie-musikken er ikke for det store flertallet. Ikke ørkenen heller.
Festivalen gir musikkelskerne sin årlige mulighet til å blåse i normer og underordnede behov som hygiene og mat, og bare fokusere på musikken og den vakre israelske ørkenen. «Indie-musikken samler ikke så mange i Israel, men dette gir oss en mulighet til å være sammen på en plass for å feire musikken,» sier Gilad Lautzker, som spiller gitar i et relativt nytt band, Luiza.
For det er atmosfæren som gjelder, fremfor alt, forklarer Lautzker før gruppen hans skal opptra. Han har vært her før, som fan. Selv om dette er første gang han skal opptre med sitt eget band, er han ikke det minste nervøs. Tusenvis av telt er strødd utover, og følelsen av kameratskap er sterk. Om forskjellene er store i dagliglivet, er de fullstendig utvisket her i mengden. Her har alle de samme interessene. «Å være med gode mennesker og føle de gode vibbene,» sier han.
Det er to scener på festivalen, et utendørs teater, her er lokal kunst, og mer enn 70 opptredener finner sted i løpet av de to og en halv dag festivalen varer. Også et Chabad-telt finnes der, med mulighet for sabbat-gudstjeneste og ellers alle muligheter for å dekke de religiøse behov man måtte ha.
Også et avgrenset område beregnet for familier finnes på campingområdet. Små barn er kanskje det siste du venter å se på en musikkfestival, men Or-ly Ben Shlush og mannen Isaac sier de tar datteren med på festivalen hvert år. «Klart vi elsker musikken, men vi kommer på grunn av datteren vår. Vi vil at hun skal kjenne atmosfæren som er på denne festivalen. Det er viktig for henne å vite hvordan virkelig frihet kjennes. Dette er frihet,» sier Or-ly. På armen har hun lille Noam på fire år.
httpv://www.youtube.com/watch?v=zXokaFve6bw
En av forskjellene på denne festivalen sammenlignet med andre musikkfestivaler, er fraværet av narkotika og bråk. Folk kommer for musikken, og bruker ikke festivalen som en unnskyldning for å feste uhemmet.
Den siste dagen begynner folk å børste sand av teltene sine og pakke sammen utstyret, og i overgangen mellom to konserter høres en klar stemme som annonserer «Alt vi vil er å gi tilbake noe av det dere alltid gir oss, kjærlighet.» Det er usikkert om det er bandet som gir seg, eller det siste bandet som skal på scenen, som annonserer budskapet. Men en ting er sikkert, dette er stemningen som var til stede blant musikere og tilhørere på festivalen i Negev-ørkenen i Israel disse varme oktoberdagene.
Jerusalem Post
Oversettelse Willy Gjøsund
