Jødene som bor i Judea har fått nok. «Vi har ikke tenkt å bli kanonføde,» sier de.
Jødene som bor i områdene rundt Jerusalem, i Judea, dette urgamle jødiske området som har sitt navn etter folkeslaget som har bodd der i tusener av år, bare avbrutt av romernes, og senere muslimenes okkupasjon, er som resten av verden temmelig lei av stadige angrep fra de sistnevnte.
Arabere som bor i området, som kunne valgt å leve fredelig med sine naboer, velger tydelig nok noe annet. Vi vil neppe noen gang få informasjon fra norske medier om de stadige angrepene mot jøder i området, like lite som vi fikk informasjon om de stadige, livsfarlige rakettangrepene fra araberne i sør, på Gaza-stripen.
Denne gangen er det steinkasting. Vi vet fra retorikken i media at «steinkastende ungdommer» eller til og med «steinkastende barn» ikke er så forferdelig farlig (og grunn for å boikotte Israel når de forsvarer seg) – når det gjelder arabere mot jøder.
Når det blir alvor, derimot, – det vil si at når de steinkastende ungdommene rykker nærmere våre trygge stuer, da blir tonen fort en annen. Da er det plutselig ingen ende på skriveriene og reportasjene. Riksmedier og lokale aviser er på banen og beskriver med gru det som har skjedd.
Vi vet at steinkasting, enten det skjer uhell, naturens spill, eller kastet med vilje, er livsfarlig. SMA har tatt opp saken ved gjentatte anledninger. I Israel har biler kjørt av veien, og voksne og barn er drept og alvorlig skadd av steiner kastet av sinte arabere. Folk er sinte og redde.
Steinangrep fra arabere har økt kraftig den siste tiden i Israel. I løpet av ett år har disse angrepene økt i antall tre ganger i forhold til året før, og det har vært fire ganger så mange angrep med brannbomber på den samme tiden. Militæret har blitt et utsatt mål. Det internasjonale presset mot Israel for at jøder ikke skal forsvare seg, er så sterkt at landets politiske ledelse har instruert hæren om ikke å skyte, unntatt i de mest ekstreme tilfellene.
Men nå er det altså nok. Jødene i Judea vil ikke mer. «Det er ikke til å leve med at soldater og sivile skal leve helt ubeskyttet, og at de skal være dømt til å lide skade, og at det som skulle være en avskrekkende styrke blir tvunget til å finne seg i å bli ydmyket på denne måten,» skrev de i en møteinnkalling.
«Vi nekter å bli kanonføde,» sier lederen for et av lokalsamfunnene. «Det er på tide at regjeringen får gjort noe som slår tilbake denne terroren på veiene. Det kan ikke fortsette med at jøder på vei hjem skal være som ender på en tivoli-skytebane. Nå må det utvises en resolutt handling, og innbyggernes trygghetsfølelse må gjenetableres.»
Han sa at de som bor i området på ingen måte kommer til å ignorere situasjonen og fortsette som før. «Vi akter ikke å leve med brannbomber og steiner i sju år slik som de gjorde sør i landet.» Dette var en direkte referanse til den lange tiden det tok å få på banen en skikkelig aksjon mot Kassam-rakettene fra Gaza. «Folk er redde for å gå ut av husene sine nå,» sa han videre, ifølge IsraelNationalNews.
Det som må til nå, er en dramatisk endring. Det hjelper ikke med kosmetikk her. Mer soldater op bakken, og steinkasterne må fjernes fra veiene. Konfrontasjonen med dem må skje inne i landsbyene og ikke på veien.
To jødiske jenter og tre israelske arabere ble lettere skadd av steinkastere da de kjørte på motorvei 60 mellom Neveh Daniel og Jerusalem. Veien ble stengt etter hendelsen, men åpnet igjen etter kort tid.